Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. Funnene kan føre til at flere saker blir gjenopptatt.

Ulf Stridbech og Aslak Syse står uten juridisk fakultet i Oslo

SER KONTURER AV JUSTISMORD: Forskerne Ulf Stridbeck og Aslak Syse sår tvil om bevisene som har blitt brukt til å dømme foreldre i norske filleristingssaker. Begge er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

En gruppe norske og svenske juridiske og medisinske eksperter har gjennomgått 17 barnevoldsdommer fra perioden 2004–2015.

De mener flere foreldre kan være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna.

– Av de 17 dommene vi har vurdert, ser det ut som 5 av disse dommene er basert på feilaktig grunnlag. Dette er veldig alvorlig, sier jusprofessor Aslak Syse ved UiO til NRK.

Sammen med fire andre professorer og leger, har Syse publisert funnene i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Som NRK tidligere har skrevet, er debatten rundt filleristing av barn preget av sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet.

Forskningsrapport om filleristing i norske rettssaker.

OMFATTENDE GRANSKING: Forskningsartikkelen er skrevet av to juridiske og tre medisinske forfattere. Forskerne er sterkt kritiske til hvordan sakkyndige og domstolene har kunnet slå fast at barna har blitt filleristet i disse sakene.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Ikke noe som er påført av foreldrene

Forskergruppen sår nå tvil om bevisene som har blitt brukt til å dømme foreldrene.

De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.

Forskerne mener derimot at skadene kan være medfødt.

– Røntgenbildene viser at dette er en medisinsk tilstand, og ikke noe som er påført av foreldrene, forklarer Syse som også er utdannet lege.

Jusprofessor Ulf Stridbeck ved UiO, som har vært med på granskingen, mener dette er særdeles alvorlig.

– Vi viser at det er stor tvil om de medisinske konklusjonene. Og det skaper et grunnlag for at noen av disse personene kanskje er dømt på feilaktig grunnlag, sier Stridbeck til NRK.

NRK forklarer

Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?

Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige

Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.

Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men en ny gransking viser at skadene kan være medfødt. 

For å kunne si at et barn har blitt filleristet har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.

 

 

Tre kjennetegn på filleristing

  1. Blødninger under hjernehinnen
  2. Øyebunnsblødninger
  3. Hjerneskade

Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer. 

Omdiskutert internasjonalt

I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

En rekke saker har blitt gjenopptatt. Fem dommer har hittil blitt opphevet i domstolene.

 

Ny gjennomgang i Norge

To jusprofessorer og tre medisineksperter har gått gjennom 17 dommer der foreldre var tiltalt for filleristing.


I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode. 

Foreldre kan være uriktig dømt

Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag. 
 

Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.

Uenige med de sakkyndige

I alle straffesakene har rettens sakkyndige konkludert med at barna har blitt filleristet.

Men i hele 16 av 17 saker har forskerne funnet ulike alternative medisinske forklaringer på hodeskadene til barna. I flere av disse sakene mener forskerne at barna led av såkalt godartet utvendig vannhode (BEH).

De undret seg nemlig over at det var en stor overvekt av gutter under et halvt år som ble diagnostisert som filleristet. Det medisinske svaret er at små guttebarn, langt hyppigere enn jenter, kan ha den medfødte hodeskaden BEH som gir blødning rett under hodeskallen.

Forskergruppen ser konturer av flere mulige justismord blant disse 17 sakene.

– For flere av disse sakene kan det bli snakk om gjenopptakelser. Men vår agenda har ikke vært å være en advokat for de foreldrene som har blitt dømt, men å prøve å vise hva som har skjedd i virkeligheten, sier Syse til NRK.

Disse sakene har forskerne gransket

De har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015, hvor foreldre har blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

  • Sak 1
    Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt

    Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller ha filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De tre medisinerne bak artikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.

  • Sak 2
    Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn

    Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett og fikk redusert straffen til fem måneder. De tre medisinerne bak artikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 3
    Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade

    Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt og at han fikk en betydelig hjerneskade av dette. Han ble dømt til 1 års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til 1 år og 3 måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 4
    Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter

    Faren ble først dømt til 5 års fengsel i tingretten. De var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 5
    Mors samboer først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente

    Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig og at hun ble skadet. De tre medisinerne bak artikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum. fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum - at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.

  • Sak 6
    Far dømt for filleristing av datter på fem uker

    Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker og ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.

  • Sak 7
    Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker

    Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist ut over rimelig tvil at han hadde ristet sin sønn og faren ble dømt til ett års fengsel. De tre medisinerne bak artikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.

  • Sak 8
    Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten

    Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til 3 år og 6 måneders fengsel, mens mor ble dømt til 2 år og 6 måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, rakitt («engelsk syke»). De tre medisinerne bak artikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.

  • Sak 9
    Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade

    Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til 1 år og 2 måneders fengsel. De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra athjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 10
    Uklart hvem som hadde filleristet en måneder gammel gutt

    I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De tre medisinerne bak artikkelen mener at alle de medisinske funn er forenlig med eksternt vannhode.

  • Sak 11
    Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn

    Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten. Hun ble dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling.De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 12
    Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn

    Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dager. Lagmannsretten fant det bevist ut over rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse og dømte han til fengsel i 1 år. De tre medisinerne bak artikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 13
    Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger

    Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til 1 år. De tre medisinerne bak artikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.

  • Sak 14
    Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn

    Mannen ble dømt for blant annet for å ha oppholdt seg ulovlig i Norge og vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De tre medisinerne bak artikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 15
    Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing

    Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. I uken etter ble barnet sykere uten at han opplyste om uhellet. Barnet fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år.De tre medisinerne bak artikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.

  • Sak 16
    Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn

    Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De tre medisinerne bak artikkelen mener at de medisinske funn er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.

  • Sak 17
    Far dømt for vold mot fire uker gammel datter

    Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De tre medisinerne bak artikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

Innsyn i politidokumenter og sykehusjournaler

Forskerne startet sin omfattende gransking i 2016.

Riksadvokaten og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har gitt forskerne fullt innsyn i alle politidokumentene og dommene, samt de tilhørende medisinske journalene og røntgenbildene fra sykehusene.

Slik har de kunnet gjennomgå den medisinske dokumentasjonen i alle sakene – og ikke minst konklusjonene fra de sakkyndige som dommene i stor grad bygger på.

Forskergruppen er svært kritiske til hvor kategoriske de rettsoppnevnte sakkyndige har vært i sine uttalelser om at barna er filleristet.

Retten er «helt avhengig» av de medisinske ekspertene i disse sakene, heter det i forskningsrapporten:

«Siden verken politiet, påtalemyndigheten eller domstolene har selvstendig medisinsk kompetanse til å vurdere foreliggende medisinsk dokumentasjon, er det viktig at de sakkyndiges vurderinger er bygget på solid, vitenskapelig holdbar dokumentasjon. Som nevnt innledningsvis er det reist atskillig tvil om funn av triaden eller dens delkomponenter kan tillegges avgjørende vekt som bevis på filleristing.»

For å kunne si at barna har blitt filleristet, har de sakkyndige særlig sett etter det som på fagspråket kalles en triade av hodeskader: Blødninger under hjernehinnen, øyebunnsblødninger og hjerneskade.

Filleristing

TRIADEN: Illustrasjon av den såkalte triaden av hodeskader som kjennetegner filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome.

Illustrasjon: TOM BOB PERU ARONSEN / NRK

Setter spørsmålstegn ved hele granskingen

En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray Pedersen, stiller seg kritisk til hele granskingen som nå er publisert i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Han understreker at han ikke har lest forskningsartikkelen, men tviler på om gjennomgangen er objektiv.

– Hvis det er sånn at en med et nøytralt ståsted kommer fram til denne vurderingen, er det jo helt forferdelig, sier Stray-Pedersen til NRK.

Han er overlege i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus. Stray-Pedersen er også medlem av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) som kontrollerer de rettsmedisinske sakkyndiges vurderinger i norske straffesaker.

– Men jeg er i utgangspunktet skeptisk til om det er gjort en nøytral og varsom revurdering av disse sakene, sier Stray-Pedersen.

– Så når du som sakkyndig går gjennom sakene, er du ikke i tvil om at du gjør det riktige?

– Jeg er alltid i tvil om jeg gjør de riktige vurderingene. Dette er et stort ansvar man påtar seg. Det kan både være feil å konkludere med at skaden er påført, og det har store konsekvenser å konkludere på feil grunnlag at skaden ikke er påført. Det er vanskelig å gjøre en riktig vurdering, men man må gjøre så godt man kan med gjeldende kunnskap, forklarer Stray-Pedersen.

Forskerne: Følger opp internasjonal debatt

– For det første vil jeg si at vi ikke er skeptiske til funnene fra de sakkyndige: Blødning i hjerne, blødning i øyer, og så videre. Vi setter ikke spørsmålstegn ved det. Men vi setter spørsmålstegn ved konklusjonene i noen tilfeller. Fra skade til skadeårsak, sier Stridbeck.

Er det ikke slik at dere nå mistenkeliggjør et helt fagmiljø?

– Det har ikke vært meningen å mistenkeliggjøre noen. Det har vært vår oppgave å prøve å finne ut om barna i virkeligheten har blitt filleristet – eller om de har hatt medisinske tilstander som har ført til tilsvarende sykdom, skade eller død, sier Syse.

– Tar dere et oppgjør med diagnosen Shaken baby syndrome?

– Jeg vil ikke si at vi tar et oppgjør, men vi vil følge opp den internasjonale debatten om skepsisen til denne såkalte triaden. Det viser seg at ute i verden, fra USA til Japan, så er både jurister og medisinere skeptiske til denne tradisjonelle måten til å trekke slutninger fra denne triaden til en gjerningsmann, sier Stridbeck.

Omstridt diagnose

Det har de siste årene vokst frem en debatt og uenighet om diagnosen blant fagfolk internasjonalt.

I 2019 ble Shaken baby syndrome fjernet fra Norsk elektronisk legehåndbok, som er Skandinavias største medisinske oppslagsverk for allmennleger. Begrunnelsen var manglende vitenskapelig dokumentasjon.

Mens det norske fagmiljøet mener tilstanden er reell, har svenske rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

Mannen bak diagnosen, den britiske nevrokirurgen Norman Guthkelch (1915-2016), angret seg dypt da han på slutten av sitt liv fikk vite at diagnosen ble brukt som bevis i barnevoldssaker.

Guthkelch fryktet at han kunne ha medvirket til flere justismord rundt omkring i verden.

– Det har vært stunder hvor jeg ønsker at jeg aldri hadde gjort studien, fortalte Guthkelch til den svenske avisa Expressen i 2015.

Foreldre har blitt frikjent de siste årene

I 2016 konkluderte en statlig, svensk utredning med at forskningen på diagnosen er for dårlig. Eksperter hadde gått igjennom 3700 studier fra hele verden.

De klarte ikke å finne bevis for at filleristing av spedbarn med sikkerhet fører til slike blødninger i hjernen – den såkalte triaden.

Både i Norge og Sverige har flere foreldre – som først ble siktet for å ha filleristet barna sine – nå blitt frikjent i ulike rettsinstanser de siste årene.

– Det føltes som jeg endelig ble trodd. Endelig kom sannheten frem og jeg ble hørt, fortalte svenske Erik til NRK.

Han fikk sin dom opphevet i Högsta domstolen, etter å ha kjempet i flere år for sin uskyld. Erik hadde allerede rukket å sone ferdig sin fengselsdom, og han ble tilkjent erstatning for justismord.

Erik og Nan med både sønn og datter.

EN FAMILIE IGJEN: Selv om datteren ikke har vokst opp hos dem, mener pappa Erik og mamma Nan at hun har knyttet sterke bånd til sin biologiske familie de dagene i måneden de får være sammen.

Foto: Privat

Riksadvokaten er varslet

Nå håper jusprofessorene Syse og Stridbeck at deres gransking skal sette i gang en større debatt i Norge om hvordan denne diagnosen blir brukt i rettsapparatet. De har overlevert sine funn til Riksadvokaten.

Riksadvokaten bekrefter til NRK at de kommer til å se nærmere på de straffesakene som har blitt gjennomgått i forskningsartikkelen i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

– Det er for tidlig på nåværende tidspunkt å si om det som fremkommer i artikkelen vil gi foranledning til noe initiativ fra riksadvokatens side, og hva det i så tilfelle vil bestå i, skriver kommunikasjonsrådgiver ved Riksadvokatembetet, Mie Skarpaas, i en e-post til NRK.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du noen innspill og tips? Ta gjerne kontakt.