Hopp til innhold
Sametinget i Karasjok
Foto: Kjell Harald Sæther / Privat

Sámediggi - Sametinget

Oppsummert

Varraseamos ođđasat Sámedikki guoski áššiin.

  • Sii leat ohcan barggu Sámedikki gulahallanhoavdan

    Ovccis leat ohccan barggu Norgga Sámedikki gulahallanhoavdan, earet eará Johan Vasara (Bb) ja Inger Elin Utsi.

    Ohccit leat:

    Beaivválaš jođiheaddji Mikkel Sibe (25). Son jođiha Universitas aviissa.

    Okta ohcci lea čiegus.

    Eilert Sundt (59), gulahallanráđđeaddi Hammerfeastta gielddas.

    Hanne Holmgren Lille (39), spesiálaráđđeaddi Romssas.

    Dan Robert Larsen (62), NRK Sámi journalista Romssas.

    Astrid Krogh (40), gulahallanráđđeaddi Áltás.

    Johan Vasara (35), ráđđeaddi Guovdageainnus.

    Inger Elin Utsi (48), seniorráđđeaddi Áltás.

    Oddgeir Isaksen (58), journalista Áltás.

    Johan Vasara på Kautokeino Aps valgvake.
    Foto: Nils John Porsanger / NRK
  • Kristin (25) kaller seg for «oppdrettssame»

    I sju år har Kristin Tvare stått i Sametingets valgmanntall. Som gjest i podkasten «Gozuid alde» forteller hun åpent at hun er litt usikker på om kan stå der.

    Da hun skrev seg inn som 18-åring krysset hun av «ja» på disse to kriteriene;

    1. Jeg føler meg som same
    2. Jeg har forelder som står/har stått i valgmanntallet

    Kristin gikk i samisk barnehage og var elev ved sameskolen i Tana, og der var hun en naturlig del av det samiske samfunnet. Alle vennene hennes snakket samisk, men hjemme snakket familien norsk.

    Hennes foreldre flyttet sørfra til Tana kommune da Kristin var liten, og selv har hun gransket i slekta si etter samiske aner. De har hun hittil ikke funnet.

    – Jeg lurer på om min nå avdøde far fant noe som jeg ikke har funnet, siden han kunne melde seg inn i samisk valgmanntall, sier Kristin.

    Hun er veldig klar på at hun ikke har løyet da hun meldte seg inn i valgmanntallet. Hun har svart ærlig, sier hun selv. Den samiske identiteten er sterk i henne.

    Kristin liker ikke at media skriver «samene mener at....».

    – Sápmi er så mangfoldig at man ikke kan snakke på vegne av et helt folk, mener hun.

    Plenumsleder i Sametinget, Tom Sottinen, har ansvar for valgmanntallet.

    På spørsmål om en som er skrevet inn i valgmanntallet kan strykes av dem, svarer han at han ikke kjenner til at folk har blitt strøket fra valgmanntallet.

    – Jeg kan ikke kommentere enkelttilfeller, men i følge Samelovens §2-6, så kan barn av dem som står eller har stått i valgmanntallet kreve seg innført i valgamanntallet, i tillegg til at man oppfatter seg sjøl som same, sier Sottinen.

    Dette er kriteriene som Sametinget følger.

    Plenumslederen oppfordrer folk å kontakte Sametinget hvis de er usikker på om de har gitt riktige opplysninger eller ikke. Den samme oppfordringen gjelder de som vurderer å melde seg inn.

    Kristin Tvare på sin side oppfordrer folk til å være ærlige når de melder seg inn i samisk valgmanntall.

    – Man bør være ærlig, og samtidig tenke over hva som føles riktig for en sjøl, sier Kristin.

  • Sámediggi almmustahttá samehets.no

    Les på norsk.

    Gaskavahko, cuoŋománu 24. beaivvi, de almmuhuvvo ođđa neahttasiidu: samehets.no, mii galgá doaibmat bagadussan mo raporteret ja váidit sámecielaheami.

    Neahttasiidu lea ovttasbargu Sámedikkiin ja Politiijadirektoráhtain, gos olmmoš sáhttá oažžut rávvagiid dan birra maid sáhtát dahkat iešguđet sámecielaheami dilálašvuođain maid vásihat. Dáppe gávnnat maiddái dieđuid das mii sámecielaheapmi lea, guoskevaš lágaid ja bálvalusaid gos gávnnat bagadusaid ja dieđuid.

    Dan čállá Sámediggi iežas neahttasiidduin. Cuoŋomanu 24. beaivvi lea Sámedikkis almmustahttin.

  • Oppfordrer til boikott av sametingsvalget

    Til sommeren gjennomføres det nyvalg til Sametinget på finsk side. Valget fra i høst ble underkjent, fordi valgkomiteen fjernet flere personer fra Sametingets valgmanntallet før valget i høst.

    Professor Rauna Kuokkanen ved Lappi universitet oppfordrer til boikott av sametingsvalget på finsk side, som må gjennomføres på nytt til sommeren.

    – Ikke stem ved valget eller still opp som kandidat ved valget. Det er en måte å vise styrende organer med den finske stat i spissen, at vi ikke godtar at den finske stat og rettsapparatet blander seg inn i saker som angår oss samer, skriver Kuokkanen i en kronikk publisert i avisa Ávvir.

    Sametingspolitikere på finsk side er ikke enig i at boikott av valget er rett vei å gå.

    – Meget god og treffende analyse av Rauna Kuokkanen i denne saken, men jeg ønsker at folk stiller opp og stemmer ved valget. Det er vår måte å vise at vi bryr oss om samiske saker, sier sametingsordfører Piritta Näkkäläjärvi ved Sametinget på finsk side.

    Näkkäläjärvi får støtte fra flere andre sametingsrepresentanter som ikke ønsker noen boikott av sommerens nyvalg.

    – Vi må heller støtte opp om valget, for Sametinget er eneste måte å nå ut med våre samiske saker og utfordringer, sier sametingsrepresentant Asko Länsman.

  • Krever garanti fra statsministeren

    Statsminister Jonas Gahr Støre må garantere at staten ikke bryter menneskerettighetene igjen. Det vil sametingspresident Silje Karine Muotka kreve på møtet med statsmininsteren i dag.

    Statsministeren og sametingspresidenten møtes for å snakke om statens brudd på menneskerettigheter og opppfølgingen av Fosen-saken.

    Sametingspresidenten vil presentere flere forslag.
    Her er forslagene presidenten legger på bordet i dag:

    • Garanti for at staten ikke bryter menneskerettighetene i fremtiden

    • Uavhengig gransking av Fosen-saken

    Felles arbeidsgruppe mellom staten og Sametinget som ser hva som kan sikre at det menneskerettigheter ikke brytes i

    Endre retningslinjer for forhåndstiltredelse, slik at eiendom ikke kan tas i bruk før rettslige avklaringer er gjort. Forhåndstiltredelse ble gitt til utbyggerne i Fosen-saken.

    • Rettshjelp til samiske rettighetshavere

    Sametinget vil ha mulighet til å ha en fast ordning for å forbedre dialogen med Stortinget i samiske saker og politiske vedtak som berører samer.

    Bedre rutiner for konsultasjoner. I dag har regjering og offentlige myndigheter plikt til å konsultere Sametinget og samiske interesser i saker som berører samer. Målet med konsultasjoner er å komme til enighet. Men i dag er det stor uenighet mellom regjeringen og Sametinget om hvilke saker som skal konsulteres. Sametinget mener regjeringen har brutt plikten flere ganger, blant annet i beslutningen om elektrifisering av Melkøya og kraftpakken i Finnmark.

    Ny Fosensak i Vest-Finnmark
    Sametingspresidenten er engstelig for at det allerede er en ny Fosen-sak i Norge. Flere reinbeitedistrikter, som Fiettár og Fála, vurderer å gå rettens vei for å stoppe utbyggingen av 420-linja fra Skáidi til Hammerfest. Dette vil også bli tatt opp på møtet med statsministeren i dag.

    På vegne av statsministeren uttaler statssekretær Kristoffer Thoner at møtet med sametingspresidenten er viktig for å ha god dialog for å styrke tilliten mellom myndighetene og den samiske befolkningen, for å unngå liknende situasjoner i fremtiden.

    Statsminister Støre og sametingspresident Muotka inne i plenumssalen på Sametinget
    Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRK

Korte nyheter

  • Bođii 65:in turn EM:as

    Les på norsk.

    Peder Funderud Skogvang bođii 65:in dán jagi turn Eurohpá-meašttirgilvvuin Riminis Itálias.

    Dan čállet Norges Gymnastikk- og Turnforbund iežaset neahttasiidduin.

    Pederis ledje moadde boasttuvuođa, mat dagahedje ahte ii šaddan dat buoremus gilvu dán vuoro, čállá searvi. Almmáiolbmuid junior ja senior gilvvut leat miessemánu 24. beaivvi rájes gitta 28. beaivái.

  • Háliidit priváhta dearvvašvuođafálaldaga Áltái

    Álttá Bargiidbellodat, Guovddášbellodat ja Gurutbellodat lea bargagoahtán oččodit priváhta dearvvašvuođafálaldaga, Aleris bokte.

    Dát ii soabat ráđđehusa strategiijain. Ráđđehus áiggošii uhcit priváhta dearvvašvuođabálvalusaid.

    – Buot buoremus livčče dieđusge jos mis livčče almmolaš dearvvašvuođafálaldat mii nagoda buohkaid dikšut, muhto nu ii leat. Álbmoga bálvalusat leat buot deháleamos, ja mun sávan dat duohtandahkko, dadjá Álttá Bargiidbellodaga Ole Steinar Østlyngen, ja čujuha priváhta dearvvašvuođafálaldahkii.

    Altaposten muitalii áššis vuosttažin.

    Ráđđehusas eai ge doarjjo dán barggu.

    – Geavahit resurssaid hukset priváhta fálaldaga, ii atte buoret dikšofálaldaga álbmogii. Dušše sidjiide geain lea ráđđi máksit iežas lupmas, čállá Dearvvašvuođa- ja fuolahusdepartemeantta stáhtačálli Karl Kristian Bekeng e-poasttas NRK:i.

    Kantar iskos čájeha ahte gávccis logi olbmos háliidit priváhta ja almmolaš buohcciviesuide eanet ovttasbarggu, čoavdin dihtii dearvvašvuođabálvalusa hástalusaid, muitala Anita Tunold, Aleris hálddašeaddji direktevra.

    Ii ge leat vuos mearriduvvon ahte Aleris ásahuvvo Álttá gildii.

    – Jus mii áigot ásahit fálaldaga ođđa báikái, de fertet mii ásahit fálaldaga mas lea buorre dássi, ja ahte dat lea ekonomalaččat gánnáhahtti. Dat leat min prinsihpat, beroškeahttá gosa mii galgat, dadjá Tunold.