Moralsk politidrama fra New York

«Korrupt» er krimveteran Don Winslows andre bok på norsk i år. Denne er riktignok ikke ny – originalen kom i 2017, med tittelen «The Force».

Handlingen er lagt til USA og New York Citys nære fortid. Den omfatter narkokrig, men også Black Lives Matter, politisk og byråkratisk hykleri.

Vi møter en politimann av irsk avstamning ved navn Denny Malone. Malone leder det som skal være «New York-politiets ypperste eliteenhet»: Manhattan North Special Task Force, gjerne kalt Da Force.

Den glatte sklia

«Korrupt» innledes med et sitat fra Raymond Chandlers klassiker «Farvel, min elskede»:

«Politimenn er bare mennesker, sa hun malapropos. De begynner slik, har jeg hørt».

Denny Malone og Da Force begynte også som ærlige, men hardtslående, kompromissløse politifolk, fullmaktene vide, heltestatus solid etablert.

Så var det dette med de små tjenestene, da, for folk som strengt tatt tilhører den andre siden av loven.

En konvolutt som skifter eier, litt skumming fra et stoffbeslag, herlig salgbart for den som vet hvordan det hele fungerer. Kan det være så nøye, så lenge skurkene taper i det lange løp? Politifolk har jo også unger som helst skal på college.

Det begynner smått og nesten-uskyldig, men korrupsjonssklia er både glatt og bratt. Dessuten, systemet er gammelt og vel etablert, konvolutter finner vei langt oppover i hierarkiet.

Så lenge internutredning og FBI ikke får snusen i noe, går det bra. Eller ikke?

Humor og aggresjon

Det hadde ikke vært Winslow om ikke dialoger satt med et livsnært ettertrykk.

Replikkvekslinger går som var de skutt ut av et automatvåpen, innespråk og gate-slang tvinges på leseren med mørk humor, aggresjon og svartsyn om hverandre.

Her har de hanket inn «Fat Teddy» på julaften, heroin i pakker under bilsetet:

Den langsomme endringen i Dennys refleksjoner er sterk lesing, alt mens kampen for å gjøre seg rettferdig i egne øyne nærmer seg nederlaget og moralsk ruin.

Engasjert krimkonge

Don Winslow har lenge vært nettopp en moralsk forfatter, iblant nesten for predikant å regne. Det siste unngår han heldigvis i denne boka.

Engasjementet hans er konstant i full fyr, i den grad at han har tidligere i år erklærte at han skal slutte å skrive. Jeg vil tro det er nokså trygt å sette pengene sine på at han ser for seg en aktivistisk framtid.

Kampanjene hans mot Donald Trump er etter hvert vel kjent. Den forrige boka var tilegnet ofrene for covid-pandemien.

«Korrupt» lister opp navnene på alle politifolk som ble drept i tjeneste mens Winslow jobbet med boka. De er ikke få, de fyller mer enn to sider.

Heftige voldsskildringer

«Korrupt» kan slik leses som et slags moralsk lærestykke, samtidig som den så definitivt er en spenningsroman med et drøyt tempo.

Volden er hyppig og nådeløs, den begrunner seg selv der Denny og kollegene må foreta sine valg, ta konsekvensene av sine egne handlinger og prioriteringer.

Her mot slutten, på sykehuset, en av kollegene er hardt skadet:

De synker dypt, til regelrett mord, men Winslow klarer allikevel å beholde en slags balanse i beskrivelsen av dem, grådigheten, paranoiaen.

Fremfor alt i de tette vennskapene, lojaliteten, intenst fortalt, men som svir når handlingen gjør dem destruktive og river dem fra hverandre.

Utforsker gråsonene

Sunniva Aanonsen Sandsaards oversettelse bidrar med et svært radikalt bokmål, som i noen stykker legger en bredsporet barskhet på prosaen som havner i klassen for mer enn nok. Leseren venner seg imidlertid til det. I det øvrige sitter den norske versjonen fint.

«Korrupt» er en roman om politifolk i skvis, utakknemlige hverdager med enorme krav, oppofrelse og vilje til å risikere livet for lite belønning.

Parallelt tegnes gråsonene mellom rett og galt, måloppnåelse og svik – heltenes vakling på grensen til sin egen kriminalitet.

Winslow får det til denne gangen også, uten på noen måte å hive skikkelige politifolk under bussen. Godt jobba, bare det.