Hopp til innhold
Anmeldelse

Skamløst ærlig i vinterhagen

Å leve et frigjort og «skamløst» liv i Norge er krevende, hvis du ikke har foreldrene med på laget. I «Skal du ikke gifte deg snart» reiser Nancy Herz hjem til mor og tar debatten med befriende åpenhet.

Bokomslag "Skal du ikke gifte deg snart" og portrett av Nancy Herz
Foto: Maria Gossé / Gyldendal forlag
Bok

«Skal du ikke gifte deg snart»

Nancy Herz

Sakprosa

Mars 2021

Gyldendal

Sammen med Amina Bile og Sofia Nesrine Srour ble Nancy Herz kjent som en av «de skamløse jentene». I boken «Skamløs» diskuterte de med store porsjoner humor og sjarm temaer som står på dagsorden for muslimske jenter i Norge:
Hva er ære? Hva er skam? Hva er greia med hijab? Hva er riktig kleskode under svømmeundervisningen?

«Skal du ikke gifte deg snart» begynner på sett og vis der den forrige boken sluttet. Nancy Herz er blitt en av de skamløse jentene. Hun har skaffet seg en liten leilighet i Oslo. Hun holder foredrag og lager TV-serier. Hun er blitt samboer med en etnisk norsk nordmann som er 22 år eldre enn henne, og som har barn fra før.

Dobbeltliv

Problemet er bare at dette nye, frigjorte livet pågår på behørig avstand fra foreldrene hjemme i Haugesund. Det ligner noe av et dobbeltliv.

Dette bestemmer hun seg for å gjøre noe med. Hun vil snakke ut med mamma, og på den måten forsøke å knytte sammen det hun kommer fra og det hun er blitt.

Nancy Herz tar med seg en båndopptaker og setter seg på flyet hjem til en mor som i utgangspunktet viser en sunn skepsis til hele prosjektet, men som noe motstrebende blir med.

Over en knapp uke sitter de på en innglasset veranda, innhyllet i røyken fra morens elektroniske sigarett, og snakker sammen. De snakker om morens oppvekst i Libanon, om reisen til Haugesund, Norge, og livet slik det ble her.

Nærmer seg hverandre

Bokens første del, som omhandler morens oppvekst og ungdomstid i Libanon, er den som gjør sterkest inntrykk. Moren skildrer et land som var godt å leve i så lenge det var fred, men som ble ødelagt av borgerkrig. Lengselen tilbake til det landet familien forlot, lever videre også i neste generasjon. Nancy Herz savner «ferske manakish, et flatt brød med Zataar, en blanding av timian, sumak og sesamfrø på, ferskt fra bakeren».

Så er det en del kulturelle trekk ved det libanesiske samfunnet som datteren ikke synes smaker fullt så bra. Det dreier seg primært om det som datteren har fått lære er en «rød linje hun ikke skal krysse», alt som handlet om å beholde familiens ære, og å unngå å handle på en slik måte at man blir sett på som skamløs og uten ære.

I diskusjonen rundt disse temaene kommer ulikhetene mellom mor og datter til syne.

Mens datteren står for en universell feminisme, og mener at det er all grunn til å rykke patriarkalske strukturer opp med roten uansett hvor man er, så er moren mer pragmatisk og ser fordeler også med livet og kulturen hun forlot i Libanon.

Sjangerblanding

Boken lever også sjangermessig i to verdener. I likhet med «Skamløs» er også denne boken mer muntlig enn skriftlig. Samtalen står sentralt. Samtidig lar Nancy Herz oss få vite hva hun tenker når hun snakker med mor. Her oppstår det en ubalanse i styrkeforholdet: Moren snakker bare til datteren, mens datteren snakker i tillegg til leseren om hvordan hun opplever samtalene, så å si mens de pågår.

Vi får både samtalebok og memoarfortelling på en gang. Det er en litt krevende balansegang, rent fortellerteknisk.

Utfordrer datteren

For at en samtalebok av denne sorten skal ha allmenn interesse, må noe summe i bakgrunnen, noe annet, noe som peker utover de to som snakker sammen.

Det allmenngyldige vokser frem etter hvert, gjennom morens fortelling. Det handler om kultur, men også om klasse, og om kjønn. Det er ikke bare bare å starte på nytt som lavinntektsfamilie uten språkkunnskaper i et fremmed land. Gjennom samtalene får vi et tydelig portrett av en mamma full av skarpe replikker som utfordrer datterens ideer om hvordan verden er skrudd sammen, med mye latter og humor.

Renser luften

Det datteren opplevde som unødvendig kontroll, var kanskje rett og slett oppdragelse? For oss som har erfaring med å skulle oppdra tenåringer, som støtt og stadig mener at de står i det de mener er sitt livs drama, er det lett å føle sympati med mamma.

«Skal du ikke gifte deg snart» er et godt rom å være i. Det er en upolert, uperfekt samtale, assosiativ og uredigert, slik samtaler gjerne er. Åpenheten er befriende i seg selv. Her er det nok av innsikter å hente for den som velger å være flue på veggen når mor og datter renser luften i den røykfylte vinterhagen.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: