Hopp til innhold

Alaska vil ikke ha lakseoppdrett

Folk i USAs nordligste stat lurer på hvorfor canadierne ikke gjør noe for å stoppe innporten av fiskesykdommer fra Europa.

Bjørn fisker laks i Alaska

Bjørn som fisker laks er en stor attraksjon i Alaska.

Foto: AL GRILLO / AP

– Mens fiskere er forskrekket over meldingene om at et europeisk virus er påvist i villaksen i British Columbia, kommer ikke selve nyheten som noen overraskelse. Infeksiøs lakseanemi (ILA) har brutt ut i hvert eneste land der lakseoppdrett foregår, påpeker Dale Kelley, direktør i Alaska trålerforening (Alaska Trollers Association).

Kelley redegjorde i en kommentar i gårsdagens utgave av Vancouver Sun om hvor feil det etter hans mening er å tillate oppdrett av en helt fremmed lakseart fra Atlanterhavet på Stillehavskysten.

– Hvorfor vil noen tro at Canada er immun? Til tross for at denne sykdommen er påvist ved Østkysten, tillater fortsatt British Columbia importen av fremmedartede fiskeegg fra andre land. Da var det bare et spørsmål om tid når sykdommen skulle bryte ut, skriver Kelley i sin kommentar.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lakseoppdrett

Amerikanske myndigheter har ikke tillatt lakseoppdrett i Alaska fordi de frykter spredning av sykdommer.

Foto: Victor Ruiz Caballero / REUTERS

Dødsvirus påvist med uvitenskapelig metode

For snart tre uker siden kom nyheten om at infeksiøs lakseanemi (ILA) for første gang er påvist på villaks i Stillehavskysten av Canada . ILA er en alvorlig og smittsom virussykdom på fisk. Viruset er i slekt med influensavirus, men det gir ikke sykdom hos varmblodige dyr og mennesker.

Chief Bob Chamberlin

Chief Bob Chamberlin vil ha bort de norske oppdrettsanleggene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Urfolkene i British Columbia, som kaller seg for First Nations, har i årevis kjempet mot lakseoppdrettsnæringen. De mener at det ikke hører noen steder hjemme at man skal drive med oppdrett av atlanterhavslaks ved Stillehavet og at næringen er en stor trussel for villaksen i området.

Den kjente marinbiologen og lakseoppdrettsmotstanderen Alexandra Morton er ikke i tvil om at det nylig påviste stammer fra Europa, mest sannsynlig Norge. De norske oppdrettsgigantene Marine Harvest, Grieg og Cermaq er blant de største aktørene i oppdrettsmarkedet i Vestkysten av Canada.

Gerry Ritz

Jordbruks- og matminister Gerry Ritz.

Foto: PATRICK DOYLE / Reuters

I slutten av forrige uke gikk den føderale regjeringen i Canada ut med en uttalelse om at de tar påstandene om ILA-utbrudd i British Columbia alvorlig. I en fellesuttalelse sier fiskeri- og havminister Keith Ashfield og jordbruks- og matminister Gerry Ritz at «de nylige rapportene om at ILA er påvist i laks i British Columbia ennå ikke er veifisert av føderale myndigheter gjennom godkjente forskningsmetoder.» Uttalelsen er gjengitt av nyhetsbyrået Canada.com .

Informasjonsdirektør Jørgen Christiansen i Marine Harvest reagerer også på påstandene og måten de er brakt til torgs.

– Da nyheten kom for to uker siden var vi svært overrasket over både påstanden i seg selv og hvor informasjonen kom fra. Det normale når man finner en sykdom, om det er mennesker, dyr, fugl eller fisk, er at det er myndighetene som offentliggjør informasjon om dette. Her var det en statistikkprofessor og to aktivister som sto bak og det synes jeg er veldig rart, påpeker Christiansen.

Tor Mikkola, leder i Fjordfiskernes forening.

Tor Mikkola, leder i Fjordfiskernes forening.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Lederen i Fjordfiskernes forening Tor Mikkola mener at laksenæringen har blitt en byrde for Norges anseelse i utlandet.

– Vi har også kjempet for å få stengt anlegg, som er til hinder for oss som urfolk, men det er klart at når et stort selskap kommer fra Norge og fortrenger næringen til urfolk på den andre siden av jordkloden, så skjemmes man nesten over å være norsk, sier Mikkola.

Denne uka har det kommet påstander fra motstanderne av lakseoppdrett i British Columbia om at det er gjort et nytt funn av infeksiøs lakseanemi i villaks i Frasier River ved Stillehavskysten. Heller ikke dette funnet blir bekreftet av canadiske veterinær- eller fiskerimyndigheter.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK