Hopp til innhold

Høvdinger for lakseoppdrett

Ikke alle høvdingene i British Columbia er i mot norsk lakseoppdrett på sine tradisjonelle områder.

Ansatte i Marine Harvest i nærheten av Vancouver Island veier laks

Ansatte i Marine Harvest i nærheten av Vancouver Island veier laks

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– For de fattige, for mitt folk betyr oppdrett av atlantisk laks muligheten til å få seg en jobb. Derfor synes jeg det er viktig at vi har denne muligheten til å holde folk utenfor arbeidsledighetskøen. Det sier Chief Tom Nelson i Quatsino First Nation på Vancouver Island.

Han og Chief Richard i Aboriginal Aquaculture Association snakker gjerne varmt for norsk lakseoppdrett, som lederne deres helst vil ha fjernet fra den store øya rett utenfor olympiabyen Vancouver i Canada.

Chief Tom Nelson og Chief Richard

Chief Tom Nelson i Quatsino First Nation og Chief Richard i Aboriginal Aquaculture Association

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tidligere laksemotstander

Begge er enige om at at Bob Chamberlin, leder for stammerådet Musgamagw Tsawataineuk, eller oppdrettsmotstanderne i Pure Salmon Campaign ikke representerer deres syn på saka. Heller tvert i mot.

– Chamberlin snakker ikke på mine vegne. Han har gått altfor langt i sin motstand mot lakseoppdrett og han tør ikke lenger å trekke tilbake sine uttalelser. Han reiser rundt hele verden for å snakke stygt om næringen og disse reisene er betalt av de som motsetter seg næringen, hevder Chief Tom Nelson. Han er en tidligere oppdrettsmotstander men har etterhvert skiftet side.

– Jeg har innsett at vi trenger denne næringen, som jeg anser som bærekraftig og viktig for mitt folk. Den gir jo våre unge muligheten til å betale sine regninger og kjøpe ting de trenger, forklarer Chief Tom Nelson.

– De på den andre siden av denne saka mener at det er dere som er kjøpt og betalt. Hva sier du til det?

– Det synes jeg er en frekk påstand. Vi støtter næringen fordi vi ser hva den kan gi til vårt folk. Det er det som betyr noe, påpeker Chief Tom Nelson.

Royalties til urfolkene

Vancouver Island er 32.134 km2, noe som utgjør i areal omtrent totredeler av Finnmark. Det er for tiden 80-90 laksefarmer i farvannene rundt øya. 92 prosent av disse anleggene eies av tre selskaper med store norske eierandeler. Disse er Grieg Seafarm, Cermaq og Marine Harvest.

Marine Harvest har inngått en avtale om royalties med noen av stammene i området, blant annet med stammen til Chief Tom Nelson.

– Jeg vil ikke opplyse hva denne avtalen går utpå, men den betyr mye for stammen vår, sier Chief Tom Nelson.

Kommunikasjonsdirektør Ian Roberts i Marine Harvest Canada opplyser at selskapet har en egen policy ved ansettelser av arbeidskraft.

– En femtedel av våre 100-110 ansette her i Vancouver Island er av First Nations (indianere), opplyser Roberts.

Benekter luseproblem

Oppdrettsmotstanderne frykter konsekvensene av lakseoppdrett i dette området som har noen av verdens beste lakseelver. Disse elvene er blant annet gyteområdet til den smakfulle laksen Sawkeye.

Flere forskere, blant annet den kjente marinbiologen Alexandra Morton har påvist en økning av lakselus i farvannene i og rundt anleggene. I tillegg forurenses sjøbunnen og oppdrettslaksen har også ved flere anledninger rømt fra anleggene. Oppdrettsmotstanderne frykter for Sockeye-laksens fremtid.

– Lakselus er ikke noe problem. Den hører jo naturlig hjemme i dette økosystemet og hva er da problemet? spør Chief Richard. Heller ikke han kan se at det er påvist at oppdrettsanleggene påvirker villaksen.

– Nedgangen i villaksbestanden her kan jo ha helt andre årsaker. Blant annet er klimaendringer og en stadig stigende sjøtemperatur med på gjøre tilværelsen for villaksen vanskeligere, hevder Chief Richard.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP