Eirik Jensen i historisk ankesak: Litt flere frifinnelser i jurysaker

Jurymedlemmer er like flinke som fagdommere til å avsløre løgn, viser forskning. Tidligere forsvarsadvokat Geir Lippestad mener forsvarernes rolle blir viktigere når «vanlige folk» skal avgjøre spørsmålet om skyld.

Eirik Jensen

MØTES IGJEN: Eirik Jensen (t.h.) og Gjermund Cappelen veksler blikk på tiltalebenken i Oslo tingrett. Tirsdag møtes de igjen i samme sal når ankesaken kommer opp.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Jensen-saken er den siste som går med jury etter at Stortinget vedtok å oppheve den 130 år gamle ordningen.

Lagmannsretten opplyser til NRK at det er flere jurysaker denne høsten, men at Jensen-saken, som begynner tirsdag, er den eneste som varer ut i 2019.

Det store spørsmålet i saken er om Jensen og hans forsvarere greier å så nok tvil blant juryens 10 medlemmer til at Jensen kan frifinnes.

En kort oppsummering av en komplisert sak.

Dette bør du vite om Eirik Jensen-saken

Knusende dom

Etter den knusende dommen på 21 års fengsel i tingretten sa strafferettsekspert Alf Petter Høgberg til NRK at Jensens muligheter kan være bedre i lagmannsretten. Nylig uttalte jussprofessor Mads Andenæs til NTB at han tror Jensens sjanser er «50-50».

Per J. Jordal ledet det regjeringsoppnevnte juryutvalget, som skulle vurdere om juryordningen burde videreføres.

Ett av funnene var at juryen frikjenner litt oftere.

– Vi fant en liten overvekt av frifinnelser i saker med jury i forhold til meddomsrett. Det kan tyde på at juryen håndterer beviskravet strengere. Den fløyen jeg tilhørte mente det talte i favør av juryen, fordi det gir en økt rettssikkerhet og kan hindre justismord. Men jeg vil samtidig påpeke at det var marginale forskjeller, sier Jordal til NRK.

En meddomsrett er satt sammen av vanlige folk (også kalt lekdommere) og fagdommere.

Per Jordal og justisminister Knut Storberget i 2011

LEVERTE JURYUTVALGETS RAPPORT: Utvalgsleder Per Jordal (t.h.) i lovutvalget som har vurdert juryordningens fremtid, leverer sin utredning til justisminister Knut Storberget (Ap) i juni 2011.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– Trodde vi visste mer

Jordal ønsket å beholde juryordningen, men ville at juryen skulle begrunne til avgjørelse skriftlig. En slik ordning har de i Danmark.

Den andre fløyen i juryutvalget ville erstatte juryen med en utvidet meddomsrett, med to fagdommere og fem lekdommere. Det var denne ordningen som til slutt ble vedtatt av Stortinget.

– Det er få spørsmål det har vært synset så uendelig mye rundt, men der vi fortsatt vet veldig lite. Det overrasket meg, for jeg trodde vi visste mer enn vi visste. Det har vært gjort lite forskning på dette fordi juryrommet per definisjon er veldig lukket, sier Jordal.

– Hva mener du har vært synsing?

– Som for eksempel at juryen er mer forutinntatt enn fagdommerne, og at noen sterke personer i en jury dominerer. Om dette stemmer, vet vi lite om.

Lippestad: – Troverdighet blir viktigere

Tidligere forsvarsadvokat Geir Lippestad har prosedert en rekke saker for juryer, både drapssaker og andre saker.

– Jeg tror advokaten har et større handlingsrom når det gjelder å snakke til en jury, enn når det gjelder å snakke til et panel hvor fagfolkene er i flertall. Man vil se en annen type vitneføring, det er det ingen tvil om.

Lippestad mener forsvarerne bør fokusere ekstra mye på temaene troverdighet og sympati når de vurderer hvordan saken skal presenteres for juryen.

Geir Lippestad

Tidligere forsvarsadvokat Geir Lippestad mener dynamikken i rettssalen blir annerledes når saken skal presenteres for en jury.

Foto: Lars Erik Skrefsrud / NRK

– Det er klart at rommet for det er større, enn når man kun forholder seg til fagfolk som har erfaring og juridisk kunnskap, og som har sittet og hørt på «spillet» i retten mange ganger før, sier Lippestad til NRK.

På spørsmål om rettens aktører også bør snakke på en annen måte til en jury, påpeker Lippestad at det er «utrolig viktig» at jurymedlemmene får med seg det advokatene mener avgjørende.

– Det er også svært viktig at der man har vitner som advokatene mener er til ugunst for saken, at det blir så uklart som mulig.

Hvem kan avsløre en løgn?

I retten har Eirik Jensen og Gjermund Cappelen fortalt to forskjellige historier.

Minst en av dem må snakke usant.

I lagmannsretten kommer juryen til å bestå av 12 personer, seks kvinner og seks menn, uten juridisk utdanning. 10 av disse skal til slutt ta stilling til skyldspørsmålet, to er varamedlemmer. Disse velges ut av en gruppe på 18 personer. Seks av disse kan «skytes ut» av aktor og forsvarer.

Dommer og sorenskriver Jon Høyland

UNDERSØKTE FORSKNING PÅ LØGN: Dommer og sorenskriver Jon Høyland.

Foto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix

Borgarting lagmannsrett opplyser at lagrettelisten ikke utleveres før saken starter, men at lagrettemedlemmenes sammensetning (kjønn, alder, yrke) vil gjøres kjent i åpen rett.

Pensjonert sorenskriver Jon Høyland har gått gjennom undersøkelser som er gjort av folks evne til å avsløre løgn.

– Det er gjort laboratorieundersøkelser i USA der folk skal ta stilling til om utsagn er sannhet eller løgn. Dommere, politifolk, husmødre og studenter scorer omtrent likt med omkring 50 prosent treff. Det blir omtrent som å kaste terning, sier Høyland til NRK.

To grupper skilte seg ut

Han påpeker samtidig at to grupper skilte seg ut som litt bedre, med om lag 60 prosent treff: Spesialutdannede i Secret service og langtidsinnsatte i fengsler. En hypotese er at de har trent opp en evne til å skille løgn og sannhet, forteller Høyland.

– Men når det gjelder fagdommere og lekdommere, har de like bra grunnlag til å vurdere sant eller usant.

Høyland er uenig med Jordal, og er glad juryordningen avvikles og erstattes av en meddomsrett, med både fagdommere og meddommere fra allmennheten.

– Fagdommere har trolig bedre ferdigheter i å lede diskusjonen og få de andre med på en grundig bevisanalyse, særlig i en stor sak. Samtidig er faren for uheldig påvirkning redusert ved at en meddomsrett i lagmannsretten har fem lekdommere og bare to fagdommere, sier Høyland.

Eirik Jensen Tingrett mandag.

Eirik Jensen ble dømt til 21 års fengsel i rettssaken i Oslo tingrett i fjor.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Skal bruke sin livserfaring

Før juryen trekker seg tilbake, leser dommeren opp en rettsbelæring. Der er det en standardtekst om vurdering av bevis. I den heter det blant annet at det skal foretas «en fri bevisvurdering», og at det i norsk rett er «ingen spesielle regler om selve bevisvurderingen».

Prosedyrer i rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen

Også Jensens forsvarer John Christian Elden satt i juryutvalget. Han var blant dem som var for å bevare juryordningen.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

«Det enkelte lagrettemedlem vurderer de bevis som er fremlagt, og hvordan det enkelte bevis skal vektlegges. I denne vurderingen bruker det enkelte lagrettemedlem sin livserfaring og menneskekunnskap.»

Jordal mener hovedpoenget på mange måter kommer i siste setning av belæringen.

– Lekdommerne bidrar ut fra sine erfaringer, som gjerne er andre enn fagdommerne sine, og som til tider kan være vel så nyttige for å vurdere hva som er sant eller usant, sier Jordal.

– Et underkommunisert poeng her, er at den samme påminnelsen kunne vært brukt i hver sak overfor fagdommerne, for vi har ikke noe annet, og mer faglig å støtte oss på ved bevisvurderingen, enn vår livserfaring og menneskekunnskap. Men den er altså mer ensartet blant fagdommerne, med de fallgruver det kan gi, sier Jordal.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger