Hele Jensen-saken behandles på nytt: Dette blir annerledes fra tingretten

18. september 2017 ble den tidligere politimannen Eirik Jensen dømt til lovens strengeste straff, 21 års fengsel, etter en rettssak som strakte seg over nesten fem måneder.

Tingretten mente Jensen var skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til innførsel av 13,9 tonn hasj. Gjermund Cappelen fikk en dom på 15 års fengsel for grov korrupsjon og innførsel av 16,7 tonn hasj.

Jensen anket skyldspørsmålet, mens Cappelen anket straffutmålingen. Tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett.

En av de viktigste forskjellene fra forrige rettsrunde er at skyldspørsmålet nå avgjøres av en jury, men det er ikke det eneste som er nytt: Nye aktører, nye vitner og eventuelle endringer i forklaringer kan bli avgjørende for utfallet av saken.

– Litt trangere plass

Verken Jensens forsvarer John Christian Elden eller Spesialenheten for politisaker ønsker å kommentere hva som blir de største endringene med behandlingen i lagmannsretten. Statsadvokat Lars Erik Alfheim, som fører saken mot Cappelen, sier mye blir likt fra hans side.

– Presentasjonsformen blir nok også ganske tilsvarende – og vi er i samme sal som sist, selv om det nok blir litt trangere plass på grunn av lagrettens plassering der de tiltalte sitter.

Av praktiske hensyn kommer ankebehandlingen i lagmannsretten til å gå i rettssal 250 i Oslo tingrett, den samme salen som ble brukt i forrige rettsrunde.

Tidlinje: Dette har skjedd i Eirik Jensen-saken

Skjermet jury

Når saken etter planen er ferdig i februar neste år, er det fem kvinner og fem menn uten juridisk bakgrunn som skal svare ja eller nei på spørsmålet om Jensen er skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til Cappelens hasjsmugling.

Ettersom juryordningen egentlig er avskaffet, blir Jensen-kjennelsen den siste som avsies av en jury her til lands.

Mye av rettssakens første dag vil gå med til å velge disse ti personene som skal avgjøre Jensens skjebne, ut fra en lagretteliste på 18 personer (12 velges ut, men to er vara).

Borgarting lagmannsrett opplyser at de etter en samlet vurdering ikke offentliggjør lagrettelisten før ankeforhandlingen starter. Først da blir juryens sammensetning (kjønn, alder, yrke) kjent. Det er heller ikke lov å filme/fotografere jurymedlemmene før, under og etter forhandlingene.

Juryen tar bare stilling til om tiltalte er skyldig eller ikke etter tiltalen. Minst sju av medlemmene må stemme ja for at tiltalte skal dømmes på hvert enkelt tiltalepunkt.

Rådslagningen og stemmegivningen i lagretten er hemmelig, og det gis heller ingen begrunnelse for svarene. Når lagretten er kommet tilbake i rettssalen, leser ordføreren (valgt av de ti jurymedlemmene) opp det enkelte spørsmål og deretter lagrettens svar.

Hvis tiltalte er kjent skyldig og kjennelsen er godtatt av retten, skal spørsmålet om straff avgjøres. Da deltar fire av lagrettens medlemmer (ordføreren og tre til) sammen med fagdommerne. De tre blir tatt ut ved loddtrekning.

Fagdommere kan overprøve

Dersom juryen svarer nei på skyldspørsmålet, og de tre fagdommerne mener tiltalte «utvilsomt er skyldig», kan de enstemmig beslutte at saken skal behandles på ny for andre dommere. Ny sak settes da som meddomsrett (ikke jury).

Hvis juryen svarer ja på skyldspørsmålet, men fagdommerne finner at det ikke er funnet tilstrekkelig bevis for tiltaltes skyld, kan retten beslutte kjennelsen settes til side, og at saken må behandles på med andre dommere. Det kreves da ikke enstemmighet blant fagdommerne, men alminnelig flertall (2 av 3 fagdommere).

Forklaringene

Perioden 30. august til 20. september er satt av til Jensens forklaring. Jensen skal først forklare seg fritt, før han svarer på spørsmål fra Spesialenheten. NRK vet at formen på Jensens forklaring har vært et tema på et saksforberedende møte.

– Vi kommenterer ikke saksforberedende lukkede møter i lagmannsretten, men vil komme tilbake til alle spørsmål i åpen rett, skriver John Christian Elden i en e-post til NRK.

Etter Jensens forklaring overtar Gjermund Cappelen vitneboksen. Han skal ifølge fremdriftsplanen forklare seg frem til 18. oktober.

Gjermund Cappelens forsvarer Benedict de Vibe sier Cappelen har hørt på sin egen forklaring i tingretten for å forberede seg til ankesaken. Med bakgrunn i dette kommer han til å forsøke å gjøre noen mindre endringer i måten han svarer på.

– Han ser at han på enkelte punkter kunne vært mer utfyllende. Så synes han selv at det ble mye «ja»-svart, som en bekreftelse på noe som lå spørsmålet. Der vil han nok nå sørge for at det blir litt mer kjøtt på benet.

– Det er ikke noe vesentlig han glemte å si, men han har også fått noen små «aha-opplevelser», der han husker flere detaljer, sier de Vibe.

Nye vitner

I tingretten var over 100 vitner i vitneboksen. Mange vil gå igjen i tingretten.

Ifølge VG har Jensens forsvarere alene innkalt 50 vitner til ankesaken. Blant disse er det noen nye ansikter:

• Kripos-sjef Ketil Haukaas.

  

Som NRK tidligere har omtalt, mottok Kripos i 2011 et tips fra en dømt narkotikasmugler om at Eirik Jensen beskyttet Gjermund Cappelens hasjvirksomhet. Kripos skal ha lagt vekk tipset.

Hasjsmugleren vitnet i tingretten.

Kripos ble også tipset i 2010 av Gunnar Evertsen og Hilmar Bertheussen, som ble dømt for amfetaminsmugling i den kjente «Flydroppsaken».

De mistenkte at Gjermund Cappelen var informant for politiet og at han hadde tystet på dem. Eirik Jensens navn skal ikke ha blitt nevnt.

– Opplysningene var ikke relevante for denne saken til Eirik Jensen og Gjermund Cappelen, har Kripos-sjef Ketil Haukaas uttalt til NRK.

Varslene politiet fikk om Eirik Jensen

Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg

• Tidligere politispaner Johnny Brenna.

  

Brenna hadde Eirik Jensen som sjef i to perioder på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet. Brenna har også vært krimekspert på TV2.

– Eirik Jensen var en dyktig feltarbeider som behersket de kriminelle kodene, men mindre opptatt av administrasjon, sa Brenna til NTB 6. januar i fjor.

• Knut Holen.

Holen var nestsjef på narkotikaseksjonen da Jensen jobbet der på begynnelsen av 90-tallet. Ble senere assisterende Kripos-sjef.

– Han utmerket seg på en positiv måte. Hvis jeg kommer i vitneboksen, vil jeg fortelle om de positive erfaringene jeg hadde med ham, sier Holen til VG.

• Kåre Stølen.

  

Stølen er politistasjonssjef på Grønland politistasjon, og var Eirik Jensens sjef på Uropatruljen fra 1987 til 1990.

• Per Asle Rustad.

Tidligere krimjournalist og forfatter. Har skrevet boken «Blodig brorskap – på innsiden av Oslos gjenger», der Eirik Jensen var en sentral kilde. Jobbet som journalist for Dagbladet under tingrettssaken.

– Jeg kan ikke se at Eirik Jensen, slik jeg kjenner ham, har et forbrytersk forsett uttalte han til TV 2 i 2014.

Nye aktører

Tingrettsdommer Kim Heger var rettens administrator i forrige runde, og gjorde seg bemerket med sine skarpe og tørrvittige kommentarer.

Ikke minst var han svært pågående under Jensens forklaringer på sms-er om solkrem og godt vær.

Saken i lagmannsretten skal ledes av lagdommer Kristel Heyerdahl. Hun får med seg lagdommerne Jørgen Brunsvig og Steingrim Bull.

I aktoratet erstattes Kristine Schilling av Spesialenhetens leder Jan Egil Presthus, mens Thomas Randby kommer inn for Arild Holden blant forsvarerne til Jensen.

Kristine Schilling ble i fjor utnevnt til tingrettsdommer ved Heggen og Frøland tingrett i Mysen.

Cappelen har begynt soningen

Etter dommen i tingretten har Eirik Jensen fortsatt vært en fri mann. Siden saken hans er anket, er ikke dommen rettskraftig.

Dermed har Jensen kunnet delta på både boksignering før julerushet i fjor, og som tilskuer under boksestevnet The Homecoming i Arendal i februar.

Gjermund Cappelen har sittet fengslet på Ila i Bærum siden dommen falt, noe han synes «smaker av forskjellsbehandling». Cappelen kan imidlertid se lyst på at han i desember allerede vil ha sonet fem år av den kommende dommen.