Matias Faldbakken og Snøhetta-gründer valgt til å tegne 22. juli-minnested

Det nye minnesmerket skal ligge ved inngangspartiet i det nye regjeringskvartalet på Johan Nygaardsvolds plass.

Det er det statlige organet Kunst i offentlige rom (KORO) som er ansvarlig for all kunst som skal inn i det nye regjeringskvartalet.

Konkurransen om å lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet fikk inn 220 søknader. Nå har juryen besluttet hvilke ti kandidater som skal lage skisseforslag til minnestedet.

Blant kandidatene som skal levere sitt forslag er det flere store navn innen arkitektur og kunst.

Blant andre arkitekt og grunnlegger av Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, forfatter og billedkunster Matias Faldbakken og arkitektene Beate Hølmebakk og Per Tamsen som utformet det nåværende minnestedet på Utøya.

Sender kandidatene på 22. juli-program

Tidligere har det stormet rundt «Memory Wound» som ble utpekt til permanent minnested på Sørbråten ved Tyrifjorden. Vinnerforslaget møtte stor motstand fra naboer og berørte, og ble til slutt skrinlagt.

Arbeidet med minnestedet i Regjeringskvartalet blir dermed en omfattende prosess, med involvering fra alle berørte parter. Prosjektet har heller ingen sluttdato.

– En forutsetning for oppdraget er at prosessen for minnestedet får lov å ta den tiden det tar. Tid er en forutsetning for god involvering, sier prosjektleder i KORO, Mari Magnus.

Allerede neste uke skal de ti som er plukket ut gjennom et tredagers 22. juli-program.

– Programmet innebærer besøk til 22. juli- senteret, Utøya og regjeringskvartalet, og møter med etterlatte og overlevende etter terrorangrepene, støttegruppen 22. juli, AUF, ansatte i departementene, og relevante fagfolk, sier Magnus.

– Vanskelig oppgave

De 220 som var med i konkurransen måtte vise til tidligere arbeider og sende inn et motivasjonsbrev.

Beate Hølmebakk er en av arkitektene bak minnestedet som i dag er på Utøya.

– Problemstillingene knyttet til oppgaven er komplekse og det var meningsfullt å arbeide med å forstå og gi form til det som var vanskelig. Derfor søkte vi også denne gangen.

Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen peker på at det er en ære å bli valgt.

– Det er en vanskelig oppgave. Vi tenker at å finne en sensibel tilnærming, respektfull, men samtidig tydelig og sterk, vil kreve mye av oss. Samtidig gir det oss muligheten til å forme et sted hvor en kan bearbeide en kollektiv sorg, langt inn i fremtiden.

– Viser at KORO har lært

Leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland er fornøyd med arbeidet om minnested så langt.

– KORO viser tydelig at de har lært av tidligere prosesser og opptrer inkluderende overfor alle parter, sier hun.

– Hva er viktig for dere når det gjelder nytt minnested?

– Det er først og fremst viktig at det blir et verdig sted. Navnene på alle de drepte må komme tydelig frem. Det er viktig at det kommer frem i minnestedet at terroren på Utøya og mot Regjeringskvartalet var ett og samme politiske angrep.

– Minnestedet bør ikke ha en tidsfrist for når det skal stå ferdig, slik som før. Støttegruppen mener det er viktig at et tidspress ikke går utover kvaliteten på gjennomføringen av alle prosesser. Minnestedet bør være et sted for refleksjon og et sted som kan inspirere til håp for framtiden, sier Røyneland.