Hei på deg!
Kultur er ikke feltet det blir mest blest om i valgkampen, men rett før vi skal legge lappene i urnene har jeg funnet meg en hjertesak: Skolebibliotekene.
Du vil ikke tro hvor urettferdig fordelt bøker er i Norge, og det må vi gjøre noe med.
Jeg deler også et dikt om svaler og er misunnelig på en ny serie med pekebøker om zombier og drager.
Jeg skal ærlig innrømme at skolebibliotek ikke har vært på radaren min før. Hele temaet virket litt snork, men nå har jeg virkelig snudd!
Det begynte med at jeg engasjerte meg i nyhetene fra USA om at bøker fjernes fra amerikanske skolebibliotek. Foreldre klager på innhold som oppfattes som umoralsk, og bibliotekarene fortviler.
Hvordan var det i norske skoler, lurte jeg på. Det var ikke noe stress, viste deg seg. Så langt har jeg ikke funnet noen indikasjoner om sensur på innhold.
Problemet i norske skolebibliotek er et helt annet: Det er nemlig bingolotto hva slags tilbud de ulike skolene gir elevene sine.
Etter en ringerunde skjønner jeg at ordet «skolebibliotek» kan bety så mangt.
Det kan innebære moderne lokaler med putekrok, lesestunder og fulltidsansatt bibliotekar. Eller det kan bety en eske med bøker i en bunker, og en lærer som har en halvtime i uka til bibliotekarplikter.
Bibliotek er kultur, mens skole er utdanning. Man skulle tro skolebibliotek da ville være viktig som BÅDE kultur og utdanning, men ofte blir det verken-eller.
NRK Vestland har dokumentert den dårlige tilstanden på flere skolebibliotek i denne artikkelen.
La oss ta en liten solskinnshistorie fra Bergen til inspirasjon.
I Solheim nord i Årstad bydel sliter de med barnefattigdom og høyt skolefrafall.
Hjemme er det gjerne trangt og bråkete. I spørreundersøkelser om hva barn ønsket seg, svarte mange «et sted å være». Flere barn har foreldre fra land uten folkebibliotek, noen av dem er analfabeter.
Her trengte barna både et trygt sted å henge og, helt grunnleggende, å lære hva et bibliotek er.
Som del av satsingen i området har kommunen bidratt til utviklingen av Ny-Krohnborg skolebibliotek. Hva vil det si konkret?
Først kastet de ut gamle bøker med fake news, som at Venezuela er et rikt land og at Brad Pitt nettopp har blitt kjæreste med Jennifer Aniston.
De fikk kjøpt inn tegneserier, som er et viktig tilbud for barns leselyst. Til innredning skaffet de bruktmøbler, arkitekter åpnet opp rommet, valgte fine farger og god belysning. Bøkene står med omslaget ut og frister dem som går forbi.
Ny-Krohnborg bibliotek er ikke stort i areal, men det ble et sted barn vil være.
Brynjulf Jung Tjønn har vært på en massiv skoleturné med sin bok «Kvit norsk mann» og har sett litt av hvert. I en paneldebatt i vår trakk han fram nettopp Ny-Krohnborg bibliotek som et fabelaktig sted å møte barna.
Men et fint lokale er ikke nok. De har ansatt en bibliotekformidler på fulltid, 50 % som skolebibliotekar, 50 % som folkebibliotekar. Med sin kompetanse kan Mirjam Eiksund hjelpe barna å finne bøker som passer deres nivå og interesser.
Hun samarbeider med lærerne om temaene de har på timeplanen, så bøkene blir en fordypning av læringen på skolen.
For å få til dette, har flere aktører i kommunene slått seg sammen. De fordeler den økonomiske byrden og samler kunnskap til et felles løft. De søkte penger fra Nasjonalbiblioteket til utvikling, og slik fikk Ny-Krohnborg hjelp til sin makeover.
Men vil det vare?
Prøvetiden for det nye biblioteket i Bergen er snart over. Vil byråden være villig til å legge utgiftene inn i vanlig drift? Eller vil det fine bibliotektilbudet kun bli et kort blaff? Det gjenstår å se etter valget.
Tilfeldighetene råder
Vi løfter blikket. Nå som vi har hørt om det fine nye tilbudet på Ny-Krohnborg, unner vi alle barn å få et like fint skolebibliotek, ikke sant?
Det verste er at det er store forskjeller innad i kommunen.
En skolebibliotekar ved en annen bergensskole sier det ofte blir opp til hver enkelt rektor hvor bra skolebiblioteket blir. Hun har engasjert seg i mange år for at Bergen kommune skal innføre en minstestandard, men får ikke gjennomslag.
Når jeg ber bibliotekaren beskrive situasjonen i kommunen med ett ord, sukker hun og sier at hun må velge ett ord barn bruker ofte:
– Urettferdig. Det er skikkelig urettferdig.
Det samme hører jeg fra resten av landet. Tilfeldighetene råder. En ildsjel blant lærerne har gjerne påtatt seg ansvaret for skolebiblioteket. Så slutter ildsjelen i jobben, og dét var dét bibliotektilbudet.
Noen kommuner ruster opp, mens andre kutter i eksisterende tilbud. Det vesle skolebiblioteket Biblis Øystese ble kåret beste bibliotek i Vestland i 2022, mens velstående Bærum kommune kuttet nesten 7 millioner i skolebibliotektilbudet i fjor.
Finnes det argumenter mot et godt skolebibliotek?
Gevinster er høynet fokus, større ordforråd, bedre leseferdigheter, mer empati, mer kunnskap, og et fellesskap med andre som leser.
For oss voksne er situasjonen helt annerledes. Det finnes nemlig en nasjonal biblioteklov som sikrer nordmenn bred tilgang til bøker i hele landet – helt gratis.
Skal du bedømme om et land er demokratisk, er allmenn tilgang til rikholdige bibliotek en viktig pekepinn. Hvorfor lar vi da urettferdigheten råde for landets yngste borgere?
Jeg skal ikke fortelle deg hvem eller hva du skal stemme på. (Hvem som jobber for skolebibliotek varierer nok over hele fargeskalaen fra kommune til kommune.)
Men ingen kommer til å sette skolebibliotek i din kommune på dagsorden om du ikke gjør det selv.
Hvis du også ble engasjert av dette, har aksjonsgruppa for skolebibliotek en facebookside. Jeg fikk mange av kontaktene mine og info derfra.
Ettersom det ikke finnes noen fersk nasjonal statistikk på skolebibliotek, er jeg nysgjerrig på hvordan det er i din kommune. Fortell meg gjerne om det i kommentarfeltet nederst!
Ukas dikt
Omsider kom det litt varmt vær på Østlandet idet vi bladde om kalenderarket til september. Sommervarme i den første høstmåneden altså. Man kan bli forvirret av mindre.
Det blir sikkert også svalene, som lurer på når det egentlig er tid for å fly til Syden.
Terje Tørrisplass er skogsarbeider, bosatt i Hallingdal og poet. Han skriver dikt om naturen han opplever rundt seg, gjerne på tur med hunden sin Abak.
Jeg har fulgt ham siden debuten i 2010 og liker bøkene hans. Noen ganger deler Tørrisplass egne dikt på Facebook. Jeg har fått lov å dele ett her, helt eksklusivt.
Jeg synes det fanger fint denne perioden vi er i nå, i limbo mellom sommer og høst.
Sist i august
Svalene samla seg
på tråden mellom uthusa
herom dagen.
Såg ut som dei gjorde seg klar
for avreise
men dei er her enno.
Sveipar lågt ikring hovudet mitt
som om eg var ein klode
å øve tillit til
før floget over jordbogen.
Så eg sviv berre rundt
på tunet her no
i desse verdige dagar.
Monsterbra pekebok
Pekebøker er den første litteraturen små mennesker møter. Å sitte med et lite barn på fanget og peke på ku og gris og lære lydene deres sammen er superkoselig.
Men må pekebøkene være så realistiske?
Det spørsmålet stilte fantasyforfatter Siri Pettersen seg. Hun elsker mytiske vesener og syntes det var urettferdig at de ikke skal opptre i de minstes verden.
Pettersen tok skjea i egen hånd. I høst kom hun med en serie med fire pekebøker med eventyrlige, skrekkelige, fantastiske og magiske vesener.
Er det ikke litt skummelt med zombier og mumier for de bitte små, spør du kanskje.
Frykt ikke! Tegner H.L. Phoenix har sørget for å tegne de søteste tussene og trollene du kan tenke deg. Alle vi i kulturredaksjonen er nå misunnelige på dagens barn som får så kule pekebøker.
Men faller de i smak i målgruppa, da? Kollega Ola tok dem med hjem for å teste på sin 4-åring, og det ble vill jubel på barnerommet, som du ser.
Skal man først lære å stave, kan man like gjerne øve seg på «spøkelse» og «skjelett» som på «Siri ser sel».
Leser nå
For dem som savner oppdatering om Ringenes herre-prosjektet mitt, må jeg skylde på Oppenheimer. Ikke bare fant han opp atombomben, han stikker kjepper i hjulene for Tolkien-lesingen min.
Da jeg satte i gang med biografien om ham på lydbok i august, tok jeg ikke innover meg hvor mye tid 26,5 timer opplesning faktisk utgjør.
Selv om jeg var litt spydig mot Christopher Nolans filmatisering i et tidligere bokbrev, opplever jeg at filmen fungerer som en god støtte for å gi ansikt til de mange navnene jeg hører om i boka.
Jeg har fortsatt 13 timer igjen av «American Prometheus: The Triumph and Tragedy of J. Robert Oppenheimer» selv om jeg hører på hver kveld. Anklagene om kommunisme, som tar opp halvparten av filmen, har bare så vidt begynt, men jeg henger fjetret med.
Jeg merker at jeg savner noen å diskutere temaer fra boka med. Oppenheimer finner opp atombomben fordi han vil stoppe Hitler, og fordi han tror bombens grufullhet vil gjøre slutt på alle kriger.
Men Oppenheimers planer blir satt til side, og amerikanske politikere og militærledelse bruker oppfinnelsen hans til et våpenkappløp som vi fortsatt lever i.
Hvilket ansvar har vitenskapsfolk når det gjelder å utvikle våpen? Det er et sentralt spørsmål i boka.
På TV seg jeg stadig nyheter om opprustning og nye våpentyper i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina. Er all slik utvikling av det gode?
Har du lyst til å lese boka om Oppenheimer?
Altså har jeg to mammut-leseprosjekter på gang i høst. Mellom slagene leser jeg norske noveller og brygger på en teori om at dette er den beste novellehøsten på lenge. Det kommer jeg tilbake til.
Nå har jeg hatt ordet lenge her. Hva med deg?
Har du tips om gode bøker eller spørsmål om litteratur og bokbransjen? Send meg en e-post, da vel.
Jeg belønner noen innsendere med Bokbrevets bokmerke. Se så fint det gjør seg på en strand i Bulgaria, for eksempel!
Kommentér
Tilbake til hovedsaken: Hva slags erfaring har du med skolebibliotek der du bor? Er det et prioritert felt i din kommune?
Velkommen til dialog hos NRK. Siden du er pålogget andre NRK-tjenester så slipper du å logge inn på nytt her, men vi trenger ditt samtykke på våre brukervilkår for dialog på nett