Hopp til innhold

Mor vil stoppe Utøya-minnesmerke

Familien til Utøya-offeret Sharidyn Svebakk Bøhn reagerer på at den avdøde datterens navn dukker opp på stadig nye minnesmerker. – Statlig overkjøring, sier moren.

Minnesmerke Utøya

Vanessa Svebakk mistet sin datter Sharidyn under terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Hun har ikke blitt spurt om det er greit at navnet på hennes datter dukker opp på denne planlagte minnetavlen på Sørbråten.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn

Sharidyn Meegan Ngahiwi Svebakk-Bøhn ble det yngste offeret for terroren på Utøya. Hun ble bare 14 år gammel.

Foto: PRIVAT / SCANPIX NORWAY

– Vi har ufrivillig måttet være med på at bildet og navnet hennes blir brukt i alle sammenhenger, til og med i bøker, men nå har vi fått nok. Setter vi ikke en stopper for dette nå så kan snart hvem som helst misbruke vår datters navn. Ingen skal få lov til å tjene penger på vår datters død, og vi vil heller ikke ha navnet hennes på et minnesmerke, sier Vanessa Svebakk.

Hun og familien mistet sin 14 år gamle datter Sharidyn Svebakk Bøhn på Utøya 22. juli 2011. Nå tar familien til orde for å stoppe det planlagte minnesmerket på Sørbråten. De har gitt NRK tillatelse til å trykke navn og bilde av datteren i denne artikkelen, men mener altså at nok er nok utover det som allerede er.

– Staten har ikke spurt oss

På en odde på landsiden like nord for Utøya camping ønsker den svenske kunstneren Jonas Dahlberg å lage et fysisk kutt i fjellmassen, for å hedre de omkomne på Utøya. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten. Det liker ikke Vanessa Svebakk.

– Vi har aldri blitt spurt om lov til å bruke vår datters navn på nok et minnesmerke. Vi opplever det som statlig overkjøring og lite demokratisk. Vi synes det er veldig dårlig gjort, sier Vanessa Svebakk.

Familien har det siste året vært på jordomseiling. Da de kom hjem for to uker siden fikk de det planlagte minnesmerket nærmest «tredd nedover hodet», sier hun.

– Vi har sjekket med flere familier som sier at de heller ikke har fått tilsendt informasjon. Staten har bedt om to minnesmerker, men de burde ha gitt mer informasjon til de pårørende om hva som skal skje, sier hun.

For mange minnesmerker

I tillegg til å mene at prosessen har gått for fort, synes Svebakk at det begynner å bli for mange minnesmerker over de drepte på Utøya.

– Hvorfor i alle dager skal vi ha to minnesmerker? Hvorfor skal det skje så fort? De skal starte gravingen etter påske, men hva er det som haster slik? Vi er her fortsatt om to-tre år, la oss få sørge i fred over det vi har mistet, sier hun til NRK.

Vanessa Svebakk og Odd Roger Bøhn

Vanessa Svebakk og Odd Roger Bøhn føler seg overkjørt av staten når det gjelder bruken av deres avdøde datters navn på minnesmerket over de drepte på Utøya den 22. juli 2011.

Foto: Tordis Gauteplass / NRK

Hun finner det helt absurd og ramser opp:

– Vi har et minnesmerke på New Zealand der dattera vår ble født, vi har en gravplass å gå til og vi har 22. juli-minnesmerke i Drammen til ære for tre jenter fra dette området, sier hun, og fortsetter:

– AUF la sine planer for et minnesmerke på Utøya. I tillegg skal vi nå ha et i Regjeringskvartalet og et på Sørbråten med navn. Min datter befant seg aldri hverken i Regjeringskvartalet eller på Sørbråten. Så hvorfor skal vi ha et minnesmerke der? Det opprører oss veldig.

Hun sier at familien under rettssaken ble anerkjent for å representere datteren sin, men at dette tydeligvis ikke gjelder lengre.

– Vi er fremdeles etterlatte. Også når det gjelder bruken av hennes navn. Det er flere enn meg som finner dette minnesmerket hårreisende.

– Kan du forstå at det norske samfunnet ønsker et slikt minnesmerke, og har lyst til å hedre de avdøde etter 22. juli?

– Selvfølgelig kan jeg forstå det. Vi møter det norske folk hver dag. Men da kan man heller ha et minnesmerke som er til ære for alle som er berørt uten å måtte bruke min datters navn. Det vil være mer passende for det norske folk. Datteren vår er ikke allemannseie.

Svein Bjørkås, KORO

Svein Bjørkås er direktør i KORO. Han sier de ikke vil legge noen sten til byrden for de etterlatte etter 22. juli.

Foto: NRK

Ikke fått slike signaler tidligere

Direktør i Kunst i offentlige rom (KORO), Svein Bjørkås, sier at dette er første gang han hører om noen etterlatte som motsier seg at navn på de døde skal havne på minnesmerket.

– Det har vært masse kontakt og informasjon mellom representantene og de etterlatte. Mange har ulike følelsesmessige forhold til disse minnestedene, det må vi regne med. Men, vi har ikke fått noen signaler i denne retning tidligere, sier han.

– Har dere spurt hver familie om å få bruke disse navnene på et minnesmerke?

– Vi har kontakt med alle de etterlatte gjennom representanter, blant annet Støtteforeningen og AUF. Vi håper de videreformidler våre beskjeder, sier han og legger til:

– Det finnes noen ting som bare er private anliggende og noen som er et større samfunnsmessige anliggende. Denne saken har vært behandlet ut ifra hvordan det norske samfunn kan hedre de personene det gjelder. Men om noen motsetter seg det, så må de meddele det til oss, og så skal vi selvfølgelig lytte, sier han.

– Vi er ikke medlem av den nasjonal støttegruppen, og vi er ikke den eneste familien som mistet noen på Utøya som ikke er medlem her. Så dette finner jeg ganske arrogant, sier Vanessa Svebakk.

Positivt med negative reaksjoner

Bjørkås sier det er positivt at også negative reaksjoner kommer frem nå.

– Dette er en vanskelig sak for alle. Ingen kan bli forundret over at etterlatte har sterke følelser rundt alt som gjelder dette, sier han.

– Foreldrene stiller spørsmål om det er lov til å bruke navn på barn under 18 år på denne måten om de motsetter seg det?

– Det er en helt ny problemstilling. Vi vil undersøke hva vi kan og ikke kan gjøre. Dette gjelder ikke bare det juridiske. Vi er ikke ute etter å gjøre det verre for noen. Det vi gjør er å gjennomføre et oppdrag vi har fått av den norske regjering. De har så langt ikke hatt det som noen problemstilling at noen ikke ønsker å ha navn på sine pårørende, sier han og fortsetter:

– Betingelsen har vært at alle de som har vært rammet skal få sine navn representert på disse minnestedene.

Vil ha stjerne fremfor navn

Vanessa Svebakk sier at inntil staten føler behov for å be henne om lov til å bruke datterens navn på flere minnesmerker, så kan de sette en stjerne der navnet hennes skulle ha stått.

– Vi ønsker at hun skal hedres, og vi ønske at man skal huske navnet hennes, men vi ønsker ikke at staten skal bruke navnet hennes når de finner det for godt.

Minnesmerke Utøya

Det planlagte minnesmerket over omkomne på Utøya.

Foto: Jonas Dahlberg Studio / NTB scanpix

Kulturstrøm

  • Artisten Tom Verlaine er død

    Artisten Tom Verlaine døde lørdag etter en kort tid med sykdom. Han ble 73 år gammel, skriver New York Times.

    Verlaine var trolig mest kjent som frontsanger, gitarist og låtskriver i bandet Television og albumet «Marquee Moon». Bandet brøt opp i 1978 før de samlet seg igjen i 1992. Samme år var bandet gjester i NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S.

    Verlaine hadde også en solokarriere.

    Han skrev blant annet sangen "Kingdom Come" på David Bowies ikoniske album Scary Monsters fra 1980.

    Hans egentlig navn er Thomas Miller, men tok artistnavnet Tom Verlaine inspirert av den franske poeten Paul Verlaine, skriver The Guardian.

    ifølge NTB står han på 56. plass på Rolling Stone magasins liste over de 100 beste gitarister gjennom tidene.

    Artist Tom Verlaine og bandet Television var gjester hos NRK i TV-programmet Gundersen & Grønlund A/S i 1992.
Lørdag 28. januar døde Tom Verlaine, 73 år gammel.
    Foto: Fra NRK-programmet Gundersen & Grønlund A/S
  • Vixen Awards: Julie Lorentzen ble årets influencer

    Prisutdelingen Vixen Awards 2022 gikk i kveld av stabelen. Her samlet landets største influensere seg for å hylle hverandre med glitter og glans.

    Stemningen var tidlig satt da programleder Alexandra Joner begynte showet med å vitse om alt fra bransjens mange samlivsbrudd til aktuelle hendelser fra det siste
    året:

    – Jeg ville jo skrive en vits om Atle Antonsen, men den vitsen ble for mørk til å være med her, sa hun til en blanding av latter og sjokkerte ansikter fra salen.

    I salen var også prinsesse Märtha Louise til stede, som fikk være vitne til at datteren Leah Isadora Behn vant prisen for årets beautyinfluencer for andre år på rad. Takketalen rettet hun mellom annet mot å tørre å «legge ut ting» uten å bry seg om hva andre tenker:

    – Og en ting jeg har tenkt veldig mye på i det siste, er sånn bare å – sorry, mamma! – å gi faen i hva noen har å si.

    Kveldens kanskje mest prestisjefulle pris, «Årets Influenser», gikk til Julie Lorentzen. Hun var ikke til stede under utdelingen, men den tydelig rørte kona Camilla Lorentzen mottok prisen på hennes vegner.

    Mot slutten av showet ble det også klart at Juryens Hederspris gikk til Emilie Nereng. Denne prisen deles ikke ut hvert år.

    Her er vinnerne i alle kategoriene:

    * Mote: Jenny Skavlan

    * Beauty: Leah Isadora Behn

    * Helse: Wasim Zahid

    * Sport og trening: Magnus Midtbø

    * Reiseliv: Julie Valsø

    * Underholdning: Johanne Massey

    * Livsstil: Julie Lorentzen

    * Interiør, bolig og uterom: Mads Clemmetsen

    * Mat: August og Martin

    * Bærekraft: Hanne Lene Dahlgren

    * Gullpenn: Frida Marie Grande

    * Sterke mening: Kaveh Rashidi

    * Forbilde: Morten Marius Skau

    * Stjerneskudd: David Mokel

    * Business: Fæbrik

    * Folkets favoritt: Jørgine Massa Vasstrand

    * Årets influencer: Julie Lorentzen

    * Juryens hederspris: Emilie Nereng

    Emilie Nereng vant Juryens Hederspris under Vixen Awards 2022.
    Foto: Lise Åserud / NTB
  • Dataangriperne bak Amedia-hackingen stanset av FBI

    FBI, US Secret Service, Europol, politiet i Tyskland og Nederland har vært i spissen for en skjult operasjon hvor de har infiltrert infrastrukturen til Hive ransomware. Også Oslo politidistrikt og Kripos har deltatt i dette samarbeidet, opplyser politiet i en pressemelding.

    – Oslo politidistrikt har det siste året, i samarbeid med Kripos, etterforsket løsepengeangrep rettet mot ulike virksomheter i Norge. Infrastruktur tilknyttet HIVE er antatt å ha vært benyttet ved flere av disse angrepene, sier Erik T. Hansen, politiadvokat ved avsnitt for finansiell cyberkriminalitet i Oslo politidistrikt.