Lekent og innsikts­fullt kronprins­portrett

Mange forfattere vil si at om et menneske graver dypt nok i seg selv, kommer man forbi det individuelle og frem til noe som er felles for alle mennesker.

Den eksistensielle og materielle situasjonen kronprins Haakon er født inn i, for ikke å si kastet ut i, er såpass unik at jeg ikke hadde forventet allmenn­menneskelige innsikter av denne boken.

At denne biografien likevel skaper resonans og gjenkjennelse, kommer både av Kjetil Østlis nivå som journalist og sakprosa­forfatter, men også at kronprinsen besitter en gjennomarbeidet livs­filosofi.

«Prinsen og fattig­gutten»

Tittelen gir et hint om bokens oppbygning: «Historier om en tron­arving». Dette er ikke én lang sammenhengende fortelling.

Snarere er innfalls­vinkelen mildt post­modernistisk: Anekdoter, små lister, øyeblikks­bilder samt kronprinsens kommentarer til bok­manuset, bryter opp og supplerer de kronologiske intervju­strekkene.

Boken gir interessante innblikk i både mennesket og institusjonen.

Kronprinsen forteller blant annet om relasjonen til søsteren, studier i USA, om forlovelse og ekteskap med Mette-Marit og møtet med terroren i 2011.

Jeg blir særlig fascinert av ærlige erindringer om barne- og ungdoms­tid der ønsket om å passe inn, kolliderer med rollen som kronprins og fremtidig monark.

Høflig autoritet

Boken veksler mellom kronprinsens perspektiv, og partier der forfatteren skildrer sine inntrykk i møte med tron­arvingen og det velsmurte apparatet rundt ham.

Dette grepet fungerer utmerket, og tilfører variasjon og humor.

Den lekne stilen til Østli både utfordrer og komplementerer konge­husets høflige autoritet, som stående alene fort kan fremstå monoton.

Som forfatteren skriver tidlig i boken, ble han advart mot prosjektet av kolleger:

«Hvor mye kan en kongelig si før hoffet kremter og korrigerer, eller før stemmen i bakhodet som vi kan kalle 'institusjonen', ber ham trykke på bremsen?»

Kronprinsens engasjement og vilje til å utgjøre en positiv forskjell fremstår ansvarlig og genuint, men refleksjonene om samfunnsliv og globale og lokale utfordringer, er ofte en anelse vage, og – med fare for å begå majestetsfornærmelse – litt kjedelige.

Det er forståelig. En fremtidig monark bør ikke være altfor original, ikke være provokativ og «edgy».

Stoikeren på slottet

Men når kronprinsen snakker om forholdet mellom plikt og valg, blir jeg grepet.

«Ingen kan gjøre helt som man vil. Selv jeg med store privilegier har mange begrensninger – og muligheter. Spørsmålet er: Hva er en god løsning på alt dette?»

Måten kronprinsen har gjort tradisjonen han er født inn i, til et valg – sitt eget valg – har en enkel klarhet i seg, slik bare innsikter som er tilkjempet gjennom erfaring og overvinnelse kan ha.

Dyds­etikken som kronprinsens tenkning er gjennom­syret av, er inspirerende i sin fornuftige avmålthet.

Kall meg gjerne hyperbolsk, men her fremstår kronprinsen som en moderne hersker­filosof i tradisjonen etter keiser Marcus Aurelius som i sin tid (år 121-180) skrev visdoms­klassikeren «Til meg selv».

Manns­rolle og familieliv

Biografien er dessuten underholdende i beskrivelsen av det man kan kalle klassiske maskuline aktiviteter, som må sies å være en av Østlis spesialiteter. Men også kronprinsens, ser det ut til.

Jeg er helt med på denne rojale «bro»-stemningen og fryder meg i skildringene av taktisk helikopter­flyvninger på NATO-øvelse, ekspedisjoner og samtaler om vane­endring.

Det er også gøy å lese om kronprinsesse Mette-Marits kritiske analyse av dokumentar­serien «Limitless» der actionhelten Chris Hemsworth blir utsatt for en rekke helse­relaterte utfordringer, en serie både Østli og kronprinsen liker:

I gode hender

Denne boken etterlater meg med to klare inntrykk: For det første at Norge, hva fremtidig monark angår, er i svært gode hender.

Det andre inntrykket er at Kjetil Østli er en glimrende sakprosa­forfatter.

For eksempel er første kapittel i boken, om hvordan en 17-åring på vei til sin første hyttetur med venner, mottar beskjeden om at bestefar har blitt alvorlig syk, en sterk liten tekst som forener det høytidelige i institusjonen med nærhet, sårhet og varme.

Resultatet av samarbeidet mellom Østli og kronprins Haakon har blitt en svært leseverdig og original biografi.