Hopp til innhold
Anmeldelse

Stor romankunst

Den sagnomsuste romanen «God morgon, midnatt» av Jean Rhys lever opp til sitt rykte.

Omslaget av bok God morgon, midnatt og portrettbilde av Jean Rhys
Foto: Solum bokvennen
Bok

«God morgon, midnatt»

Jean Rhys

Oversatt av Grethe Fatima Syéd

2022

Solum bokvennen

«God morgon, midnatt» av Jean Rhys kom ut i 1939 og fikk opprinnelig en laber mottagelse. Anmelderne anerkjente at den var godt skrevet, men kritiserte romanens dystre innhold.

Det tok 25 år før forfatteren ga ut noe nytt. I dag regnes «God morgon, midnatt» som et modernistisk mesterverk og forfatteren øker stadig i anseelse.

Litteraturprofessor Tone Selboe har omtalt Jean Rhys som en av 1920- og 30-tallets mest interessante og kanskje også mest undervurderte forfattere. Hvordan er det å lese «God morgon, midnatt» i Grethe Fatima Syéds oversettelse i 2022?

Modernistisk arketype

Hovedpersonen i romanen, Sasha Jansen, er på en to ukers ferie i Paris i 1937. Hun besøker butikker og barer, kommer i snakk med tilfeldige menn, holder noen avtaler og bryter andre.

Hun gråter og ler om hverandre. Ofte vil hun helst ligge i fred på det nedslitte hotellrommet i en døs av alkohol og sovemedisin.

Les også anmeldelsen av «Fyrstene av Finntjern» «Som å befinne seg i et gammelt hyttebibliotek»

Lars Elling og bokomslaget til Fyrstene av Finntjern

Sasha har flere likhetstrekk med den arketypiske modernistiske romankarakteren som Knut Hamsun introduserer i «Sult» i 1890: En fragmentert skikkelse, alene og fremmedgjort i en storby.

I motsetning til hovedpersonen i «Sult» som har grandiose fremtidsplaner om bøker han skal skrive, har Sasha ikke noe tydelig prosjekt. Er hun på jakt etter noe eller flykter hun?

Og der hovedpersonen i «Sult» er uten en forhistorie, får vi i «God morgon, midnatt» små glimt av Sashas fortid. Hun minnes jobber hun har fått sparken fra og et tidligere liv i Paris med en ektemann.

Bitende, hard ironi

Normalt ville jeg blitt irritert på en slik hovedperson som ikke tar ansvar, som ikke gjør en kløyva ting for å forbedre sin egen situasjon. Jeg forundrer meg over hvor nysgjerrig jeg allikevel blir på Sasha. Hva i all verden er det som gjør at dette fungerer?

Fremstillingen av hovedpersonens smertefulle tilværelse er aldri selvmedlidende, men mere undersøkende.

Dialogen, inkludert Sashas indre monolog, er fri og uforutsigbar. Ofte er den morsom på en hard og bitende ironisk måte.

For eksempel når en tidligere arbeidsgiver kritiserer Sashas evner som skribent. Sasha har lyst til å kalle henne en «bortskjemt skjødehund», men svarer i stedet høflig:

Eg er frykteleg lei for at du ikkje likte historia.

Hovedpersonen Sasha i Jean Rhys' roman «God morgon, midnatt»

Sashas respons på den mannlige gigoloen hun blir kjent med får også godt frem det poengterte og samtidig overraskende i prosaen:

Eg veit ikkje kva det er med denne mannen som verkar så naturleg på meg, så lystig – som får meg til å kjenne meg så naturleg og lukkeleg, som om eg var ung – eg meiner, verkeleg ung. Eg har aldri vore ung. Då eg var ung, var eg så anspent, engsteleg.

Hovedpersonen Sasha i Jean Rhys' roman «God morgon, midnatt»

Kjøpsfølelsen

Sashas omgang med menn er preget av ambivalens. Ønsker hun vennskap, fysisk nærhet, bekreftelse eller bare distraherer hun seg selv?

Rhys skriver frem en original kvinnerolle og foregriper samtidig en hel drøss moderne romaner om deprimerte, skadede kvinner.

Det er i det hele tatt noe utpreget moderne i bokens livsfølelse. Sashas har et behov for å «omskape» seg. En ny hatt eller en ny hårfrisyre skal løse hennes bekymringer:

Berre kjensla av å kjøpe, det er poenget.

Hovedpersonen Sasha i Jean Rhys' roman «God morgon, midnatt»

Det er nok flere enn meg som kan gjenkjenne denne numne, tilslørende effekten av å kjøpe noe, et fenomen som bare har blitt tydeligere i vår tid med utviklingen av Visa-kortet og forbrukslånet.

Jeg må innrømme at jeg nøt å sitte i på en kafé i Oslo i 2022 og lese om en fortvilt, suicidal kvinnes ferd gjennom Paris i 1937. Ikke fordi jeg er en sadistisk jævel som nyter andres lidelse, men fordi «God morgon, midnatt» ganske enkelt er romankunst på høyt nivå.

Les også anmeldelsen av «Å sette sammen bitene» «Rørende og opprørende»

Bildekombinasjon av omslaget til boken «Å sette sammen bitene» og forfatter Martin Eia-Revheim.

Hei!

Jeg er frilanser og anmelder bøker for NRK. Lurer du på hvilke bøker jeg anbefaler deg å lese, kan du se mine anmeldelser av «God morgon, midnatt» av Jean Rhys, «Min kjæreste skatt» av Marieke Lucas Rijneveld eller Stein Torleif Bjellas «Fiskehuset».