Far var beskyldt for barnemishandling: Er renvasket etter seks års kamp

– De har levd med dette i 6,5 år og kan nå endelig puste ut og feire jul med gutten sin i fred. Far sa i lagmannsretten at han har tro på systemet. Og den troen har han fått bekreftet gjennom dagens frifinnende dom.

Det sier Henriette Willix til NRK. Hun er mannens forsvarer.

Borgarting lagmannsrett har nå frikjent faren i 30-årene som var tiltalt for å ha mishandlet sin da tre måneder gamle sønn.

Har hele tiden hevdet sin uskyld

Tiltalen gikk på at faren skulle ha filleristet og/eller slått hodet til sønnen mot et fast underlag, slik at den lille babyen fikk livstruende hodeskader sommeren 2016.

Barnet hadde merker både i bakhodet og på høyre overarm. Han lå i respirator de første fem døgnene etter innleggelse. Han ble utskrevet fra sykehuset etter 20 dager.

Faren var siktet i hele fem år før påtalemyndigheten tok ut tiltale i april 2021. Da ble han tiltalt for å ha voldt betydelig skade på en annens kropp eller helse. Strafferammen er 15 års fengsel.

Han har i over seks år hevdet sin uskyld og nektet straffskyld.

I dommen fra lagmannsretten går det frem at dommerne delte seg i et flertall og et mindretall om skyldspørsmålet: To lagdommere og fire meddommere gikk inn for frifinnelse. Én meddommer mente det var bevist at faren var skyldig.

Aktor og statsadvokat Andreas Strand hadde lagt ned påstand om fengsel i to år og ni måneder.

– Påtalemyndigheten tar dommen til etterretning og vi vil gå gjennom den grundig før vi tar stilling til hvordan vi forholder oss til den, sier Strand til NRK.

De har ikke bestemt seg for om de vil anke.

En rekke eksperter i retten

Saken ble behandlet av Borgarting lagmannsrett fra i slutten oktober til slutten av november. Da måtte hele 17 eksperter forklare seg for de syv dommerne:

• Ni medisinske eksperter var rettsoppnevnte sakkyndige. Tre av disse hadde såkalt bredt mandat.
• Fire medisinske eksperter var innkalt av forsvaret/aktoratet som sakkyndige vitner.
• Fire andre eksperter var innkalt som sakkyndige vitner for å belyse relevant faglig forskning og praksis.

Årsaken til de mange sakkyndige, er en stor uenighet om tre karakteristiske hodeskader kan si noe om hvorvidt et spedbarn har blitt utsatt for vold – filleristet – eller ikke.

NRK har i en rekke saker fortalt om den opphetede faglige striden om hvordan bevisene skal tolkes i filleristingssaker.

Det er splittelse mellom ulike ekspertmiljøer i flere land.

Holdt fast på sin forklaring

Sønnen har hele tiden bodd hjemme hos moren og den tiltalte faren – med unntak av den første tiden etter hendelsen. Da hadde politiet ilagt faren besøksforbud.

Men siden har begge foreldrene hatt den daglige omsorgen for sønnen, som nå er seks år gammel. Han er helt frisk og lever et liv uten varige mén etter skadene i 2016.

Faren har siden 2016 holdt fast ved sin forklaring om at gutten ble helt slapp og livløs under bleieskift på stellebordet. Faren skal da ha ringt 113 og utført hjerte- og lungeredning frem til ambulansen kom.

Den uvanlig lange etterforskningen skyldtes blant annet den sterke uenigheten om filleristing som preger fagmiljøet. Det har statsadvokat og aktor Andreas Strand tidligere sagt.

Saken var først oppe i Ringerike, Asker og Bærum tingrett i november og desember 2021.

Der ble faren dømt til 120 dagers fengsel. Dommen ble deretter anket av både faren og påtalemyndigheten.

Retten: Kan ikke se bort fra tvilen

I den samlede bevisvurderingen peker flertallet av dommerne i lagmannsretten på at det ikke er bevist utover rimelig tvil at skadene skyldes filleristing og/eller annen vold mot hodet til barnet.

I dommen kommer det fram at flertallet av de sakkyndige med såkalt bredt mandat mener at skadene kan ha andre årsaker enn vold, som for eksempel en sykdomstilstand:

«En slik usikkerhet og tvil hos de rettsoppnevnte sakkyndige med bredt mandat kan flertallet vanskelig se bort fra. Samtlige har lang erfaring og anses godt kompetente til å vurdere de ulike årsaksforklaringene som er framsatt i denne saken.»

Mener dommen vil påvirke andre saker

Under rettssaken understreket både forsvaret og aktoratet at denne saken er prinsipiell viktig.

De mente at utfallet av saken vil kunne være førende for hvordan helsevesenet, politi, påtalemyndighet og domstolene skal forholde seg til såkalte filleristingssaker i fremtiden.

– Dommen er selvfølgelig aller viktigst for faren og hele familien. Men den vil også ha stor betydning for behandlingen av slike saker generelt i Norge. Lagmannsrettens begrunnelse viser at man på dette området ikke kan se bort fra at de intrakranielle funnene kan ha flere ulike forklaringer, og at det ikke er mulig å trekke sikre slutninger fra slike funn til et forutgående ytre hendelsesforløp, sier forsvarer Willix til NRK.

– Det er derfor grunn til å tro at vi vil se begjæring om gjenopptakelser av tidligere domfellelser. Dommen har også har flere andre drøftelser som vil få betydning utover den aktuelle sak, fortsetter hun.

Aktor og statsadvokat Strand har følgende kommentar:

– Lagmannsretten har kommet til at det er god dekning for at filleristing kan gi skadene som er beskrevet i saken. Dette har vært omstridt. For øvrig er dommen utpreget konkret angående dette aktuelle barnet. I disse sakene må hvert enkelt tilfelle vurderes konkret etter en grundig utredning av barnet.

Kan ikke trekke sikre slutninger

Spørsmålet er hvorvidt påtalemyndighet og domstoler skal kunne sette likhetstegn mellom slike skader og vold: Om det er bevist årsakssammenheng mellom filleristing og den såkalte «triaden» av skader i hodet. Eller om skadene altså kan ha oppstått på andre måter.

Mannens andre forsvarer, Frode Sulland, mener det ikke er riktig at det har vært omstridt at filleristing kan gi slike funn som er omtalt som triaden – verken generelt eller konkret i denne saken.

– Det som er og har vært omstridt er hvilke slutninger som kan trekkes fra slik funn til et forutgående hendelsesforløp. Og det helt sentrale ved denne viktige dommen er at den viser hvordan slike funn kan ha flere andre mulige årsaker.

I dommen fra lagmannsretten blir det understreket at det er stort rom for tvil i slike saker, og at man ikke kan trekke noen sikre slutninger ennå:

«Ved den samlede bevisvurderingen er det også et moment at mekanismen mellom triadens enkeltkomponenter og filleristing ikke er kjent. Det gir et generelt rom for tvil med hensyn til om det er andre konkrete omstendigheter i saken som kan forklare funnene. Det er også et moment at det vitenskapelige grunnlaget er under utvikling. Ved videre forskning kan sannsynligheten for at de tre nevnte funnene skyldes filleristing enten styrkes eller svekkes. Noen sikre slutninger kan det derfor ikke trekkes på det nåværende tidspunkt.»

Eksperter: Ser konturer av justismord

NRK har tidligere avdekket hvordan noen få medisinske eksperter ofte går igjen som sakkyndige i slike rettssaker i Norge.

Dette har blitt påpekt og kritisert av flere jurister som et mulig rettssikkerhetsproblem.

Riksadvokaten har gitt beskjed om at påtalemyndigheten bør unngå å oppnevne de samme personene i slike type saker om grov barnemishandling.

En annen konsekvens av at det er så få eksperter innenfor rettsmedisin i Norge, er at en relativt liten gruppe både avgir og kontrollerer sakkyndigerklæringer i ulike rettssaker.