Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 straffesaker hvor foreldre var tiltalt for å ha filleristet barna sine. Funnene kan føre til at flere saker blir gjenopptatt.

Ulf Stridbech og Aslak Syse står uten juridisk fakultet i Oslo

SER KONTURER AV JUSTISMORD: Forskerne Ulf Stridbeck og Aslak Syse sår tvil om bevisene som har blitt brukt til å dømme foreldre i norske filleristingssaker. Begge er professor emeritus ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

En gruppe norske og svenske juridiske og medisinske eksperter har gjennomgått 17 barnevoldsdommer fra perioden 2004–2015.

De mener flere foreldre kan være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna.

– Av de 17 dommene vi har vurdert, ser det ut som 5 av disse dommene er basert på feilaktig grunnlag. Dette er veldig alvorlig, sier jusprofessor Aslak Syse ved UiO til NRK.

Sammen med fire andre professorer og leger, har Syse publisert funnene i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Som NRK tidligere har skrevet, er debatten rundt filleristing av barn preget av sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet.

Forskningsrapport om filleristing i norske rettssaker.

OMFATTENDE GRANSKING: Forskningsartikkelen er skrevet av to juridiske og tre medisinske forfattere. Forskerne er sterkt kritiske til hvordan sakkyndige og domstolene har kunnet slå fast at barna har blitt filleristet i disse sakene.

Foto: Nareas Sae-Khow / NRK

– Ikke noe som er påført av foreldrene

Forskergruppen sår nå tvil om bevisene som har blitt brukt til å dømme foreldrene.

De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.

Forskerne mener derimot at skadene kan være medfødt.

– Røntgenbildene viser at dette er en medisinsk tilstand, og ikke noe som er påført av foreldrene, forklarer Syse som også er utdannet lege.

Jusprofessor Ulf Stridbeck ved UiO, som har vært med på granskingen, mener dette er særdeles alvorlig.

– Vi viser at det er stor tvil om de medisinske konklusjonene. Og det skaper et grunnlag for at noen av disse personene kanskje er dømt på feilaktig grunnlag, sier Stridbeck til NRK.

NRK forklarer

Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?

Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige

Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.

Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt. 

For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.

 

Tre kjennetegn på filleristing

  1. Blødninger under hjernehinnen
  2. Øyebunnsblødninger
  3. Hjerneskade

Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer. 

Omdiskutert internasjonalt

I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.

 

Ny gjennomgang i Norge

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.

I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode. 

Foreldre kan være uriktig dømt

Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag. 

Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.

Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

Uenige med de sakkyndige

I alle straffesakene har rettens sakkyndige konkludert med at barna har blitt filleristet.

Men i hele 16 av 17 saker har forskerne funnet ulike alternative medisinske forklaringer på hodeskadene til barna. I flere av disse sakene mener forskerne at barna led av såkalt godartet utvendig vannhode (BEH).

De undret seg nemlig over at det var en stor overvekt av gutter under et halvt år som ble diagnostisert som filleristet. Det medisinske svaret er at små guttebarn, langt hyppigere enn jenter, kan ha den medfødte hodeskaden BEH som gir blødning rett under hodeskallen.

Forskergruppen ser konturer av flere mulige justismord blant disse 17 sakene.

– For flere av disse sakene kan det bli snakk om gjenopptakelser. Men vår agenda har ikke vært å være en advokat for de foreldrene som har blitt dømt, men å prøve å vise hva som har skjedd i virkeligheten, sier Syse til NRK.

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

Innsyn i politidokumenter og sykehusjournaler

Forskerne startet sin omfattende gransking i 2016.

Riksadvokaten og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) har gitt forskerne fullt innsyn i alle politidokumentene og dommene, samt de tilhørende medisinske journalene og røntgenbildene fra sykehusene.

Slik har de kunnet gjennomgå den medisinske dokumentasjonen i alle sakene – og ikke minst konklusjonene fra de sakkyndige som dommene i stor grad bygger på.

Forskergruppen er svært kritiske til hvor kategoriske de rettsoppnevnte sakkyndige har vært i sine uttalelser om at barna er filleristet.

Retten er «helt avhengig» av de medisinske ekspertene i disse sakene, heter det i forskningsrapporten:

«Siden verken politiet, påtalemyndigheten eller domstolene har selvstendig medisinsk kompetanse til å vurdere foreliggende medisinsk dokumentasjon, er det viktig at de sakkyndiges vurderinger er bygget på solid, vitenskapelig holdbar dokumentasjon. Som nevnt innledningsvis er det reist atskillig tvil om funn av triaden eller dens delkomponenter kan tillegges avgjørende vekt som bevis på filleristing.»

For å kunne si at barna har blitt filleristet, har de sakkyndige særlig sett etter det som på fagspråket kalles en triade av hodeskader: Blødninger under hjernehinnen, øyebunnsblødninger og hjerneskade.

Filleristing

TRIADEN: Illustrasjon av den såkalte triaden av hodeskader som kjennetegner filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome.

Illustrasjon: TOM BOB PERU ARONSEN / NRK

Setter spørsmålstegn ved hele granskingen

En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray Pedersen, stiller seg kritisk til hele granskingen som nå er publisert i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

Han understreker at han ikke har lest forskningsartikkelen, men tviler på om gjennomgangen er objektiv.

– Hvis det er sånn at en med et nøytralt ståsted kommer fram til denne vurderingen, er det jo helt forferdelig, sier Stray-Pedersen til NRK.

Han er overlege i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus. Stray-Pedersen er også medlem av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) som kontrollerer de rettsmedisinske sakkyndiges vurderinger i norske straffesaker.

– Men jeg er i utgangspunktet skeptisk til om det er gjort en nøytral og varsom revurdering av disse sakene, sier Stray-Pedersen.

– Så når du som sakkyndig går gjennom sakene, er du ikke i tvil om at du gjør det riktige?

– Jeg er alltid i tvil om jeg gjør de riktige vurderingene. Dette er et stort ansvar man påtar seg. Det kan både være feil å konkludere med at skaden er påført, og det har store konsekvenser å konkludere på feil grunnlag at skaden ikke er påført. Det er vanskelig å gjøre en riktig vurdering, men man må gjøre så godt man kan med gjeldende kunnskap, forklarer Stray-Pedersen.

Forskerne: Følger opp internasjonal debatt

– For det første vil jeg si at vi ikke er skeptiske til funnene fra de sakkyndige: Blødning i hjerne, blødning i øyer, og så videre. Vi setter ikke spørsmålstegn ved det. Men vi setter spørsmålstegn ved konklusjonene i noen tilfeller. Fra skade til skadeårsak, sier Stridbeck.

Er det ikke slik at dere nå mistenkeliggjør et helt fagmiljø?

– Det har ikke vært meningen å mistenkeliggjøre noen. Det har vært vår oppgave å prøve å finne ut om barna i virkeligheten har blitt filleristet – eller om de har hatt medisinske tilstander som har ført til tilsvarende sykdom, skade eller død, sier Syse.

– Tar dere et oppgjør med diagnosen Shaken baby syndrome?

– Jeg vil ikke si at vi tar et oppgjør, men vi vil følge opp den internasjonale debatten om skepsisen til denne såkalte triaden. Det viser seg at ute i verden, fra USA til Japan, så er både jurister og medisinere skeptiske til denne tradisjonelle måten til å trekke slutninger fra denne triaden til en gjerningsmann, sier Stridbeck.

Omstridt diagnose

Det har de siste årene vokst frem en debatt og uenighet om diagnosen blant fagfolk internasjonalt.

I 2019 ble Shaken baby syndrome fjernet fra Norsk elektronisk legehåndbok, som er Skandinavias største medisinske oppslagsverk for allmennleger. Begrunnelsen var manglende vitenskapelig dokumentasjon.

Mens det norske fagmiljøet mener tilstanden er reell, har svenske rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

Mannen bak diagnosen, den britiske nevrokirurgen Norman Guthkelch (1915-2016), angret seg dypt da han på slutten av sitt liv fikk vite at diagnosen ble brukt som bevis i barnevoldssaker.

Guthkelch fryktet at han kunne ha medvirket til flere justismord rundt omkring i verden.

– Det har vært stunder hvor jeg ønsker at jeg aldri hadde gjort studien, fortalte Guthkelch til den svenske avisa Expressen i 2015.

Foreldre har blitt frikjent de siste årene

I 2016 konkluderte en statlig, svensk utredning med at forskningen på diagnosen er for dårlig. Eksperter hadde gått igjennom 3700 studier fra hele verden.

De klarte ikke å finne bevis for at filleristing av spedbarn med sikkerhet fører til slike blødninger i hjernen – den såkalte triaden.

Både i Norge og Sverige har flere foreldre – som først ble siktet for å ha filleristet barna sine – nå blitt frikjent i ulike rettsinstanser de siste årene.

– Det føltes som jeg endelig ble trodd. Endelig kom sannheten frem og jeg ble hørt, fortalte svenske Erik til NRK.

Han fikk sin dom opphevet i Högsta domstolen, etter å ha kjempet i flere år for sin uskyld. Erik hadde allerede rukket å sone ferdig sin fengselsdom, og han ble tilkjent erstatning for justismord.

Erik og Nan med både sønn og datter.

EN FAMILIE IGJEN: Selv om datteren ikke har vokst opp hos dem, mener pappa Erik og mamma Nan at hun har knyttet sterke bånd til sin biologiske familie de dagene i måneden de får være sammen.

Foto: Privat

Riksadvokaten er varslet

Nå håper jusprofessorene Syse og Stridbeck at deres gransking skal sette i gang en større debatt i Norge om hvordan denne diagnosen blir brukt i rettsapparatet. De har overlevert sine funn til Riksadvokaten.

Riksadvokaten bekrefter til NRK at de kommer til å se nærmere på de straffesakene som har blitt gjennomgått i forskningsartikkelen i Tidsskrift for Rettsvitenskap.

– Det er for tidlig på nåværende tidspunkt å si om det som fremkommer i artikkelen vil gi foranledning til noe initiativ fra riksadvokatens side, og hva det i så tilfelle vil bestå i, skriver kommunikasjonsrådgiver ved Riksadvokatembetet, Mie Skarpaas, i en e-post til NRK.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du noen innspill og tips? Ta gjerne kontakt.