Hopp til innhold

– Morton roter til lakseprotesten

Aktivisten Alexandra Morton får sterk kritikk for metodene hun bruker for å vise sin motstand mot norske lakseoppdrettsanlegg i Canada.

Alexandra Morton og sockeye

Aktivisten Alexandra Morton kjemper for å bevare den canadiske villaksen sockeye.

Foto: Fotomonstasje: Dan Robert Larsen / NRK

– Ti mennesker som smører leire på vinduene? Er det all støtten Alexandra Morton kan finne nå?

Det spør kommunikasjonssjef i Mainstream Canada, Grant Warkentin, etter aktivisten Alexandra Mortons siste trekk i sin kampanje mot lakseopptrettsnæringen.

Warkentin sikter til Mortons stunt tidligere denne uka der hun brakte avfall fra oppdrettsnæringen til hovedkontorene til de store aktørene i næringen. Norske interesser er sterkt representert i Canada med Marine Harvest, Mainstream og Grieg.

– Et dumt stunt

Tirsdag denne uka gjennomførte aktivisten Alexandra Morton en aksjon der hun leverte tilbake lakseoppdrettsavfall til Marine Harvest. Deretter besøkte hun kontorene til Mainstream og John Duncan MP, som en del av hennes «Fish Farm Crime Scene' tour».

Oppdrettsmiljøet i Canada har svært liten sans for metodene Alexandra Morton bruker.

– Vi tror at canadierne er smarte nok til å gjennomskue det idiotiske stuntet og hvor få som egentlig følger fru Morton i hennes leirekastende kampanje, påpeker Warkentin overfor BC Local News .

– Fru Morton smørte leire på vinduene utenfor våre kontorer, og kaste søle på det offentlige fortauet i et forsøk på å markere et eller annet slags utspill mot lakseoppdrett. Alt hun imidlertid gjorde var å rote det til. Det var likevel ikke så ille. Vi flyttet nemlig leiren til et nærliggende blomsterbed og dette vil hjelpe blomstene å gro bedre og bli vakre i mai, sier Grant Warkentin ironisk.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK