Reindrift

Norske reinsdyr får ikke besøke Russland

I en pressemelding torsdag skriver Landbruksdirektoratet at det er slutt på ulovlige besøk i Russland for norske reinsdyr.

– Det er strengt forbudt også for reinsdyr å krysse grensen til Russland. Landbruksdirektoratet oppgraderer nå grensegjerdet for å hindre ulovlig grensepassering, skriver de.

Videre skriver de at både mennesker og reinsdyr må ha papirene i orden for å krysse den norsk-russiske grensen.

– Det er derfor bygget et 150 kilometer langt gjerde for å holde norske reinsdyr på norsk side av grensen. Deler av grensegjerdet er fra 1954 og er nå modent for utskifting, skriver Landbrukdsdirektoratet.

Ifølge dem har 42 norske reinsdyr hittil i år krysset grensen og beitet i en nasjonalpark på russisk side.

Alle ble slaktet da de kom tilbake til Norge.

Russiske myndigheter krever omtrent 50.000 kroner for hvert dyr som har beitet på deres side av grensen.

Norgga beale bohccot guhtton Ruoššas

Orohaga 5a ja 5c Mátta-Várjjat gielddas leat 40 bohcco guokte mánu guhtton Ruoššabeale rája Báhčaveaji Álbmotmeahcci bealde. Dál ovddida Ruošša buhtadusgáibádusa go Norgga bohccot leat Ruoššas guhton, ja buhtadusgáibádus sáhttá šaddat 47 millijovnna kruvnnu, čállá iFinnmark áviisa.

Diibmá juovlamánu 9.beaivve vuhtte Báhčaveaji Álbmotmeahcci bargit Ruoššabeale rája 12 bohcco Rajakoski-Nihkkel mohtorjohtolaga guoras, mii lea justa Báhčaveaji rája badjel Mátta-Várjjagis. Lohku lassánii loahpas, ja lohke 40 bohcco boahtán Finnmárkkus Ruššii.

Pasvik National Nature Reserve direktevra, Natalia Polikarpova muitala ahte bohccuin ii leat lohpi guohttut dien sajis gos oidne Norgga bohccuid guohtumin, ja dan geažil leat sii meroštallan ja bidjan buhtadusgáibádusa.

– Mii leat sádden gáibádusa ja leat vuordimin vástádusa Norgga bealde, nu lohká direktevra Polikarpova.

Son muitala vel ahte lea guktui beliid duohken digaštallat mo loahpalaš buhtadus šaddá, sii eai leat vel gullan maide Eanandoallodirektoráhtas.

Eanandoallodirektoráhtas dieđihit ahte luomu geažil eai leat vel šaddan meannudit ášši, muhto lea čielggas ahte fertejit čoahkkinastit vai besset čielggadit buhtadusgáibádusa.

Beahcevai orohaga ovdaolmmoš Egil Kalliainen muitala ahte juovlamánus 2022 rasttildedje 9 bohcco rájá badjel

– Eará bohccot leat ovdalaččas leamašan juo doppe. Muhtin ráje bohccot leat 2019 juo rasttildan rájá, muhto pandemiija ja geopolitihka dihte eai leat bohccot beassan Norgga beallai fas, muitala Egil Kalliainen

Sandra Borch på reindriftslandsmøtet: – Det er veldig engasjerende og givende

Loga sámegillii dás.

Landbruks- og matminister Sandra Borch deltok på landsmøtet arrangert av Norske Reindriftsamers Landsforbund i Kautokeino og uttrykte begeistring over engasjementet og potensialet i reindriftsnæringen.

Som både landbruks- og matminister og reindriftsminister har hun fått innsikt i næringens utfordringer og muligheter:

– Det å ha lært å kjenne reindrifta i min tid som statsråd har vært veldig spennende og ikke minst veldig givende, sier Borch til NRK.

Areal- og rovdyrkonflikter var viktige temaer på møtet, og Borch lover å ta med seg innspillene fra reindrifta til regjeringen.

Hun understreket også betydningen av å følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport som skal behandles i Stortinget.

– Vi må jo selvfølgelig også i regjeringen følge opp med tiltak, og det skal vi gjøre, sier Borch.

Fosen-reineier om OED beklagelse: – På tide

Reindriftsutøvere fra Fovsen njaarke reinbeitesidtrikt har også møtt statsråd Terje Aasland (Ap) i dag.

– Det stemmer at Aasland beklaget for at det er et pågående menneskerettighetsbrudd. Det synes jeg var på tide, og det er veldig bra, sier Terje Haugen.

Han er leder for nord-gruppen i Fovsen njaarke reinbeitedistrikt.

Haugen påpeker likevel at dette har tatt lang tid.

– Samtidig synes jeg det er noe spesielt at det tok så lang tid, og at Oslos gater nærmest måtte fylles til randen med folk for at de skulle komme med en beklagelse, sier han til NRK.

Boazodollui 200 miljovnna - boazodoallu muhtin muddui duhtavaš

Stáhta ja Norgga Boazosápmelaččaid Riikasearvi (NBR) vuolláičálle ikte ođđa boazodoallošiehtadusa. 200 miljovnna ruvnnu juolluda stáhta boazodoalloealáhusa doaimmaide, mii lea 20 miljovnna ruvnnu eanet go dálá šiehtadusas.

NBR lei dáhtton ođđa šiehtadussii lagabui 60 miljovnna eanet go dan maid ožžo.

– Mii leat muhtun muddui duđavaččat dainna ekonomalaš osiin šiehtadusas. Leimmet gal dáhtton stuorát lassidoarjaga boazodolliide go leat ožžon lassi goluid haddegoargŋuma ja ovddit dálvvi roasu geažil, muhto dan mii eat ožžon, lohká NBR jođiheaddji Inge Even Danielsen.

Dieid goluide lei NBR dáhtton stáhtas 16 miljovnna lassidoarjaga.

– Dainna mainna leat hui duđavačča lea ahte Ráđđehus mieđiha ođasmahttigoahtit boazodoallolága. Eanadoallo- ja biebmodepartemeanta álggaha dál ollislaš láhkaođasmahttima, muitala Danielsen.
Muđuid leat bealit soahpan lasihit ruđaid sierra njuolggadoarjja ortnegiidda, mat galggašedje nannet boazodoalliid ja orohagaid dietnasa ja bargodili. Ruhta lea maid várrejuvvon prošektii, mainna lea áigumuš hehttet rasisma boazodolliid vuostá. Stáhta lea maid mieđihan geahčadišgoahtit mo boazodoallu ferte heivehit iežas doaimmaid dálkkádatnuppástuvvama geažil.

Eanadoallo- ja biebmoministtar Sandra Borch lea maid hui duđavaš šiehtadusain.

– Illudan go nie stuorra ekonomalaš rámma lea várrejuvvon boazodollui. Šiehtadusain nannet mii erenoamážit daid boazodolliid geat ellet boazodoaluin, lohká Borch.

Les på norsk.