Hopp til innhold

Laksenøter dreper sjøpattedyr

Aksjonsgruppen mot norsk lakseoppdrett i Canada har ennå ikke gitt opp håpet om å få møte Kong Harald.

En sjøløve har viklet seg inn noten i en laksemerd og blitt drept.

En sjøløve har viklet seg inn noten i en laksemerd og blitt drept.

Foto: farmedanddangerous.org

Chief Bob Chamberlin har tidligere sendt et brev med invitasjon til Kong Harald om å delta i en laksemiddag sammen med indianerhøvdingene i British Columbia mens kongen er i OL-byen. Svaret var da nei.

Nå har Chambelin sendt en ny invitasjon med kopi til statsminister Jens Stoltenberg og lederne i lakseoppdrettsselskapene Marine Harvest og Cermaq. Det er også sendt et lignende brev til Sametinget i Norge.

Vil snakke med Kong Harald

I sitt brev til Kong Harald skriver Chief Chamberlin blant annet dette:

Som øverste leder for "Kwicksutaineuk / Ah-Kwa-Mish First Nation" og leder av Musgamagw Tsawataineuk Tribal Council, må jeg atter en gang skrive til deg i ydmykhet og med all respekt for å be om en audiens hos deg i det tidsrommet du er i Vancouver, British Columbia, i forbindelse med de 44. olympiske leker.

Vi ønsker mulighet til å diskutere med deg om vår kollektive bekymring i forhold til norsk havbruksselskaper, Marine Harvest og Cermaq, og hvordan de gjør forretninger i våre tradisjonelle områder. Hva jeg tror er viktig og av spesiell betydning for Hans Kongelige Høyhet er at disse selskapene bryter FNs erklæring om urfolks rettigheter, som den norske regjeringen har gitt sin støtte til.

Chief Chamberlins brev til Kong Harald

(Artikkelen fortsetter under bildet)

En lakseyngel med lakselus fra oppdrettsanlegget til Cermaq.

En lakseyngel med lakselus fra oppdrettsanlegget til Cermaq.

Foto: farmedanddangerous.org

– Mange skadevirkninger

Chief Robert Chamberlin med brevet til Kong Harald i hånda.

Chief Robert Chamberlin med brevet til Kong Harald i hånda.

Foto: farmedanddangerous.org

På nettsiden til "Farmed and Dangerous", som er en organisasjon som jobber mot norsk lakseoppdrett i British Columbia, blir det redegjort for de skadevirkningene motstanderne mener oppdrettsnæringen står for.

"Lakseoppdrett med åpne nett er i dag en av de mest skadelige akvakultur produksjonssystemer og utgjør miljøtrusler i alle regioner hvor dette blir praktisert."

Her er noen av problemene motstanderne mener lakseoppdrett fører til for livet i havet:

Lakselus, kjemisk forurensning, sykdom, algeoppblomstring, massedød for sjøpattedyr, avfall i sjøbunnen, rømming og genetisk sammenblanding med villaksen.

Mandag 15. februar holder høvdingene i British Columbia en tjueni timers sultestreik for å vise sin motstand mot norsk oppdrettsnæring. Sultestreiken starter klokken fem på natta lokal tid og avsluttes neste dag.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK