Hopp til innhold
Anmeldelse

Manipulasjon, hevn og fortapelse

Ingebjørg Berg Holms «Rasende binne» er en uvanlig, neddempet og subtil thriller. Den er ikke mindre spenningsfylt av den grunn.

Ingebjørg Berg Holm og bokomslag "Rasende binne"
Foto: Helge Skodvin / Vigmostad Bjørke
Bok

«Rasende binne»

Ingebjørg Berg Holm

Krim

2021

Vigmostad & Bjørke

Tre mennesker, tre jeg-fortellere, to kvinner og én mann. Disse utgjør den indre kretsen i Ingebjørg Berg Holms nye roman, «Rasende binne»: Den drivende polarisforskeren Nina, hennes kollega og gamle veileder Njål og presten Sol. Sol var Njåls kone helt til han fikk barn med Nina i stedet – Njåls svært påtrengende behov for å bli far, å være far, noe mer enn en vanlig far.

Med unntak av en kort prolog, der et lik sakte begraves av snø et sted på Svalbard, fortelles hele denne romanen gjennom de tre stemmene, Nina, Njål og Sol – vekslende, fra sine ulike ståsteder. Fortellergrepet gir rom for en langsom avdekking av en trekant i dyp – om ikke uttalt – konflikt, bygd inn i et godt kamuflert plott, som samtidig foreslår seg selv for leseren.

Det er akkurat så interessant som det forhåpentligvis lyder.

Uroen rykker nærmere

To vitenskapsfolk og en prest, altså. Nina er den drivende kraften i et prestisjetungt forskningsprosjekt om klimaendring og bevegelser i is på Svalbard. Njål er veteran på instituttet, men ikke lenger drivende faglig. Likevel mener han bestemt at han selv skal lede det hele, at han skal være den som reiser til Svalbard – ikke Nina. Nina er dypt uenig, hun har gjort jobben, hun har bygget beregningsmodellen, hun står bak forskningsartikkelen som snart skal publiseres.

Nina og Njål har også Lotta sammen, det lille barnet de fikk etter at Njål gikk fra den mangeårige kona si, Sol, hun som ikke kunne få barn. Sol tok det tungt – tyngst i selvfølelsen. En innleggelse og lang vei tilbake til arbeid og et liv ble kostnaden. Som sagt var ønsket om barnet, det å bli far, så sterkt for Njål at uroen for noe usunt stadig rykker nærmere – hos leseren, men også hos barnevernet og bokas to kvinner.

Hvem av de to, Nina eller Njål, skal ha barnet? Hvem er egnet? Og Sol, hva med hennes morspotensiale?

«Rasende binne» er ingen vanlig thriller. Til det er den for neddempet og subtil i antydninger og spekulasjoner, uttrykt i de tre fortellernes monologiske kapitler. Satt opp mot hverandre får de leseren til lydig å gjøre sine egne antagelser. Alt mens det hele blir stadig mer interessant, bildet mer sammensatt.

Mannlig maktmisbruk

Å skrive samtidas fenomener og problemer inn i spenningslitteraturen er en av krimsjangerens største utfordringer. Det forsøkes av de fleste, ofte fremstår resultatet som proklamerende og innlimt. Noen ganger lykkes det, som her hos Ingebjørg Berg Holm. Ikke med pauker og basuner, men klimaspørsmålet følger med, nesten som et vedlegg – noe halvt usagt som pådriver til yrkesmessig handling. Dessuten, jeg vet ikke hvor tilsiktet det er, tvinger Njåls lett komiske jamring om samfunnets undervurdering av fars rolle og betydning, tankene over på debatten om begrepet fødeforelder som erstatning for den hittil gangbare rollefordelingen mellom mor og far.

Njål er i det hele tatt en riktig utkrøpen studie av den varme, rettskafne og finstemte ur- og naturmannen. Han som ikke har en vrang tanke eller handling i seg – utover et betydelig talent for mannlig maktmisbruk både i kampen om retten til barnet, så vel som Svalbard-jobben.

Like skarpt tegnet er de to kvinnene med sine særtrekk, samtidig utgjør de to en to-kvinners målgruppe for mannens manipulatoriske evner.

Velformulert og velskrevet

Legger jeg så til at Ingebjørg Berg Holm skriver en velformulet og rendyrket prosa, begynner jeg å komme nær en konklusjon. Språklige nyanser mellom de tre fortellerne er hårfine, men de er der, til glede for en oppmerksom leser. Det dreier seg om mer enn at bergenseren Nina skriver hytten, mens Njål er på hytta.

Action-faktoren i «Rasende binne» er lav, helt til det går mot slutten, men da melder den seg på. Helt i tråd med tittelens bibelske opphav:
«Jeg vil komme over dem som en binne
de har tatt ungen fra,
og rive opp brystet på dem.
Jeg vil ete dem opp som en løve;
de ville dyrene skal slite dem i stykker
».
(Hosea 13.8)

Jeg har ikke lest Ingebjørg Berg Holms to første romaner, om lensmannen Thomas Tinnvik. Jeg må kanskje gjøre noe med den saken en dag det blir tid.

«Rasende binne» er uansett en velskrevet og original spenningsroman som lover godt for det videre forfatterskapet.

Alle anmeldelser og anbefalinger fra NRK finner du på nrk.no/anmeldelser.

Anbefalt videre lesing: