Rikmannen som lever i en science fiction-roman

Kjære lesere!

Overraskende for meg selv, har høsten 2023 blitt tiden for Store Biografier om Store Menn, ettersom jeg nå parallell-leser, eller -hører på, biografiene om Elon Musk og Robert Oppenheimer på lydbok.

Jeg har en klar favoritt blant de to mektige mennene.

Ellers har jeg plukket ut et Ukas ord vi alle har fått med oss, og jeg har hørt en podkast om en av USAs kuleste litterære gjenger, som kombinerer sladder og god research.

Sett fårikålen på kok og heng med!

Elon Musk er verdens rikeste mann, og en omdiskutert figur. Da jeg laget en quiz om Elon Musk nylig, manglet det ikke på fun facts og snåle historier å lage spørsmål om.

Så hvorfor handler han og sier som han gjør? Fra å utestenge journalister fra Twitter til å sende sin egen røde sportsbil ut i rommet, Musk er ofte i sentrum på godt og vondt.

For å bli kjent med mannen bak myten, har jeg kastet meg over biografien om ham av Walter Isaacson, som NRKs anmelder ga godt skussmål. Boka gikk rett inn på topp ti-lista, også i Norge.

Walter Isaacson har fått kritikk for ikke å ta tydeligere stilling i biografien om Elon Musk, men hans flue-på-veggen-perspektiv lar meg trekke mine egne konklusjoner.

Det første som skjer er at jeg får sympati for den unge Elon. Han er åpenbart et svært begavet barn, som lager oppfinnelser på kjøkkengulvet, men som ikke får den støtten han trenger.

Særlig faren, Errol, gjør livet surt for barna sine. Han sender dem på en type sørafrikansk skole som har hentet pedagogikken sin fra «Fluenes herre» og Elon får en del juling der.

Hjemme veksler faren mellom sjarmerende og demonisk. Ut av det blå kan han skjelle ut barna sine i timevis.

Musk har vært åpen om at han har Aspergers, noe som kan forklare en del av atferden hans. Tidlige tegn er at han ikke klarer å konsentrere seg på skolen, men forsvinner inn i sin egen verden. Han er også brå i sin omgang med klassekamerater, og er rask til å kalle dem dumme.

Men så finner Elon hjelp:

– Først da jeg begynte å lese bøker, begynte jeg å forstå folk rundt meg, hvordan de kommuniserer, har Musk forklart.

Quiz: Hvor mye kan du om Elon Musk?

Ta vår quiz her.

Som tenåring går Elon Musk inn i en eksistensiell krise. 14 år gammel søker han svar i Nietzsches tekster, men blir bare enda mer deprimert av det. (no shit)

Så oppdager Elon en bok som foregir å gi svar på livet, meningen og alt mulig. Douglas Adams' humoristiske science fiction-roman «Haikerens guide til galaksen» gir ham den perfekte blandingen av store spørsmål og tøysete humor.

I science fiction finner Elon Musk et hjem. Der står spørsmålet om menneskets plass i det store universet i sentrum, og lerretet er galaktisk.

Særlig Isaac Asimovs serie «The Foundation» blir viktig for Musk. Den handler om sammenbruddet av et intergalaktisk keiservelde. Heltene forsøker å starte sivilisasjonen på nytt, på ruinene av den gamle sivilisasjonen.

Senere skal Musk sende med eksemplarer av både «Haikerens guide til galaksen» og «The Foundation» i sin røde Tesla Roadster som han har sendt i bane rundt sola.

Når Elon Musk blir voksen, får egenskapene og interessene hans en mørkere undertone.

Både biografiforfatter Walter Isaacson og podkastserien Elon Musk: The Evening Rocket hevder at Musk fortsatt lever i den sci-fi-verdenen han søkte tilflukt i som barn.

Her er et menneske som egenhendig har tatt på seg oppdraget å gjøre mennesket til en interplanetarisk art!

Som voksen er Musk en solospiller som ikke tåler motstand. Han fortsetter vanen fra skolegården med å kalle folk for dumme, eller assholes.

Visjonene hans smaker av stormannsgalskap, og han krever det umulige av sine ansatte.

(Musk står i grell kontrast til Oppenheimer, som også var genial, men både hyggelig og god på samarbeid.)

Selv om Musk tar sterkt avstand fra sin far, bærer han noe av ham i seg. I likhet med Errol, går Elon til tider i det kjæresten Grimes kaller demon mode. Da går han i svart og oppfører seg som en bølle.

Biografien om Musk smaker i seg selv av science fiction. Elon har superkrefter: Enorm risikovilje, utholdenhet, intelligens, overtalelsesevner, visjoner og viljestyrke. Hans lekegrind er ikke bare hele verden, men hele solsystemet.

Medarbeidere sier Musk har evnen til å bøye verden til sin vilje. The force is strong with him, for å sitere et annet scifi-univers.

Men i likhet med Luke Skywalker, ligger farens mørke og lurer i ham. Hvor mye av Elon Musk er Luke, og hvor mye er Darth Vader?

Jeg beundrer Musks entreprenørskap, og tror verden trenger mennesker som tenker stort og annerledes. Men solospillere med stor makt og lav selvinnsikt – og ikke minst med demonmodus – bekymrer meg.

Demokratier har bygget inn såkalte checks and balances for å avgrense makta til de ulike aktørene i samfunnet.

Men hvem skal holde checks and balance på Elon Musk, som blir stadig mektigere?

Ikke alle science fiction-fortellinger handler om den samme tingen. Men to former for moral går ofte igjen:

1. Uansett hvilken planet eller galakse mennesket drar til, tar vi alltid med problemene våre dit.

2. Makt korrumperer, selv mennesker som ser på seg selv som frelsertyper.

Det virker ikke som at Elon Musk helt har fått med seg disse dimensjonene ved sjangeren han elsker så høyt.

Hva tenker du om Elon Musk? Svar i kommentarfeltet.

Sugen på mer Musk? Hør Arenas diskusjon om ham som populærkulturelt ikon, teknologientreprenør og utenrikspolitisk aktør.

Ukas ord

Ukas ord gir seg vel egentlig selv:

Trykk for skrapemodus

Skrap frem hele bildet

Det er ganske morsomt hvordan et ganske kjedelig ord plutselig får høynet verdi.

Vi snakker så klart om Høyres tidslinje over hva Erna visste om Sindre Finnes' maniske aksjehandel.

Tidslinja har blitt så omtalt at den har fått et eget liv. VGs Roar Hagen tegnet Erna Solberg som balanserte på slak (tids) linje, og noen har allerede rukket å brodere en rad med pupper på en linje (titslinje).

Så mye oppmerksomhet har tidslinja fått at Dagbladets Tom Stalsberg laget plakat på Facebook: JE SUIS TIDSLINJE.

Navnet til Solbergs ektemake har også gitt rom for ordspill, bare ved å snu på det: Finnes Sindre?

Ikke rart da at Politisk kvarters ellers stødige programleder Trond Lydersen nylig snublet og kalte ham Findre Sinnes.

Du får ikke mer ordspillmoro enn du lager sjøl.

Studentkullet som endret amerikansk litteratur

Det var en gang et universitet i Vermont kalt Bennington College.

Høsten 1982 innrulleres tre studenter med forfatterambisjoner.

Styrtrike Bret Easton Ellis kommer fra solrike California, med mørke Wayfarer-solbriller som varemerke. Han har med to kofferter: En inneholder et bokmanus, den andre er proppfull av drugs.

Jonathan Lethem er new yorker, vokst opp i et bohemsk hjem i den fattige delen av Brooklyn.

Donna Tartt er fra Mississippi og har en magnetisk utstråling, men er dypt hemmelighetsfull om bakgrunnen sin.

I løpet av de neste årene skal disse tre bli venner. De skal date, ta dop, krangle og bli uvenner. Sammen skal de lede an i en ny generasjon amerikanske forfattere.

Dette er setup-en for podkasten «Once Upon a Time at Bennington College».

Jeg kom over denne podkasten fra 2021 da jeg skulle anbefale Donna Tartts «Den hemmelige historien» i Åpen bok.

Boka er den beste campusromanen noensinne. Jeg leste den da jeg selv var student, og ble fullstendig henført.

Vi møter en liten gruppe greskstudenter på et college i New England. På første side får vi vite at de har drept en av medstudentene sine. Men hvorfor?

Selv om boka er fra 1992, er den fortsatt levende. Romanen fikk et oppsving i popularitet under koronaen og er kjernereferansen for dark academia, en litterær undersjanger og en estetikk på sosiale medier.

Det unike med «The Secret History» er at Tartt kombinerer elementer fra thrillersjangren, dannelsesromanen og greskstudier. Kritikere og lesere var fra seg av begeistring. Hvordan hadde den ukjente debutanten klart å mane fram en så original verden?

Når du hører podkasten «Once Upon a Time ...», faller denne beundringen med et plask.

Journalisten Lili Anolik har gjort grundig research. Hun avslører at «The Secret History» faktisk er en nøkkelroman, basert på ekte mennesker.

Inn i det amerikanske persongalleriet har Tartt mikset estetikken fra britiske «Brideshead Revisited», som hun nettopp hadde sett på TV.

Vi får høre intervjuer med «alle» bortsett fra Tartt selv, som har gått til sak mot podkasten.

Har du lest «Den hemmelige historien», er det en åpenbaring å høre personene vi kjenner fra boka snakke. Og Bret Easton Ellis er den mest sladrete av dem alle.

Etter den første skuffelsen over at Tartt ikke var et så originalt geni som jeg har antatt, stiger beundringen igjen.

For hva er egentlig en kreativ prosess?

Det handler ikke om å finne opp kruttet, men å bruke inspirasjon fra virkeligheten rundt seg, annen litteratur og populærkultur, og skape noe nytt av det.

Så Donna Tartt er tilbake på pidestallen for min del.

«Once Upon a Time ...» er nok for spesielt interesserte, for den går dypt i detaljene. Men liker du Donna Tartt og Bret Easton Ellis, er den en gavepakke, på én gang smart og sladrete, à la Gossip Girl.

Livet på Bennington College fremstår like outrert som bøkene til Ellis og Tartt, fra en tid da professorer og studenter pulte rundt og tok narkotika sammen.

Har du mer sans for Bret Easton Ellis enn Donna Tartt?

Jeg intervjuet Bret i 2011 om den vanvittige berømmelsen han opplevde som 21-åring, da han fortsatt var student på Bennington.

Vil du ha bokmerke?

Mine to toppeste av toppsjefer, kringkastingssjef Vibeke Fürst-Haugen og kulturminister Lubna Jaffery, var nylig i studio sammen og delte gode låter i Studio 2 sin programpost Platedaten.

Jeg ilte til og tilbød dem hvert sitt Bokbrevet-bokmerke, og se så glade de ble!

Vil du ha et bokmerke? Send meg en e-post. De første ti som svarer får ett i posten.

Kommentér

Mange har dannet seg et inntrykk av Elon Musk fra media og fra hans egen opptreden på Twitter. Nå slipper Walter Isaacson oss nærmere inn på mennesket Musk i sin biografi.

Hva tror du: Trenger vi folk som Elon Musk for å forbedre samfunnet?