Hopp til innhold

Matias Faldbakken og Snøhetta-gründer valgt til å tegne 22. juli-minnested

10 kandidater er valgt av en jury til å tegne minnested etter 22. juli. Nå skal alle gjennom et program hvor de blant annet får møte overlevende.

Minnemarkering i Regjeringskvartalet

Det midlertidige minnestedet i Regjeringskvartalet består av en vegg med de 77 ofrenes navn og alder. Det midlertidige minnestedet i regjeringskvartalet skal bli stående inntil det permanente er på plass.

Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Det nye minnesmerket skal ligge ved inngangspartiet i det nye regjeringskvartalet på Johan Nygaardsvolds plass.

Det er det statlige organet Kunst i offentlige rom (KORO) som er ansvarlig for all kunst som skal inn i det nye regjeringskvartalet.

Konkurransen om å lage det nasjonale minnestedet etter 22. juli i regjeringskvartalet fikk inn 220 søknader. Nå har juryen besluttet hvilke ti kandidater som skal lage skisseforslag til minnestedet.

Blant kandidatene som skal levere sitt forslag er det flere store navn innen arkitektur og kunst.

Blant andre arkitekt og grunnlegger av Snøhetta, Kjetil Trædal Thorsen, forfatter og billedkunster Matias Faldbakken og arkitektene Beate Hølmebakk og Per Tamsen som utformet det nåværende minnestedet på Utøya.

Sender kandidatene på 22. juli-program

Tidligere har det stormet rundt «Memory Wound» som ble utpekt til permanent minnested på Sørbråten ved Tyrifjorden. Vinnerforslaget møtte stor motstand fra naboer og berørte, og ble til slutt skrinlagt.

Illustrasjonsbilde av Utøya kuttet i to

«Memory Wound» var det opprinnelige vinnerforslaget på Sørbråten.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Arbeidet med minnestedet i Regjeringskvartalet blir dermed en omfattende prosess, med involvering fra alle berørte parter. Prosjektet har heller ingen sluttdato.

En forutsetning for oppdraget er at prosessen for minnestedet får lov å ta den tiden det tar. Tid er en forutsetning for god involvering, sier prosjektleder i KORO, Mari Magnus.

Allerede neste uke skal de ti som er plukket ut gjennom et tredagers 22. juli-program.

Programmet innebærer besøk til 22. juli- senteret, Utøya og regjeringskvartalet, og møter med etterlatte og overlevende etter terrorangrepene, støttegruppen 22. juli, AUF, ansatte i departementene, og relevante fagfolk, sier Magnus.

– Vanskelig oppgave

De 220 som var med i konkurransen måtte vise til tidligere arbeider og sende inn et motivasjonsbrev.

Beate Hølmebakk er en av arkitektene bak minnestedet som i dag er på Utøya.

Problemstillingene knyttet til oppgaven er komplekse og det var meningsfullt å arbeide med å forstå og gi form til det som var vanskelig. Derfor søkte vi også denne gangen.

Deler av minnesmerket ved Utøya ved Tyrifjorden står under vann.

Minnestedet på Utøya.

Foto: Reidar Westberg / Privat

Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen peker på at det er en ære å bli valgt.

Det er en vanskelig oppgave. Vi tenker at å finne en sensibel tilnærming, respektfull, men samtidig tydelig og sterk, vil kreve mye av oss. Samtidig gir det oss muligheten til å forme et sted hvor en kan bearbeide en kollektiv sorg, langt inn i fremtiden.

Kjetil Trædal Thorsen, Snøhetta arkitekter

Snøhetta-grunnlegger Kjetil Trædal Thorsen.

Foto: Petter Sommer / NRK

Viser at KORO har lært

Leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland er fornøyd med arbeidet om minnested så langt.

KORO viser tydelig at de har lært av tidligere prosesser og opptrer inkluderende overfor alle parter, sier hun.

Lisbeth Røyneland er leiar for støttegruppa etter 22. juli-hendingane og mista dottera Synne i terroråtaket på Utøya.

Leder for Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, Lisbeth Røyneland.

Hva er viktig for dere når det gjelder nytt minnested?

Det er først og fremst viktig at det blir et verdig sted. Navnene på alle de drepte må komme tydelig frem. Det er viktig at det kommer frem i minnestedet at terroren på Utøya og mot Regjeringskvartalet var ett og samme politiske angrep.

Minnestedet bør ikke ha en tidsfrist for når det skal stå ferdig, slik som før. Støttegruppen mener det er viktig at et tidspress ikke går utover kvaliteten på gjennomføringen av alle prosesser. Minnestedet bør være et sted for refleksjon og et sted som kan inspirere til håp for framtiden, sier Røyneland.

Kulturstrøm

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober