Hopp til innhold

Ler av ganne-teori

Indianerhøvding holder på å le seg skakk når han får høre teorien om hvorfor det har blitt så få norske medaljer i starten av Vancouver-OL.

Chief Bob Chamberlin

Bob Chamberlin trommer og synger en sang til ære for villaksen sammen med andre canadiske indianere.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Jeg tar det først og fremst som en ære at noen virkelig kan antyde at jeg behersker slike kunster. Sannheten er nok at jeg ikke har anlegg for slikt, og jeg tviler også på om jeg ville ha brukt det mot andre hvis jeg virkelig hadde kunne sette onde ånder på andre, sier Chief Bob Chamberlin og ler godt.

Han er leder for stammerådet i British Columbia, Musgamagw Tsawataineuk i Canada.

Gannet?

Det er den samiske sjamanen Eirik Boie Myrhaug som mener at sultestreikende indianere kan ha påført den norske OL-troppen trøbbel .

– Etter å ha sett de norske OL-resultatene så langt, så har tanken om ganning streifet meg, slo Myrhaug fast overfor NRK onsdag.

Norge er verdens mestvinnende nasjon i Vinter-OL, men har hatt en historisk svak start i Vancouver. Onsdag kveld ble det imidlertid gull og bronse til Norge.

I forbindelse de olympiske vinterlekene i Vancouver har indianerne i British Columbia aksjonert mot norsk lakseoppdrett i dette området som tradisjonelt har vært så rikt på villaks.

Speket villaks fra Canada

Speket villaks er en stor delikatesse blant indianerne i British Columbia.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Indianerne og oppdrettsmotstandere mener at de norskeide selskapene Marine Harvest og Cermaq er med på å ødelegge det marien miljøet og å utrydde villaksen og sjøpattedyr i British Colombia.

Blant annet holdt høvdingene en 29 timers faste som ble avsluttet tett før tirsdagens åpningskamp i ishockey mellom Canada og Norge (en kamp vertsnasjonen vant 8-0).

Høvdingene har også sendt brev til Kong Harald V hvor de inviterer ham til en laksemiddag med høvdingene under hans opphold i Vancouver.

- Det gode seirer over det onde

Chief Bob Chamberlin mener at det er viktig for urfolk å stå sammen mot sterke kapitalkrefter som er i ferd med å ødelegge naturen og havene i områder hvor urfolk bor.

Derfor vil han også ha et samarbeid med Sametinget for å stoppe disse sterke kreftene.

– Jeg er ingen ekspert på norske forhold, men jeg vet at også i samiske bosetningsområder sliter de med lignende problemer. Oppdrettslaksen holder også der på å ta knekken på villaksen, påpeker Chamberlin.

Indianerhøvdingen er også klar over at i samisk tradisjon betyr det ulykke å sette onde makter på andre. Dette vil alltid slå tilbake på en selv hvis man gjør det.

– Slik er det også blant indianerne. Vi bruker ikke onde makter mot andre. Det tror jeg heller ikke er nødvendig i slike kamper som den mot oppdrettsnæringen. Jeg tror nemlig at det gode alltid vil seire over det onde, tror Chief Bob Chamberlin.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.