Hopp til innhold
Anmeldelse

Lekent og innsikts­fullt kronprins­portrett

Den rojale gutta­stemningen mellom forfatter Kjetil Østli og kronprins Haakon har ført til en underholdende, men også ettertenksom bok.

Omslaget for boka «Haakon. Historier om en tronarving» og bilde av forfatterne Kjetil Østli og Kronprins Haakon Magnus.
Foto: Cappelen Damm
Terningkast 5 Bok

«Haakon. Historier om en tronarving»

H.K.H. Kronprins Haakon og Kjetil Stensvik Østli

Biografi

2. november 2023

Cappelen Damm

Mange forfattere vil si at om et menneske graver dypt nok i seg selv, kommer man forbi det individuelle og frem til noe som er felles for alle mennesker.

Den eksistensielle og materielle situasjonen kronprins Haakon er født inn i, for ikke å si kastet ut i, er såpass unik at jeg ikke hadde forventet allmenn­menneskelige innsikter av denne boken.

At denne biografien likevel skaper resonans og gjenkjennelse, kommer både av Kjetil Østlis nivå som journalist og sakprosa­forfatter, men også at kronprinsen besitter en gjennomarbeidet livs­filosofi.

Kong Olav, kronprins Harald og prins Haakon Magnus 
betrakter riksregaliene i Nidarosdomen, 29. juli 1988. 
Riksregaliene oppbevares i Erkebispegården i Trondheim 
– et middelalderslott rett ved Nidarosdomen. De norske 
riksregaliene består blant annet av kongekronen, kongens 
septer, rikssverdet, dronningkronen og arvefyrstekronen.

Det kongelige ansvaret medfører et alvor og en høytidelighet som kan kollidere med en ungdoms ønske om å passe inn. Boken formidler polariteten på en ærlig og til tider sår måte. Her foran riksregaliene i Nidarosdomen i 1988.

Foto: Morten Hvaal / NTB
1980:  Prins Haakon Magnus med sin skoleransel - første skoledag på barneskolen, Smestad skole i Oslo. Tv med paraply kronprinsesse Sonja.

Mye oppmerksomhet på første skoledag på Smestad skole i Oslo i 1980, med mamma Kronprinsesse Sonja.

Foto: Sigurdsøn / NTB
Oge5T-uhow8

Russetog i 1992. På baksiden av lua står kallenavnet «Måka».

«Prinsen og fattig­gutten»

Tittelen gir et hint om bokens oppbygning: «Historier om en tron­arving». Dette er ikke én lang sammenhengende fortelling.

Snarere er innfalls­vinkelen mildt post­modernistisk: Anekdoter, små lister, øyeblikks­bilder samt kronprinsens kommentarer til bok­manuset, bryter opp og supplerer de kronologiske intervju­strekkene.

Boken gir interessante innblikk i både mennesket og institusjonen.

Kronprinsen forteller blant annet om relasjonen til søsteren, studier i USA, om forlovelse og ekteskap med Mette-Marit og møtet med terroren i 2011.

Jeg blir særlig fascinert av ærlige erindringer om barne- og ungdoms­tid der ønsket om å passe inn, kolliderer med rollen som kronprins og fremtidig monark.

«Ja, jeg var kongelig, men jeg ville bare ikke snakke om det. Den dag i dag synes jeg ordet 'prins' er vanskelig å uttale, 'jeg er prins'. På skolen gjorde det meg engstelig. Jeg ville helst ikke bli sett på, for det kunne raskt gå feil. Oppmerksomhet kunne andre få. Det ble faktisk om å gjøre at ingen snakket om hva jeg var.»

Kronprins Haakon Magnus «Haakon. Historier om en tronarving»

Høflig autoritet

Boken veksler mellom kronprinsens perspektiv, og partier der forfatteren skildrer sine inntrykk i møte med tron­arvingen og det velsmurte apparatet rundt ham.

Dette grepet fungerer utmerket, og tilfører variasjon og humor.

Den lekne stilen til Østli både utfordrer og komplementerer konge­husets høflige autoritet, som stående alene fort kan fremstå monoton.

Som forfatteren skriver tidlig i boken, ble han advart mot prosjektet av kolleger:

«Hvor mye kan en kongelig si før hoffet kremter og korrigerer, eller før stemmen i bakhodet som vi kan kalle 'institusjonen', ber ham trykke på bremsen?»

Under kronprinsparets fylkestur til Nord-Trøndelag i september 
2017 ønskes de velkommen til Namsskogan familiepark av ordfører 
Stian Brekkvassmo og blomsterbarna Kristine Kappfjell, fra 2. klasse 
ved Namsskogan skole, og Lukas Engan-Skinstad, fra 3. klasse ved 
Trones skole. Hvert år reiser kongeparet og kronprinsparet til et av 
landets fylker. Kronprinsparet dro på sin første fylkesreise i 2001, og 
besøkte da Oppland, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal.

OPPDRAGET: Kronprinsens ønske om å være til nytte fører til lange dager på offisielle oppdrag. Det lystbetonte i denne delen av arbeidet kommer tydelig frem. Her i Namsskogan i 2017.

Høsten 2004 er kronprins Haakon på et fire dager langt besøk 
i Kambodsja, i egenskap av å være goodwill-ambassadør for 
FNs utviklingsprogram, UNDP. Landet er hardt rammet av 
landminer etter en blodig borgerkrig, og kronprinsen får følge 
mineryddingsarbeidet i Kampong Chnang, og hilse på Sok Ly ved 
Cambodia Mine Action Centre (CMAC). Kronprinsen har vært 
ambassadør for UNDP siden 2003, og har siden det reist så å si 
årlig på feltbesøk for å følge opp prosjekter rundt om i verden.

I Kambodsja i 2004 som goodwill-ambassadør for FNs utviklingsprogram UNDP. Her hilser han på Sok Ly ved Cambodia Mine Action Centre.

Kronprins Haakons rundreise i USA: Kronprinsen besøker søndag den norske sjømannskirken i Houston, og synger sammen med barn fra kirken. Fra venstre Ole Martin (6), Ida Marie (7) med Haakon på armen og t.h. Marie Brakstad. Sjømannsprest Audun Haga i bakgrunnen.

På rundreise i USA på 90-tallet. Her i Texas, med obligatorisk cowboyhatt på hodet.

Foto: Knut Falch / NTB
Kronprins Haakon i Sør-Afrika i 2001.

God stemning i Sør-Afrika i 2001.

Foto: Heiko Junge / NTB

Kronprinsens engasjement og vilje til å utgjøre en positiv forskjell fremstår ansvarlig og genuint, men refleksjonene om samfunnsliv og globale og lokale utfordringer, er ofte en anelse vage, og med fare for å begå majestetsfornærmelse litt kjedelige.

Det er forståelig. En fremtidig monark bør ikke være altfor original, ikke være provokativ og «edgy».

Les også Kronprinsparet om krisene da de ble kjærester: Gjør meg fortsatt sint

Kronprins Haakon og Mette-Marit Tjessem Høiby på sin første ferie sammen, før forlovelse og bryllup.

Stoikeren på slottet

Men når kronprinsen snakker om forholdet mellom plikt og valg, blir jeg grepet.

«Ingen kan gjøre helt som man vil. Selv jeg med store privilegier har mange begrensninger – og muligheter. Spørsmålet er: Hva er en god løsning på alt dette?»

«Plikten jeg er født med, kommer med begrensninger, likevel kan jeg velge å gjøre dette, gå aktivt inn i det livet, oppdage mulighetene, forme rollen, og det kan bli gøy. Jeg kan finne mening og glede, og jeg kan forsøke å være til hjelp for andre.»

Kronprins Haakon Magnus «Haakon. Historier om en tronarving»

Måten kronprinsen har gjort tradisjonen han er født inn i, til et valg – sitt eget valg – har en enkel klarhet i seg, slik bare innsikter som er tilkjempet gjennom erfaring og overvinnelse kan ha.

Dyds­etikken som kronprinsens tenkning er gjennom­syret av, er inspirerende i sin fornuftige avmålthet.

Kall meg gjerne hyperbolsk, men her fremstår kronprinsen som en moderne hersker­filosof i tradisjonen etter keiser Marcus Aurelius som i sin tid (år 121-180) skrev visdoms­klassikeren «Til meg selv».

16. oktober 2000 forlater kronprins Haakon 
og Mette-Marit Tjessem Høiby leiligheten sin 
på St. Hanshaugen i Oslo, for å drikke kaffe i 
parken. Pressen fulgte etter.

FOTFULGT: Samboerskapet mellom kronprinsen og Mette-Marit førte til en massiv mediestorm rundt årtusenskiftet. I stedet for å gjemme seg vekk, tok paret en kaffe på St. Hanshaugen i Oslo, med pressen på slep. Duffelcoaten til kronprinsen ble av enkelte kritisert for å være sjuskete. Kronprinsen følte han hadde pyntet seg.

Foto: Tor Richardsen / NTB

Manns­rolle og familieliv

Biografien er dessuten underholdende i beskrivelsen av det man kan kalle klassiske maskuline aktiviteter, som må sies å være en av Østlis spesialiteter. Men også kronprinsens, ser det ut til.

Jeg er helt med på denne rojale «bro»-stemningen og fryder meg i skildringene av taktisk helikopter­flyvninger på NATO-øvelse, ekspedisjoner og samtaler om vane­endring.

Kronprins Haakon surfer i bølgene ved Alnes Fyr utenfor Ålesund.

ACTION MAN: Kronprins Haakon surfer i bølgene ved Alnes Fyr utenfor Ålesund.

Kronprins Haakon på tre dagers besøk i Karasjok. Kronprinsen prøver seg på reinsdyrkjøring. Han ble ikke skremt av det løpske reindyret og tok en ny runde. Med det nye reinsdyret gikk det bra, og han kom i mål.

Kronprins Haakon på tre dagers besøk i Karasjok. Kronprinsen prøver seg på reinsdyrkjøring.

Prinsesse Ingrid Alexandra er ni dager gammel, og trygt hjemme hos sine  foreldre på Skaugum, 30. januar 2004. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit.

FAMILY MAN: I Norge ble kronprinsen kritisert for å ikke ta pappapermen alvorlig fordi han deltok i statstråd på fredager. I Spania ble han kritisert for å slurve med regentoppgaven.

Dronning Sonja leser for barnebarna på sommerferie i 2006.

Dronning Sonja leser for barnebarna på sommerferie i 2006.

Foto: Privat / Privat
Kronprinsfamilien på svalbard

Sommeren 2008 pakker kronprinsparet sekkene, tar med seg barna og drar til Svalbard. Der bor de tre uker i ei enkel koie, kalt Villa Fredheim, som ble bygget for hundre år siden av fangstmannen Hilmar Nøis fra Vesterålen.

Foto: Privat
Kronprinsfamilien på skitur på Dagalifjell, vinteren 2021

Kronprinsfamilien på skitur på Dagalifjell, vinteren 2021.

Foto: Matti Bernitz / Matti Bernitz
Prinsesse Ingrid Alexandra og kronprins Haakon i bølgene ved Hoddevik utenfor Stad i 2017

Surfing med prinsesse Ingrid Alexandra i Hoddevik i 2017.

Foto: Fjordlapse photography / Fjordlapse photography

Det er også gøy å lese om kronprinsesse Mette-Marits kritiske analyse av dokumentar­serien «Limitless» der actionhelten Chris Hemsworth blir utsatt for en rekke helse­relaterte utfordringer, en serie både Østli og kronprinsen liker:

«Machomenn i bar overkropp sendes ut på eventyr rundt i verden for å dyrke egoet sitt. (…) Hvem holder orden på familien mens de surfer i Lofoten, viser musklene og trener pusteteknikker?»

Kronprinsen sier ikke et ord. Rolig sitter han der og smiler, og nå peker kronprinsessen på meg. «Og du synes det er interessant å se på? Kan du fortelle meg hva som er så interessant?»

Kjetil Østli «Haakon. Historier om en tronarving»

I gode hender

Denne boken etterlater meg med to klare inntrykk: For det første at Norge, hva fremtidig monark angår, er i svært gode hender.

Det andre inntrykket er at Kjetil Østli er en glimrende sakprosa­forfatter.

For eksempel er første kapittel i boken, om hvordan en 17-åring på vei til sin første hyttetur med venner, mottar beskjeden om at bestefar har blitt alvorlig syk, en sterk liten tekst som forener det høytidelige i institusjonen med nærhet, sårhet og varme.

Resultatet av samarbeidet mellom Østli og kronprins Haakon har blitt en svært leseverdig og original biografi.

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».