Mor vil stoppe Utøya-minnesmerke

– Vi har ufrivillig måttet være med på at bildet og navnet hennes blir brukt i alle sammenhenger, til og med i bøker, men nå har vi fått nok. Setter vi ikke en stopper for dette nå så kan snart hvem som helst misbruke vår datters navn. Ingen skal få lov til å tjene penger på vår datters død, og vi vil heller ikke ha navnet hennes på et minnesmerke, sier Vanessa Svebakk.

Hun og familien mistet sin 14 år gamle datter Sharidyn Svebakk Bøhn på Utøya 22. juli 2011. Nå tar familien til orde for å stoppe det planlagte minnesmerket på Sørbråten. De har gitt NRK tillatelse til å trykke navn og bilde av datteren i denne artikkelen, men mener altså at nok er nok utover det som allerede er.

– Staten har ikke spurt oss

På en odde på landsiden like nord for Utøya camping ønsker den svenske kunstneren Jonas Dahlberg å lage et fysisk kutt i fjellmassen, for å hedre de omkomne på Utøya. Navnene på de omkomne skal trykkes på den ene kuttflaten. Det liker ikke Vanessa Svebakk.

• Les: Kutt i naturen ved Utøya blir 22. juli-minnested

– Vi har aldri blitt spurt om lov til å bruke vår datters navn på nok et minnesmerke. Vi opplever det som statlig overkjøring og lite demokratisk. Vi synes det er veldig dårlig gjort, sier Vanessa Svebakk.

Familien har det siste året vært på jordomseiling. Da de kom hjem for to uker siden fikk de det planlagte minnesmerket nærmest «tredd nedover hodet», sier hun.

– Vi har sjekket med flere familier som sier at de heller ikke har fått tilsendt informasjon. Staten har bedt om to minnesmerker, men de burde ha gitt mer informasjon til de pårørende om hva som skal skje, sier hun.

For mange minnesmerker

I tillegg til å mene at prosessen har gått for fort, synes Svebakk at det begynner å bli for mange minnesmerker over de drepte på Utøya.

– Hvorfor i alle dager skal vi ha to minnesmerker? Hvorfor skal det skje så fort? De skal starte gravingen etter påske, men hva er det som haster slik? Vi er her fortsatt om to-tre år, la oss få sørge i fred over det vi har mistet, sier hun til NRK.

Hun finner det helt absurd og ramser opp:

– Vi har et minnesmerke på New Zealand der dattera vår ble født, vi har en gravplass å gå til og vi har 22. juli-minnesmerke i Drammen til ære for tre jenter fra dette området, sier hun, og fortsetter:

– AUF la sine planer for et minnesmerke på Utøya. I tillegg skal vi nå ha et i Regjeringskvartalet og et på Sørbråten med navn. Min datter befant seg aldri hverken i Regjeringskvartalet eller på Sørbråten. Så hvorfor skal vi ha et minnesmerke der? Det opprører oss veldig.

Hun sier at familien under rettssaken ble anerkjent for å representere datteren sin, men at dette tydeligvis ikke gjelder lengre.

– Vi er fremdeles etterlatte. Også når det gjelder bruken av hennes navn. Det er flere enn meg som finner dette minnesmerket hårreisende.

– Kan du forstå at det norske samfunnet ønsker et slikt minnesmerke, og har lyst til å hedre de avdøde etter 22. juli?

– Selvfølgelig kan jeg forstå det. Vi møter det norske folk hver dag. Men da kan man heller ha et minnesmerke som er til ære for alle som er berørt uten å måtte bruke min datters navn. Det vil være mer passende for det norske folk. Datteren vår er ikke allemannseie.

Ikke fått slike signaler tidligere

Direktør i Kunst i offentlige rom (KORO), Svein Bjørkås, sier at dette er første gang han hører om noen etterlatte som motsier seg at navn på de døde skal havne på minnesmerket.

– Det har vært masse kontakt og informasjon mellom representantene og de etterlatte. Mange har ulike følelsesmessige forhold til disse minnestedene, det må vi regne med. Men, vi har ikke fått noen signaler i denne retning tidligere, sier han.

– Har dere spurt hver familie om å få bruke disse navnene på et minnesmerke?

– Vi har kontakt med alle de etterlatte gjennom representanter, blant annet Støtteforeningen og AUF. Vi håper de videreformidler våre beskjeder, sier han og legger til:

– Det finnes noen ting som bare er private anliggende og noen som er et større samfunnsmessige anliggende. Denne saken har vært behandlet ut ifra hvordan det norske samfunn kan hedre de personene det gjelder. Men om noen motsetter seg det, så må de meddele det til oss, og så skal vi selvfølgelig lytte, sier han.

– Vi er ikke medlem av den nasjonal støttegruppen, og vi er ikke den eneste familien som mistet noen på Utøya som ikke er medlem her. Så dette finner jeg ganske arrogant, sier Vanessa Svebakk.

Positivt med negative reaksjoner

Bjørkås sier det er positivt at også negative reaksjoner kommer frem nå.

– Dette er en vanskelig sak for alle. Ingen kan bli forundret over at etterlatte har sterke følelser rundt alt som gjelder dette, sier han.

– Foreldrene stiller spørsmål om det er lov til å bruke navn på barn under 18 år på denne måten om de motsetter seg det?

– Det er en helt ny problemstilling. Vi vil undersøke hva vi kan og ikke kan gjøre. Dette gjelder ikke bare det juridiske. Vi er ikke ute etter å gjøre det verre for noen. Det vi gjør er å gjennomføre et oppdrag vi har fått av den norske regjering. De har så langt ikke hatt det som noen problemstilling at noen ikke ønsker å ha navn på sine pårørende, sier han og fortsetter:

– Betingelsen har vært at alle de som har vært rammet skal få sine navn representert på disse minnestedene.

Vil ha stjerne fremfor navn

Vanessa Svebakk sier at inntil staten føler behov for å be henne om lov til å bruke datterens navn på flere minnesmerker, så kan de sette en stjerne der navnet hennes skulle ha stått.

– Vi ønsker at hun skal hedres, og vi ønske at man skal huske navnet hennes, men vi ønsker ikke at staten skal bruke navnet hennes når de finner det for godt.

• Les også: Naboer vil ikke ha minnesmerke