Utfordrende Stjernekamp-kveld – dobbel 6-er til Bjørn Tomren

Så er enda en kveld i Stjernekamp unnagjort.

De ekstreme ytterpunktene latinopop og viser ble en krevende øvelse for flere av deltakerne, og til slutt var det Heidi Ruud Ellingsen som måtte forlate konkurransen.

Bjørn Tomren fortsetter sin marsj mot finalen med full pott for begge fremføringene. Han er smart i låtvalgene og vet å fremheve sine styrker uansett hva sjangeren er.

Carina Dahl gjorde også en solid figur og viser at hun har modnet enormt på kort tid. Alexandra er fremdeles den teknisk beste vokalisten i konkurransen, men trenger å finne litt mer særpreg inn mot de siste rundene.

Det tetner seg til og nå er det bare fire igjen! Neste uke er det semifinale, og klart for joik og duett. Vi sees!

LES: Heidi Ruud Ellingsen ute av Stjernekamp

Latinopop

1. Heidi Ruud Ellingsen: «Livin' la Vida Loca»

• Med: Ricky Martin (1999)
• Av: Draco Rosa, Desmond Child

Heidi Ruud Ellingsen har valgt seg latinpopens store flaggskip de siste 20 årene, nemlig Ricky Martins «Livin’ La Vida Loca».

Her handler det om å finne rytmen umiddelbart og da kan jo Ellingsens lange musikalerfaring hjelpe på. Hun går inn i rollen som forførerisk og mystisk sangerinne med stor selvfølgelighet.

Vokalen hennes har vel hatt bedre kvelder og selv om det er teknisk tilfredstillende er det litt lite særpreg over dette.

Da blir det fort litt pregløst og kjedelig, og det er jo en slags prestasjon med en såpass festlig låt. Absolutt ingen katastrofe, men et nummer som går raskt i glemmeboka.

2. Bjørn Tomren: «Bésame Mucho»

• Med: Consuelo Velázquez (1940, også inspirert av Beatles-versjonen fra 1962)
• Av: Consuelo Velázquez

Bjørn Tomren har selvsagt valgt en låt litt utenfor boksen, men «Bésame Mucho» er ikke akkurat noen fremmed bakgårdskatt i latinopop-sammenheng. Den er støvete, mørk og western-inspirert, med andre ord perfekt for Tomren.

Her viser han at man nok er sjanseløs hvis Polkabjørn først har bestemt seg for å synge deg i senk. Eller seng, alt ettersom.

Tomren har et så unikt uttrykk som gang etter gang bringer noe nytt til Stjernekamp-konseptet. Denne kledelig teatralske og intense fremførelsen er intet unntak.

Det er blytungt, beinhardt og ulikt alt annet i denne konkurransen. Nydelig!

3. Carina Dahl: «Don't Go Yet»

• Med: Camila Cabello (2021)
• Av: Camila Cabello, Eric Frederic, Mike Sabath, Scott Harris

Carina Dahls stemme er nok ikke den som har det enkleste utgangspunktet i kveld.

Rockerasp i stemmen er ikke akkurat overrepresentert i latinopopen, men det trenger jo ikke være noen ulempe. Her låter det likevel litt anstrengt i de krevende versene, mens refrenget kler stemmen hennes mye bedre.

Dahl har stundom problemer med å ikke låte tvunget på de høye tonene, og det blir nok litt strevsomt å kombinere dans og sang, men til syvende og sist beviser hun at rockerasp også kan funke i latinopop! Men en ny hjemmebane blir det nok ikke.

4. Alexandra Rotan: «Bailamos»

• Med: Enrique Iglesias (1999)
• Av: Paul Barry, Mark Taylor

Så er det tid for «Bailamos», og her er nok utfordringen å få den rene og pure popvokalen til Alexandra Rotan til å låte sensuell og megetsigende.

Ikke overraskende har hun få problemer med det tekniske i låta, men formidlingen er fortsatt ganske rotnorsk, altså.

Denne sensualiteten virker jo ganske påklistra, og det allestedsværende og koselige gliset gjør henne nok ingen tjenester når man skal formidle romantikk og drama.

Men vokalmessig er hun naturligvis helt enestående og til og med modulasjonen går knirkefritt.

Rotan er og blir en enestående vokalist.

5. Jorun Stiansen: Let's Get Loud

• Med: Jennifer Lopez (1999)
• Av: Gloria Estefan, Kike Santander

Kveldens siste latinopop-nummer er det Jorun Stiansen som står for og hun har valgt seg en låt fra Jennifer Lopez’ debutplate. Den skulle egentlig være en Gloria Estefan-låt, men i kveld er den altså Jorun Stiansens. Fra Miami til Vennesla, si.

Stiansen er en karismatisk rakker og har få problemer med å representere fandenivoldskheten i denne festlåta.

Likevel er stemmen hennes kanskje litt for svak til å bære det tekniske. Hun drukner ganske ofte i miksen, og det er jo naturlig nok ganske skadelig for fremførelsen. Likevel er det da stort sett rent, pent og underholdende, så det er langt fra noen skandale her.

Skulle bare ønske hun hadde valgt en litt mindre hektisk låt – da hadde hun nok briljert mer.

Vise

1. Heidi Ruud Ellingsen: «E du nord»

• Med: Kari Bremnes (2012)
• Av: Ola Bremnes, Kari Bremnes

Først ut i visedelen av kveldens program er en av de aller vakreste verkene Nord-Norge har produsert, «E du nord» av Kari Bremnes.

Her blir det vel neppe et tørt øye i salen, for å si det sånn. Ellingsen er jo fra Nord-Norge og det gir jo hele fremføringen en ekstra dimensjon.

Visa er så intenst vakker at det er vanskelig å gjøre den helt elendig. Derfor er dette dessverre en liten skuffelse.

Ellingsen er ofte litt bakpå, ofte ganske sur, men når det stemmer er det jo naturligvis helt nydelig.

Avslutningspartiet redder totalinntrykket, men kanskje var det betydningen og viktigheten av låta som tok overhånd her.

2. Bjørn Tomren: «Du er min los»

• Med: Kurt Foss, Reidar Bøe (2006)
• Av: Jakob Sande, Kurt Foss, Reidar Bøe

Nå er Bjørn Tomren på hjemmebane!

Han fremfører en vise han har gjort flere ganger tidligere og det kommer tydelig til syne her.

Tomren tar seg god tid, tar teksten på alvor og formidler hvert ord med overbevisning.

Her er en mann som vet hvordan man gjør en vise god – mister aldri melodien, har en helt vanvittig kontroll på den vakre bassen, og er rett og slett en helt enestående formidler.

Jeg gjør som Trygve Skaug og får «lyst til å si noe på spansk»: Muy bien.

3. Carina Dahl: «Om du dro fra mæ no»

• Med (versjon): Odd Nordstoga «Om du reiste din veg» (2016)
• Av: Lars Winnerbäck - «Om du lämnade mig nu», oversatt av Odd Nordstoga/Carina Dahl

To vanskelige sjangere for stemmen til Carina Dahl i kveld.

Denne sorgtyngede visen krever sin artist, og det er rett og slett imponerende å se Dahl vokse på den måten hun har gjort i løpet av denne konkurransen.

Hun har modnet enormt og har fått vist en dynamikk i stemmen som hun antagelig ikke visste selv at eksisterte.

Dette er en steinbra formidling av en nydelig vise. I de to første tredjedelene er det bortimot fritt for tradisjonelle trønderrock-triks.

Det eneste aberet er kanskje at hun går i tempo-fellen: Inderlighet krever tydeligvis stakkato og snakkete fremføring, og da forsvinner ofte melodien litt.

Men du verden, for en nydelig stemme Carina Dahl viser seg å besitte!

4. Alexandra Rotan: «Vår beste dag»

• Med: Erik Bye (2003)
• Av: Erik Bye, Jon Rosslund

Alexandra Rotan har valgt seg den gamle hurragutten Erik Byes «Vår Beste Dag» og det er en sjeldent mollstemt affære.

Dette er en vrien vise å fange oppmerksomheten med, men Rotan tar i alle fall strupetak på teksten.

Likevel klarer hun ikke helt å senke den påklistra inderligheten som ligger utenpå fremførelsen. Det er noe litt uekte over det hele og det tar litt av nerven av det hele i mine ører.

Formidlingsproblemer til tross: Rotan har ikke blitt en elendig vokalist siden forrige låt, så det blir jo naturligvis vakkert å høre på. Og det er jo det som teller!

5. Jorun Stiansen: «Til deg»

• Med: Marthe Wang (2017)
• Av: Markus Lillehaug Johnsen, Trygve Skaug, Marthe Wang

Jorun Stiansen åpner ganske hektisk og andpustent her, og det lover jo sjeldent bra for låtens umiddelbare fremtid.

Første vers går forbi i relativ stillhet og refrenget er også for anstrengt. Det blir nok en gang ganske snakkete, tidvis surt, og i det hele tatt ganske uinspirert.

Låta er jo dessuten dørgende kjedelig og den må ta sin del av ansvaret. Dette var dessverre ikke noen høydare, Jorun, og vi vet du kan mye bedre enn dette.