Hopp til innhold

Ber Sametinget om hjelp

Indianerhøvding vil ha hjelp fra samene for å få bort norske lakseoppdrettsanlegg fra elvemunningene i British Columbia.

Chief Bob Chamberlin

Chief Bob Chamberlin under gårsdagens pressekonferanse.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Vi har kontaktet Sametinget i Norge og bedt om hjelp til å få norske oppdrettsgiganter til å fjerne sine anlegg her i Canada. Vi vil ikke ha dem her lenger og med samisk hjelp skal vi nok få dem bor, sier Chief Bob Chamblerlin.

Han representerer rundt fire tusen indianere (First Nations), som nylig har gått til søksmål mot canadiske myndigheter .

Oppdrettsmotstanderne mener at anleggene ødelegger villaksstammen og forurenser sårbare sjøområder.

– Norge ut av canadiske farvann

I helga startet høvdingene fra de fire store stammene i British Columbia en 29 timers symbolsk sultestreik eller faste for å vise sin motstand mot lakseoppdrettsnæringen. Aksjonen ble avslutte med en lakselunsj i kontorlokalene til Union of British Columbia Indian Chiefs i OL-byen Vancouver. Pressekonferansen ble arrangert sammen med laksemotstanderne i organisasjonen "Pure Salmon Campaign".

Under pressekonferansen uttrykte Chamberlin sin skuffelse over at Kong Harald V ikke har sagt ja til å møte høvdingene under sitt besøk i Vancouver senere denne måneden. Chamberlin har to ganger sendt brev med invitasjon til Kong Harald V .

– Jeg er svært skuffet over at kongen har sagt nei. De olympiske vinterlekene her i Vancouver holdes tross alt i de tradisjonelle områdene til First Nations (Indianerne). Derfor hadde det også vært naturlig at Kong Harald V hadde sagt ja til invitasjonen, sier en tydlig skuffet Chief Bob Chamberlin.

– Hva ville du ha sagt til Kong Harald hvis han hadde sagt ja og kommet til dere?

– Jeg ville først ha servert ham en deilig laksemiddag. Deretter ville jeg ha forklart ham om problemene som norsk lakseoppdrett skaper i våre områder. Dere har da tross alt monarki i Norge og Kong Harald V er deres overhode. Da vil jeg tro at han kan si noe om de lakseoppdrettsanleggene som vi ikke øsnker skal være her i våre områder, svarer Chief Bob Chamberlin.

Mandag 16. februar 2010 var ikke akkurat en tilfeldig valgt dag. Denne dagen ble blinket ut for lenge siden, allerede da det ble klart at Canada skulle spille åpningskampen i ishockey nettopp denne dagen.

Vancouver, publikum på vei til ishockeykamp.

Norske hoockeysupportere på vei til stadion i Vancouver.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


I Canada er ishockey den desidert største idretten og har en enorm status i verdens neststørste land i areal.

– Vi valgte denne dagen nettopp fordi det da vil være så stor oppmerksomhet rettet mot Norge, forklarer Chamberlin.

Etter pressekonferansen gikk aksjonistene til det norske konsulatet i Vancouver hvor de overleverte et nytt brev med en ny invitasjon til Kong Harald. Rett før hockeykampen møtte de norske hoockeysupportere utenfor stadion og gav dem flygeblad med paroler mot norsk lakseoppdrett i Canada.

Chief Bob Chamberlins tips før kampen var at Canada ville vinne 5-1, og at det ene målet ville de slippe inn bare for å være høflige med gjestene. Kampen endte som kjent med en 8-0 seier til Canada.

Korte nyheter

  • Samehets.no lea rahppon

    Odne ledje sierra doalut Sámedikkis go neahttabáiki samehets.no rahppui.

    Sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto doalai rahpansártni, ja das son giittii buohkaid geat leat leamaš ráđđeaddin ja veahkkin neahttabáikki bargguin.

    Guorahallamat čájehit ahte ollu sápmelaččat vásihit cielaheami ja vaši, ja danne lea dát neahttabáiki ásahuvvon.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik dadjá ahte sin mielas leat beare unnán áššit mat váidojit politiijaide.

    – Min mihttu lea ahte sápmelaččat dán neahttabáikki vehkiin oidnet ahte unohis vásáhusaid sáhttá váidit, dadjá Vandvik.

    Åpning av nettstedet samehets.no på Sametinget i Karasjok
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • Sámemusea Siida evttohassan Jagi eurohpalaš musean

    Sámemusea Siida lea finálaevttohassan Jagi eurohpalaš musean 2024. Vuoiti válljejuvvo Portugala Portimãos miessemánu 4. beaivve European Museum of the Year Award konfereanssas, čállá Siida musea preassadieđahusas.

    – Mii illudat go miehtá Eurohpá leat fuomášan Siidda ođasmuvvama ja min máŋggabealat riikkaviidosaš barggu sápmelaš kulturárbbi ovdii, lohká museahoavda Taina Pieski.

    Mannan jagi gallededje 138 000 olbmo musea, 68 000 dain fitne geahččamin čájáhusaid.

    Jagi eurohpalaš musea tihttelis gilvalit 50 musea 24 riikkas. Dát bálkkašupmi lea juhkkojuvvon juo 47 jagi.

    Siida museum, Finland
    Foto: Ilkka Vayryneninfo / Siida sámi museum
  • Sámi filmmat Oscar bálkkašumi museas

    Dán vahkku leat čájehan árktalaš guovllu muitalusaid The Academy Museum, dahje ge Oscar bálkkašumi museas Los Angelesas čalmmustahttin dihte Eanabeaivvi, čállá Internašunála Sámi Filbmainstituhtta preassadieđáhusas.

    – Midjiide lea stuorra gudni go beassat dáppe čájehit sámi ja árktalaš eamiálbmogiid filmmaid. Lean sihkar dán rahpat olu ođđa uvssaid filbmamáilmmis min filbmadahkkiide, dadjá Internašunála Sámi Filbmainstituhta direktevra Anne Lajla Utsi.

    Earret eará čájehedje Suvi Westta ja Annsi Kömi, Ken Are Bonggo ja Joar Nanggo, Hans Pieskki ja Elle Márjá Eirra dokumentáraid. Dan lassin lágidedje ságastallamiid filbmadahkkiiguin.

    Academy Museum of Motion Pictures lágidii doaluid ovttas Internašunála Sámi Filbmainstituhtain.

    Bird Runningwater (helt til venstre) ledet samtalen som ble holdt etter filmvisningen av arktiske urfolksfilmer på The Academy Museum med filmskaperne Anna Hoover (andre fra venstre), Ken Are Bongo (i midten), Hans Pieski (andre fra høyre) og Elle Márjá Eira (helt til høyre).
    Foto: Michelle Mosqueda / Academy Museum Foundation