Her er snubletrådene for 22. juli-minnestedet

Naboene går nå rettens veg for å få stoppet det planlagte nasjonale minnestedet på Sørbråten og har engasjert advokat Harald Stabell.

• Naboer vil gå rettens veg for å stanse 22. juli-minnestedet på Sørbråten
• Naboer vil ikke ha minnesmerke

Delen av det planlagte minnestedet etter 22. juli som skal ligge på Sørbråten, en odde ved Utøya, ble først rost av nasjonal og internasjonal presse og kunstkjennere.

I den senere tid har det fått hard medfart fra kritikere. Pårørende har vært på banen for å få sine barns navn fjernet fra minnesmerket, og geologer har tvilt på at prosjektet er gjennomførbart.

Fagorganet Koro (Kunst i offentlige rom) hevder likevel at de har full kontroll. Statsbygg er i gang med arbeidet med reguleringsplanen.

– Første gangs behandling vil antakelig skje i april. Så vil planen ligge ute til offentlig ettersyn i seks uker, sier Jørn Mortensen, som er leder i Koros kunstutvalg for det planlagte nasjonale minnestedet på Sørbråten, samt det midlertidige og det permanente minnestedet i Regjeringskvartalet.

Seks mulige snubletråder

Til høsten vil det være en annengangs behandling før sluttbehandling i kommunestyret i Hole kommune.

– Høringsinstanser som fylkesmann, fylkeskommune og Statens vegvesen vil også motta forslaget, sier han.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har bestilt minnestedet og ønsker det ferdig til den 22. juli 2015, fire år etter at den fatale terrorhandlingen fant sted.

Det finnes derimot flere snubletråder som må nøstes opp før man kan sette første spadetak i jorda for minnestedet ved Utøya.

1. Det har gått for fort

Noe av kritikken fra de pårørende har gått ut på at alt går så fort, og at de vil sørge i fred over det de har mistet.

– Minnestedet skal stå ferdig om litt over ett år, Koros Jørn Mortensen?

– Vi jobber med 22. juli 2015 som åpningsdato for minnestedet på Sørbråten og det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet. Skulle det komme hindre i veien som gjør dette vanskelig forholder vi oss til det og blir i så fall nødt til å melde dette til vår oppdragsgiver, sier han.

2. Jordsmonnet smuldrer bort

Geologer har reagert på jordsmonnet på Sørbråten og mener stedet er fullstendig uegnet til monumentale fasader. Mortensen sier at dette ikke kommer som noen overraskelse.

– Både kunstutvalget og kunstneren har vært på Sørbråten en rekke ganger og er godt kjent med den type sandsten av sedimentær art som er i området. Utfordringen er skjæreflaten. Dette har kunstneren tatt høyde for i sitt forslag, sier Mortensen.

I den opprinnelige konseptbeskrivelsen forklarer kunstneren:

«Alle overflatene som har offentlig tilgang får en finish som bevarer materialets naturlige kvaliteter, steinen i kuttet får en skinnende, reflekterende finish. Navnene skal sandblåses inn i steinen og fylles med edelt metall.»

• Les hele kunstnerens konseptbeskrivelse her

Nå forklarer Mortensen at det finnes flere alternative løsninger for den svenske kunstneren Jonas Dahlbergs vinnerutkast:

• Slipt, blank betong støpt utenpå såret i landskapet.
• Cortenplater (en spesiell type stål) som kan legges utenpå kuttet.
• En oppbygging av en stenbekledning i natursten.

– Vi snakker om en erfaren og profesjonell kunstner som selvfølgelig har gitt oss alternativer til hvordan dette skal gjøres. Han har også satt av en del av budsjettet for behandling av disse bergflatene. Det er fremdeles vanskelig å si hvordan man skal gjøre det, fordi vi ikke vet nøyaktig hvor porøst det er. Derfor må det gjøres prøveboringer ikke bare ett sted men flere, fordi det er stor grad av variasjon når det gjelder tetthet og porøsitet, sier Mortensen.

3. Kan medføre trafikkproblemer

Noe av nabokritikken har gått ut på at minnestedet vil bli en turistattraksjon som fører til bekymring for trafikksikkerheten.

– Minnestedet kommer til å føre med seg mye trafikk. Prosjektet har i stor grad blitt en kunstkonkurranse, og det kommer til å trekke mange flere enn de berørte hit. Vi er redde for at det kan skje trafikkulykker her og det er ikke gang- og sykkelvei langs Utstrandaveien, sier Jeanette Kristin Larsen i Utstranda Vel til Ringblad.no.

Koro har forsøkt å gjøre en analyser av dette, men sier det blir basert på spekulasjoner.

– Vi mener det vil være størst trafikalt trykk rundt den 22. juli hvert år. Men denne dagen vil også AUF åpne øya Utøya for etterlatte og familier, og dermed blir det vanskelig å spå hvor stor trafikken vil bli på Sørbråten. Spørsmålet knyttet til trafikk og avviklingen av denne er for øvrig et anliggende kommunestyret i Hole vurderte da de behandlet forslaget om å legge minnestedet på Sørbråten, sier Mortensen.

4. Pårørende har ikke blitt spurt

Flere pårørende sier at de ikke vil ha sine barns navn gravert inn i steinen i vannkanalen som kunstneren har planlagt. De føler seg overkjørt over at ting blir bestemt over hodene på dem.

• Mor vil stoppe Utøya-minnesmerke
• Flere etterlatte vil trekke barnas navn fra det nasjonale minnestedet

– De etterlatte som ønsker å anonymisere sine kjære skal selvfølgelig få lov til det. Det har ligget i kortene hele tiden, og kom først til uttrykk i rapporten som styringsgruppen for minnesteder etter 22. juli presenterte våren 2012. Som del av dette prosjektet vil vi ta kontakt med alle de berørte for å be om tillatelse til å bruke navnene, sier Jørn Mortensen, og fortsetter:

– Det har for øvrig vært naturlig og faktisk redelig å vente med denne kontakten til nå som vi vet hvilket design minnestedet vil få. Nå har vi noe konkret å vise de etterlatte, og jeg tror det vil bli lettere å ta stilling til spørsmålet.

5. Kan påvirke vannkvaliteten

Anleggsarbeid gjort i fjorden kan påvirke vannkvaliteten i området. Tyrifjorden er drikkevannskilde til hele Asker kommune samt deler av Bærum, opplyser daglig leder i Asker og Bærum Vannverk IKS, Kristine Grünert.

Hun vil ikke spekulere i hvordan et slikt arbeid vil påvirke drikkevannskvaliteten, men avventer å se hvordan eventuelle planer blir.

– Vi vil følge med for å vite hva som skjer. Men mesteparten av det som skjer i dette området har betydning for oss, sier hun til NRK.

6. Har dårlig tid

Øivind Holm, miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Buskerud, mener at mye må på plass før minnesmonumentet kan realiseres.

– Kommunen har varslet at en reguleringsplan tidligst kan være ferdig i høst, så for å holde fremdriften som er tenkt, må man skjære i kollen allerede i sommer. Da må kommunen gi dispensasjon fra sitt eget forbud mot inngrep i strandsonen, forteller han.

Et større konsekvensarbeid må også gjøres før en så omfattende dispensasjon kan gis.

– Skal dette gjøres i sommer, har man dårlig tid, sier han.

Holm forteller at Fylkesmannen blant annet vil sikre at arbeidet gjøres på en måte som begrenser mulig forurensing i området.

– Vi fungerer som høringsinstans og vil stille krav til at man setter inn nødvendige tiltak for å hindre forurensning til vann og luft ved slikt arbeid. Og at dette gjøres på en tid på sommeren hvor det vil gjøre minst skade.

Jørn Mortensen ønsker ikke å kommentere punktene fem og seks spesifikt overfor NRK.