Kontrollfrik og kaospilot

Dette er boka for deg som lurer på: Hvem er egentlig Elon Musk?

Spørsmålet er om du kommer til å like svaret.

Musk er naturligvis en av verdens mest omtalte personer de siste tiårene. Gründer, visjonær, en av verdens rikeste menn, Twitter-kranglefant.

Som primus motor i Tesla og SpaceX har han gjort sitt for å realisere drømmen om elektriske, miljø­vennlige og selv­kjørende biler og romreiser for å kolonisere Mars.

Walter Isaacson er en redaktør og historie­professor, som har bak seg en rekke med biografier om verdens­historiens store menn.

Det er vanskelig å tenke seg en bedre måte å fullføre serien Leonardo da Vinci, Albert Einstein, Steve Jobs på enn med nettopp Elon Musk.

Isaacson har fått en unik tilgang til Musk og hans verden over flere år. Risikoen er naturligvis at biografen da blir for tett knyttet og lager et for heroiserende bilde av ham.

Jeg synes ikke Isaacson går i den fellen.

Isaacson er riktignok forsiktig med å kritisere ham direkte, men han sier ifra når han synes Musk går altfor langt.

Ellers nøyer han seg med å la Musk utfolde seg i all sin prakt, og la leseren dømme.

De mange ansiktene til Musk

Ifølge hans nærmeste, som musiker og eks­partner Grimes, har Musk flere, klart forskjellige personligheter, som han kan skifte mellom på et blunk.

Han kan være ekstremt tøysete og fjollete, lire av seg dårlige ordspill og sitere gamle Monty Python-sketsjer.

Så er det den iskalde, hyper­rasjonelle ingeniør-personligheten, som setter ham i stand til å effektivisere prosesser og løse problemer.

Verst av alle er den personligheten som ganske enkelt blir kalt demonmodus. Da blir han mørk og dyster, grublende eller bent ut rasende.

Han kan skjelle ut ansatte, true med oppsigelse og stille helt urimelige krav, og så tilsynelatende ha glemt hele greia et par dager etterpå.

Musk minner kort sagt mest om et klassisk, romantisk geni, av typen Dr. Jekyll og Mr. Hyde, eller Sherlock Holmes.

Diagnosene sitter løst. Selv mener Musk han har Aspergers, en mild variant av autisme. Bipolar blir også nevnt som en mulighet.

Om dette stemmer, eller om hans eventuelle diagnoser mest tjener som en unnskyldning for den brutale oppførselen hans, er et ubesvart spørsmål.

«Stormannsgal» er en nærliggende karakteristikk, om det ikke var for at mannen faktisk gjennomfører de vanvittige prosjektene sine.

Det vil si, han tvinger sine ansatte til å gjennomføre dem, ofte mot håpløse tidsfrister, mot umulige odds.

Djengis Khan i et buddhistkloster

Musk har utviklet det han kaller «algoritmen», en prosess for å forenkle og forbedre produksjonen av maskiner, som biler eller raketter.

Et av prinsippene i algoritmen tilsier at du skal kutte ut så mange unødvendige deler som mulig, og helst litt mer.

Hvis du ikke etterpå må sette tilbake 20 prosent av det du kuttet, har du innledningsvis kuttet for lite.

Dette viser seg å være en fantastisk effektiv måte å produsere billigere maskiner på.

Men Musk har tilsynelatende ingen skrupler med å bruke den samme metoden på mennesker.

Å lese kapitlene om den nådeløse Musk i aksjon i kose- og komfortbedriften Twitter, er virkelig en oppvisning i kultur­kollisjon. Tenk Djengis Khan i et buddhistkloster.

Kaospilot på hjemmebane

Musk har en retorikk som kan høres svulstig ut. Han snakker gjerne og mye om mål som å gjøre mennesket til en multi­planetarisk art, å redde sivilisasjonen og menneskeheten.

I begynnelsen tenker Isaacson på dette som en salgs­pitsj, en typisk motivasjons­tale, helt til det lettere forundret går opp for ham at han faktisk tror på de ville planene sine selv.

Som alle helter har Musk en mørk forhistorie, en skapelses­historie, om du vil.

Oppveksten i Sør-Afrika var beintøff, med fysisk mobbing og regelrett juling på skolen.

Også når det gjelder det å få barn, setter Musk sitt eget liv inn i de riktig store fortellinger.

Han snakker gjerne og lenge om at det er viktig at folk fortsetter å formere seg, og at samfunnet er avhengig av at spesielt smarte mennesker får flere barn.

Jeg vil ikke engang prøve å gjenfortelle det villniset som er Musks nåværende familie, med ekser, nåværende kjæreste, venninner og elskerinner.

Han har rundt regnet ti barn, nesten alle er sønner, med forskjellige kvinner, unnfanget ved prøverør, som donor eller på gamlemåten.

Aldri kjedelig

Biografien «Elon Musk» er både velskrevet og høyst informativ.

Den eneste svakheten ved boken, slik jeg ser det, er at nærmere 800 sider i selskap med Elon Musk rett og slett er litt i meste laget.

Men kjedelig blir det aldri.