Hils på enhjørninger slik du aldri før har sett dem:
Uskylden og regnbuefargene er byttet ut med blodtørst og krigslist. Den dødelige magien de flygende skapningene besitter kan kontrolleres når den rette rytteren knytter livsvarig bånd med sin enhjørning.
Villenhjørningene, derimot, som ikke får sin menneskelige livsledsager, lider en zombie-aktig skjebne med en evig død som aldri tar slutt. Kjøttet råtner rundt det sprukne skjelettet til de ulykkelige, men livsfarlige vesenene.
Tidenes største forskudd
Koselig? Så langt der ifra.
Dette er rammen i A.F. Steadmans mye omtalte debut av en fantasybok, «Skandar og enhjørningstyven». 28 år gamle Annebel Steadman fikk tidenes største forskudd for dette manuset i Storbritannia.
Filmrettighetene til det som skal bli en bokserie er allerede solgt, denne første boken er oversatt til 38 språk. Forventningene er gigantiske: Kan Steadman skape en lesehunger på linje med Harry Potter- og Percy Jackson-bøkene?
Det kan være, for enhjørninger har vært i vinden de siste årene, både i bøker, TV-serier og leketøy. Men treffer hun sitt publikum, barn mellom 8 og 12 år, så skyldes det ikke den litterære kvaliteten.
Fortellingen er sendrektig, karakterskildringene grunne og språket hektisk anmassende.
Spenning og ære
13 år gamle Skandar Smith har en drøm. Han vil mer enn alt annet bli enhjørningsrytter. Hvert år må ungdom fra Fastlandet gjennom en konkurranse, der bare noen få utvalgte får reise til Øya for å bli enhjørningsryttere.
På Øya konkurrerer de i veddeløp. Ved å perfeksjonere bruken av magi gjennom de fire elementene jord, ild, luft og vann, blir rytterne helter og TV-underholdning for de store massene. Litt som våre langrennsløpere, med andre ord, som må beherske både indre og ytre krefter for å bli underholdningsartister ...
Men det står selvfølgelig mer på spill.
Den onde Veveren dukker opp fra Villmarka og stjeler den mest verdifulle enhjørningen. Hva er Veverens mål? Makt? Verdensherredømme?
Som i fortellingen om Harry Potter er Skandar utvalgt. Han har en skjebnebestemt forbindelse med den onde. Men han kan velge hvilken side han vil stå på og hvordan han skal bruke kreftene sine.
Tråkker i andres sko
Det finnes fantastisk fantasylitteratur. Og det finnes litteratur som lener seg på andres originale idéer.
A.F. Steadmans fortelling er dessverre for mye av det siste. Hun trekker veksler på J.K. Rowling, Rick Riordan og ikke minst Philip Pullman, som i trilogien «Den mørke materien» virkelig skapte ambisiøs og original fantasy.
Hans skildring av sjelebåndene mellom mennesker og deres daimon i dyreskikkelse er et tydelig forelegg for Steadman.
Nå skal det sies at Pullmans trilogi retter seg mot litt eldre lesere, fullpakket av filosofi, naturvitenskap og dogmekritikk som den er.
Hos Steadman blir det meste paradoksalt nok mer trivielt. Visst handler det om mot, om vennskap og om å velge det gode. Men småkranglene, som også var det mest uttværende i Harry Potter-bøkene, tar overhånd.
Forfatteren gjør hva hun kan for å hausse opp stemningen, uten at det virkelig føles uhyggelig eller farlig.
Det hyles av latter og skrikes av redsel. Firkløveret som etter intrigene blir venner, er enten desperate eller triumferende.
Det finnes bedre alternativer
Det drar seg til mot slutten, det skal sies. Og jeg ser at det er rom for utvidelse og utdyping av universet i kommende bøker. Debutanten kan jo skrive seg varm med mer erfaring innabords.
Men det er ikke alltid de beste bøkene som får mest oppmerksomhet.
Jeg slår et slag for Jessica Townsends «Ingenlund»-serie, eller den usedvanlig velskrevne og langt mer spennende «Maresi»-trilogien av finske Maria Turtschaninoff, som også har vært nominert til Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok.
Det gjenstår å se om den heftige markedsføringen virkelig vil gi A. F. Steadmans enhjørninger vinger.
