Stjernekamp 2023 er over!

Det er over! Odd René vant Stjernekamp 2023! Det kan vanskelig kalles noe annet enn fortjent.

Denne konkurransen handler først og fremst om allsidighet og evnen til å filleriste hver eneste sjanger. Det har Odd René klart med glans, og det felles nok et par tårer i Fredrikstad i kveld.

Han har vist seg som en av Norges aller beste vokalister, og det er ingen tvil om at denne karen lå et par knepp over resten av gjengen hele veien.

Ser man litt bredere på konkurransen og tilbake på høydepunktene er det vel vanskelig å komme unna Mari Bellas «Somebody to Love». Den prestasjonen er rett og slett noe av det sterkeste jeg har sett i Stjernekamp noensinne. Odd Renés tolkning av Sigrid-låta «Strangers», i tillegg til Mia Gundersens «Fem Fine Frøkner».

Tone Damli viste Norge at hun hører hjemme med kassegitar og stråhatt i countrysjangeren, mens Aleksander With bør få plass på hitlistene igjen. Han var kanskje den som viste den største tilpasningsdyktigheten gjennom hele høsten. Han røk i semifinalen, men kunne like gjerne stått i en finale, spør du meg. Og det gjør du jo, ellers hadde du ikke lest dette.

Men! Det var Odd René som vant, så det er bare å gratulere med en velfortjent seier. Nå er det på tide å få seg en aldri så liten grandis i nebbet – vi sees neste år!

Duett med en tidligere Stjernekamp-artist:

1. Mari Bella med Ingeborg Walther: «Säg mig var du står»

• Av Zara Larsson og Carola (2020)

Mari Bella går hardt ut med sitt eget idol Zara Larsson, men det spørs om Carola er Ingeborg Walthers idol? Det er også langt fra Jæren til Stockholm, så her er det tatt et klokt valg med oversettingen til norsk. Låta er i alle fall midt i krysset hva angår Mari Bellas sjanger.

Bella virker umiddelbart å ha nervene under kontroll, ingen ulempe i en finale. Her er vibratoen og den upåklagelige kontrollen i full sving, og tonearten virker å være perfekt for både Mari og Ingeborg. Dette er uanstrengt og lekent, i alle fall i sangteknikken.

Tilstedeværelsen på scenen er kanskje litt stiv og til og med kjedelig, men kjemien og språket mellom Mari og Ingeborg er akkurat der den skal være. De behersker både det energiske og det softe, og det er det som skal til i en finale. Glimrende!

2. Odd Rene Andersen med Adam Douglas: «Everyone Needs A Friend»

• Av Dance With a Stranger (1988)

Her har vi faktisk to av Norges beste vokalister på samme scene, og for deg som har glemt tidenes mest ikoniske Stjernekamp-duett kan jeg minne om at Adam Douglas spilte en stor rolle i den. Odd René har jaggu valgt en god partner her!

Låta er også skreddersydd den brølende soulstemmen til Odd René, og harmoniene mellom han og Adam Douglas har klassikerpotensial. Det er selvfølgelig unødvendig å kommentere på vokalprestasjonen til Odd René – det blir litt som å trille terning på en Rolls Royce på bilmessa.

Men samspillet med Douglas viser virkelig fram hvilken stor vokalist Odd René er. Disse to stemmene er både like og ulike, og det å finne sine roller i vokalene og i fremførelsen er definitivt ikke en enkel sak.

Denne finalisten har en helt unik stemme og energi som automatisk gir selvtillit til å krydre låta med eget preg, og da blir det lite å utsette på noe som helst. Låtas natur gjør at dette kanskje ikke blir en umiddelbar klassisk duett, men selvfølgelig aldeles nydelig likevel.

Egen låt:

1. Mari Bella: «LOVE ME / HATE ME» (2023)

Mari Bella skjenker Stjernekamp-seerne for en egen låt for første gang. Den splitter nye «LOVE ME/HATE ME» skal jo være den ultimate hjemmebane for jærbuen. Brodern, eller Mari Bellas egen Finneas Eilish om du vil, har også vært med på denne låten.

En riktig jærsk kjellerstuelåt, med andre ord.

Utfordringen i å vise fram sitt helt egne håndverk ligger jo i at man ikke kan gjemme seg bort blant noe som helst av sjangerstaffasje, og da kommer jo gjerne nervene litt mer frem. Det viser seg ganske raskt - en utfordring mange av årets deltakere har hatt er å finne den riktige tonearten når versene går dypt og refrengene går høyt.

Mari går i den samme fella, og låter usikker og ukontrollert i åpningsverset. Det blir altfor tydelig at hun må rappe seg til refrenget så det imponerende øvre registeret får skinne. Når hun endelig kommer seg dit er det naturligvis feilfritt og naturlig hele veien.

Hun fanger den retrofiserte Madonna-viben perfekt, og da blir det god gli uansett. Med unntak av åpningsverset!

2. Odd René Andersen: «Meliza» (2010)

Odd René har enormt lang erfaring i låtskriving, og har kanskje vakla rundt i arkivet sitt i evigheter før han landa på denne. Dette er jo en fyr som, i likhet med Mari Bella, har trivdes godt i de aller fleste sjangre, og da er det vanskelig å se for seg hvordan dette skal gå gærent.

«Meliza» er, ikke uventet, en dempet og jazzy soul-låt smidd over samme lest som de store vokalistene fra 60-tallet. Gospelkoristene er omtrent den eneste gastromaten i gryta her, men trengs det egentlig så mye mer enn Odd René her på denne scenen?

Kontrasten mellom de to finalistene blir ekstremt tydelig i denne delen av kvelden, og det er jo egentlig en ganske fin påminnelse om deres ulike forutsetninger. Låta er nok ikke den aller hvasseste Odd René har fremført denne høsten, men jeg begynner å gå tom for superlativer hva vokalen hans angår.

Han er som alltid helt perfekt, helt dønn trygg og virker ikke minst veldig sympatisk.

Finalelåt:

1. Mari Bella: «Euphoria»

• Av Loreen (2012)

Det er klart for tidenes beste Eurovision-vinner! Er det én artist som kan gi denne låta den innlevelsen og feststemningen den fortjener, så er det vel Mari Bella. Her er det beint fram god stemning, og det er en ting man virkelig må slippe seg løs for å formidle.

Det er et skår i gleden at Mari har valgt seg tre ganske like låter i kveld, finalen er en ypperlig anledning til å vise det store registeret hun utvilsomt besitter.

«Euphoria» + Mari Bella er i utgangspunktet perfekt match, men nok en gang gir tonearten henne utfordringer i åpningen. Her er det i tillegg en mye lenger vei til refrenget, så hun må stå lenge uten å få vist fram det hun egentlig er best på.

Men når refrenget endelig kommer, viser Mari Bella at det like gjerne kunne vært henne som stod på scenen i Aserbajdsjan i 2012. Loreen eller Mari Bella – det hadde ikke spilt noen rolle. Låta er dessuten så fet at når man først behersker refrenget, kommer det veldig mye gratis. Hadde det ikke vært for den manglende kontrollen på de dypeste tonene, hadde dette vært fullstendig blinkskudd.

2. Odd René Andersen: «Signed, Sealed, Delivered (I'm Yours)»

• Av Stevie Wonder (1970)

Det er tid for årets aller siste Stjernekamp-låt! Odd René skal prøve seg på en av Stevie Wonders aller kuleste verk, med et bredt utvalg sjangere i én låt. Det har haglet høye terningkast her i kveld, og dette punktumet blir nok intet unntak.

At han i det hele tatt er med i denne konkurransen er faktisk litt urettferdig mot de andre deltakerne, nesten uansett hvor gode de er. De aller fleste blekner sammenlignet med denne karen, og det blir som å ha med Pavarotti i en operakonkurranse.

Han tåler å ta denne låta helt ned, gjøre den til Odd René Wonder, og det vitner om en trygghet og en erfaring nesten ingen andre kan skilte med i Stjernekamp. Her har han fått inn storband-elementer i introen, før det dundrer til med den sedvanlige soulviben i refrenget - nok en gang helt ufeilbarlig.

Ingen kan underholde som Odd René, og nå gidder jeg faktisk ikke si mer om vokalen hans, altså.

For et verdig punktum på en enorm prestasjon gjennom 10 uker. Odd René fortjener seieren!