Nils Kvisgaard

DATAKYNDIG LAKSEFISKER: I starten av 2018 ble NRK kontaktet av Nils Kvisgaard (47). Han kunne fortelle at han satt på data som viste at flere oppdrettsselskap sannsynligvis drev på med ulovlig dumping av lusemidler.

Foto: Privat

Den brysomme laksefiskeren

I 2017 ble det forbudt å dumpe lusemidler i nærheten av rekefelt og gyteområder for fisk. Men Nils Kvisgaard (47) fant ut at flere selskap bryter regelverket – uten å bli straffet for det. Den nye fiskeriministeren jobbet i et av disse selskapene.

Etter en periode med mye bråk om rekedød og bruk av kjemikalier, begynte daværende fiskeriminister Per Sandberg (Frp) i 2016 arbeidet med å stramme inn reglene for lusemiddelbruk i oppdrettsnæringen.

Målet var å begrense skadene på reker, fisk og miljø ved anleggene.

Mars 2017 ble det derfor innført forbud mot dumping av lusemidler i nærheten av rekefelt og gyteområder.

Døde reker

LUSEMIDLER OG REKEDØD: Norges Fiskarlag har de siste årene mottatt mange bekymringsmeldinger fra ulike fiskere om døde reker, hummer, krabber og krill nær oppdrettsanlegg.

Foto: Åge Wee

Hovedregelen er nå at båtene som driver med avlusing av oppdrettsfisk skal gå minst 500 meter bort fra viktige oppvekstområder for fisk og reker, før man slipper kjemikaliene ut i havet.

Men i starten av 2018 – ett år etter at de nye reglene trådte i kraft – ble NRK kontaktet av en person som hevdet at de nye reglene slett ikke ble fulgt av alle i oppdrettsnæringen.

Hans navn var Nils Kvisgaard (47). Han hadde nemlig fulgt nøye med på aktiviteten til de ulike oppdrettsselskapene. Og alt tydet på at flere store aktører rett og slett brøt reglene.

Nils Kvisgaard

FØLGER MED: Nils Kvisgaard (47), som til vanlig arbeider som fysioterapeut i Oslo, er en ivrig laksefisker. Han er en person som er opptatt av naturen, og har brukt mye tid på å grave seg ned i ulike datasett for å sjekke hvorvidt oppdrettsnæringen følger lover og regler.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Mange kveldstimer foran dataskjermen

Kvisgaard fortalte NRK at han kunne dokumentere at det foregikk ulovlig dumping av avlusningsmidler rundt omkring i Norge. Han hadde nemlig brukt mange sene kveldstimer på å gjennomgå store mengder offentlig tilgjengelig data, hjemme på sin PC.

Metoden hans var å krysse Mattilsynets medisinregistre med GPS-tracking fra brønnbåter – som renser oppdrettsfisk med lusemidler om bord – over hele landet. Og deretter sjekket Kvisgaard disse opplysningene opp mot Fiskeridirektoratets oversikt over reke- og fiskefelt og gyteområder.

Slik fant han ut at flere oppdrettsaktører fortsatt dumper lusemidler alt for nært rekefelt og gyteområder – og at de dermed ikke fulgte de nye reglene som ble innført året før.

– Jeg mener at denne dumpingen ikke er forsvarlig. Det må en forandring til, sier Kvisgaard til NRK.

Han får støtte av Norges Fiskarlag, som mener at utslipp av legemidler mot lakselus er «den største utfordringen for god sameksistens mellom norsk fiskeri og oppdrettsnæring».

I 2017 brukte oppdrettsnæringen 9277 tonn hydrogenperoksid – et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

Bryter reglene – får ingen straff

NRK har gjennomgått funnene til Nils Kvisgaard, og gjort en uavhengig vurdering av datamaterialet som er tilgjengelig.

Vi har funnet over 50 ulike tilfeller som klart fremstår som ulovlig dumping, utført av ulike aktører over hele landet. NRK har fått bekreftet at flere av disse tilfellene bryter med det nye regelverket.

Flere selskap har innrømmet å ha dumpet lusemidler like ved viktige oppvekstområder for fisk og reker – mens andre selskap mener regelverket er for vanskelig å skjønne.

Uansett har regelbruddene ikke ført til noen form for sanksjoner eller straff fra myndighetene.

Slik foregår dumpingen

NRK har funnet over 50 ulike tømminger fra forskjellige brønnbåter, hvor flere er ulovlige.

Her er et eksempel på hvordan slik ulovlig dumping av kjemikalier foregår:

Dette er oppdrettsanlegget Bjelkavik i Vindafjorden i Rogaland. Det ligger midt i et gytefelt for torsk.

15. november 2017:

Anlegget mottar 23.500 kilo hydrogenperoksid, et kraftig stoff som kan brukes til hårbleking, desinfeksjon og avlusning av oppdrettsfisk.

16. november 2017, kl. 12.00:

Brønnbåten «Øytind» – fra verdens største brønnbåtselskap, Sølvtrans – ankommer oppdrettsanlegget. «Øytind» skal pumpe fisken om bord, og gjennomføre avlusning i båtens tank.

17. november 2017:

«Øytind» opererer i området frem til kl. 19.00 neste dag. Etter rensing må tankene tømmes for vann med avlusingsmiddel.

Ifølge regelverket skal dette gjøres 500 meter utenfor gytefelt, men GPS-sporene viser at brønnbåten ikke går ut fra gytefeltet ved anlegget i denne perioden.

Kjemikaliene ble dumpet midt i fjorden.

Innrømmet regelbrudd – ble fiskeriminister

Brønnbåtselskapet Sølvtrans innrømmer at brønnbåten «Øytind» aldri forlot gytefeltet for torsk i Vindafjorden i Rogaland, som oppdrettsanlegget ligger midt oppi, for å dumpe avlusningsvannet langt nok vekk, i henhold til regelverket.

– Alle arbeidsoperasjoner skjedde ved anlegget, bekreftet daværende kommunikasjonssjef i Sølvtrans, Harald T. Nesvik, til NRK.

NRKs spørsmål ble besvart av Nesvik tidligere i sommer. 13. august tok Nesvik over Fiskeridepartementet etter Per Sandberg, og ble utnevnt til landets nye fiskeriminister.

Nesvik opplyste at brønnbåten og mannskapet fulgte beskjedene som hadde blitt gitt. Ansvarlig oppdrettsselskap var Alsaker fjordbruk – de ønsker ikke å kommentere hendelsen.

Fiskeridirektoratet opplyser til NRK at tømming av lusemidler fra brønnbåt rett ved oppdrettsanlegg bryter med reglene når merdene ligger midt oppi et gytefelt – og dermed i en forbudssone.

Rekefisker Hans Finnanger

BEKYMRET FOR OPPDRETTSNÆRINGEN: Hans Finnanger håper at han også i fremtiden vil kunne leve av selge reker på kaia i Namsos. Han frykter for fremtiden til yrkesfiskerne, hvis oppdrettsnæringen vokser seg større.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Frykter for fremtiden sin

Rekefisker Hans Finnanger i Namsos er frustrert og skuffet over at oppdrettsnæringen kan dumpe lusemidler i havet, uten at det får noen konsekvenser for de ulike selskapene.

– Jeg synes dette er trist. Det er vist gang på gang at rekene ikke tåler det. Siden jeg begynte med rekefiske i 1986 har vi mistet mange rekefelt. Hvis rekene forsvinner i fjordsystemet, så forsvinner mye annen fisk også, sier Finnanger til NRK.

Finnanger er bekymret for økosystemet langsmed kysten, på grunn av den hurtig voksende oppdrettsnæringen.

2017 var nemlig nok et rekordår for norsk sjømateksport. Norge sendte sjømat til utlandet for 94 milliarder kroner – oppdrettslaksen sto for størsteparten. Norske politikere og næringen har i flere år snakket om å femdoble oppdrettsproduksjonen frem mot 2050.

Rekefisker Hans Finnanger frykter at oppdrettsnæringen vil komme til å sluke alle andre som driver med fiske langs den norske kysten.

– Hvis vi skal ivareta mangfoldet på kysten må noen kloke hoder ta til fornuft.

Rekesalg på kaia i Namsos, folk står i kø foran en bil

KONTRASTER: I forgrunnen står folk i kø for å kjøpe ferske reker av Hans Finnanger på kaia i Namsos. I bakgrunnen er brønnbåten Viknatrans. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Kjartan Trana / NRK

– Kan ha skjedd flere ganger i løpet av året

Brønnbåtselskapet Seistar er et annet selskap som har brutt reglene. Administrerende direktør, Børge Rosenberg, innrømmer at deres båt «Seigrunn» dumpet lusemidler for nært et gytefelt i Øygarden kommune i Hordaland, den 2. og 3. august 2017.

Rosenberg beklager hendelsen ved oppdrettsanlegget Knappen. Han kan ikke utelukke ikke at lignende regelbrudd kan ha skjedd flere ganger i løpet av 2017.

– Vi har foretatt en gjennomgang av saken og beklager på det sterkeste at hendelsen har skjedd i og nært opp til et gytefelt for lange hvor nevnte oppdrettsanlegg er lokalisert, skriver Rosenberg til NRK.

– Vi utelukker ikke at tilsvarende hendelser kan ha skjedd med våre eller andres fartøyer sist høst. Det er innført nye rutiner for at slike hendelser ikke skal skje.

Oppdrettsanlegg

OPPDRETTSGIGANT TROSSER FISKERIDIREKTORATET: Marine Harvest sier de tolker det nye regelverket annerledes enn norske myndigheter. Dette bildet er fra et av selskapets oppdrettsanlegg i Fræna kommune.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Verdens største oppdrettsselskap innrømmer regelbrudd

Også oppdrettsselskapet Marine Harvest innrømmer at de har brutt reglene – ved oppdrettsanlegget Kyravika, 14. og 15. mai 2017. Anlegget ligger midt oppi et gytefelt for torsk, og ved siden av et stort rekefelt i Vilnesfjorden og Dalsfjorden i Sogn og Fjordane.

«Det stemmer dessverre at brønnbåten har vært for nær rekefeltet ved tømming. Vi har gitt den eksterne brønnbåten klare instruksjoner for hvor tømming av behandlingsvann skal foregå, men dette har ikke blitt fulgt», opplyser Marine Harvest til NRK.

Mener Fiskeridirektoratet tolker regelverket feil

NRKs gjennomgang viser også at selskapet har dumpet avlusningskjemikalier i gyteområder for fisk, som ifølge Fiskeridirektoratet bryter mot reglene.

Men Marine Harvest er uenig. Oppdrettsselskapet mener det er en vesentlig forskjell mellom begrepene gytefelt og gyteområde.

– Et gytefelt er kartlagt av Havforskningsinstituttet (HI) etter en vitenskapelig metode. Et gyteområde er derimot et område fiskere rapporterer inn, basert på visuelle observasjoner. Det er således en kartlegging basert på et langt mer usikkert grunnlag, og behovet for vern av gyteområde blir ansett som mindre. Gyteområde blir derfor ikke rammet av forbudet i transportforskriften § 22a, skriver kommunikasjonssjef i Marine Harvest, Ola Helge Hjetland, til NRK.

– Vi ser dessverre at disse begrepene blir brukt om hverandre, både i næringen og forvaltningen. Den juridiske tolkningen er det derimot ingen tvil om. Dersom myndighetene mener forskriften også skal omfatte gyteområder, antar vi at de kommer med presisering eller endring av forskriften, skriver Hjetland til NRK.

Brønnbåten Ronja Ocean ved kai i Nærøy

TONNEVIS AV LUSEMIDLER BRUKES HVERT ÅR: Dette er brønnbåten Ronja Ocean ved kai i Nærøy i Trøndelag. Båten eies av Sølvtrans – verdens største brønnbåtrederi. I 2015, 2016 og 2017 brukte oppdrettsnæringen henholdsvis 43.246 tonn, 26.597 tonn og 9277 tonn hydrogenperoksid til avlusning av oppdrettsfisk, ifølge Folkehelseinstituttet. NRK skrev tidligere at tankene i forgrunnen på kaia inneholdt kjemikalier som brukes ved avlusing av fisk – dette var ikke riktig, og NRK beklager feilen. (Illustrasjonsfoto)

Foto: Kjartan Trana / NRK

– En tydelig standard for hele næringen

Men Fiskeridirektoratet mener bestemt at forbudet mot dumping av lusemidler gjelder uavhengig om det er snakk om gytefelt eller gyteområder.

Det nye regelverket er klart og tydelig, slik de ser det – selv om alt ikke er på plass ennå, som automatisk rapportering av åpning og stenging av tankventiler på brønnbåtene ved tømming av lusemidler.

– Men vi har nå fått en tydelig standard som alle i næringen kan forholde seg til, sier direktør for Region midt i Fiskeridirektoratet, Ståle Hansen, til NRK.

– Men hva er bakgrunnen for 500 meters avstand til reke- og fiskefelt – hvorfor akkurat den grensen?

– Det er basert på føre-var-prinsippet, ut fra den kunnskapen vi har i dag. Men vi ønsker mer kunnskap fra Havforskningsinstituttet (HI) om det er andre grenser eller nivåer som må til for å ta vare på miljøet, sier Hansen.

John Bjarne Falch

VANSKELIG Å FØRE TILSYN: Avdelingsleder for Region midt i Mattilsynet, John Bjarne Falch, sier de bruker mye ressurser på å diskutere med jurister som representerer oppdrettsnæringen.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Mattilsynet mener penger trumfer miljø

Mattilsynet bekrefter NRKs gjennomgang – at nytt regelverk både blir bøyd og brutt, selv om det burde være greit å forholde seg til 500-metersregelen.

Å føre tilsyn og ettergå næringen er ikke alltid så enkelt, ifølge Mattilsynet.

– Vi møter ganske fort jurister på andre siden av bordet. Det skjer ofte, og det bruker vi mye ressurser på, sier avdelingsleder for Region midt i Mattilsynet, John Bjarne Falch, til NRK.

Han har et spesielt ansvar for oppdrett, og konstaterer at naturen ofte taper for den økonomiske gevinsten, slik han opplever det i jobben sin.

– Dessverre ser vi ofte at kortsiktige og økonomiske vurderinger vinner frem. Man velger å ta noen snarveier, istedenfor å gjøre det som er klokt i et biologisk og langsiktig perspektiv, sier Falch.

Ketil Rykhus

NÆRINGEN SLITER MED REGLENE: Det forteller Ketil Rykhus i bransjeforeningen Sjømat Norge – som representerer 550 fiskeri- og havbruksbedrifter.

Foto: Sjømat Norge

Ny praksis etter NRK begynte å stille spørsmål

Sjømat Norge – som representerer 550 fiskeri- og havbruksbedrifter over hele landet – forteller at bransjen siden 2017 har ventet på en veileder fra Nærings- og fiskeridepartementet, som skal hjelpe selskapene å etterleve det nye regelverket.

– Forskriften kom i fjor, og denne veilederen har ennå ikke kommet. Det kan bidra til at det er en viss grad av usikkerhet i hvordan regelverket skal etterleves, sier fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.

– «500 meter fra gytefelt» – er ikke det nok informasjon for å kunne ta kloke beslutninger for oppdrettsselskapene?

– Jo, det er det, sier Rykhus og fortsetter:

– Jeg har fått vite at enkelte aktører nå har hatt en tett kontakt med Fiskeridirektoratet, og at disse er blitt klar over at regelverket ikke er så usikkert som de kanskje før har trodd. Disse aktørene har nå gjort justeringer i deres praksis, sier Rykhus.

– Dette har skjedd først etter at NRK har begynt å spørre om dette?

– Det kan godt hende at deres gravearbeid har bidratt i positiv retning, ja.

Laksefisker Nils Kvisgaard

HÅPER PÅ KONSEKVENSER: Den datakyndige laksefiskeren Nils Kvisgaard (47) håper at hans engasjement og kartlegging av oppdrettsnæringen kan gi noen konsekvenser for dem som velger å bryte reglene.

Foto: Privat

– Folk langsmed kysten er taperne

Den engasjerte laksefiskeren Nils Kvisgaard har merket at det blir stadig færre villaks og sjøørret i elvene. Rømt oppdrettslaks, lakselus og infeksjoner knyttet til fiskeoppdrett er de største truslene mot villaksen.

Vanligvis tar Kvisgaard turen til elvene Orkla og Eira i Midt-Norge – men i år har han vært opptatt av andre ting: Han synes det er viktig at folk får kjennskap til hvordan flere aktører innenfor oppdrettsnæringen bryter reglene og dumper kjemikalier i havet.

Det er nemlig ikke bare villaksen som taper på den stadig voksende oppdrettsnæringen, mener han.

– Jeg har i utgangspunktet engasjert meg i villaksen, men nå ser jeg at menneskene som bor langsmed kysten – som lever av kystfiske og rekefiske – taper livsgrunnlaget sitt, sier Kvisgaard til NRK.

– Fiskerne taper mot en oppdrettsnæring som skal vokse seg stor.