Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker

Tre medisinske eksperter går igjen i alle 17 filleristingsdommene som en forskningsrapport nå sår tvil om. Alvorlig, mener Advokatforeningen, som krever at Riksadvokaten kommer på banen.

Montasje av Torleiv Rognum, Jens Grøgaard og Arne Stray-Pedersen

GÅR IGJEN: Torleiv O. Rognum, Jens B. Grøgaard og Arne Stray-Pedersen går alle igjen som sakkyndige i de 17 filleristingsdommene, viser en gjennomgang NRK har gjort.

Foto: Montasje / NRK / NTB

En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004–2015. De har konkludert med at flere foreldre kan ha blitt feilaktig dømt for å ha filleristet barna sine.

Mye av grunnen er at de sakkyndige kan ha tatt feil av de medisinske bevisene, ifølge forskerne. De mener hodeskadene til flere av spedbarna kan være medfødt.

– Dette er en alvorlig sak, sier advokat Marius Dietrichson til NRK.

Dietrichson er leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen. Han er tydelig på at rapporten bør få konsekvenser.

– Dette er en rapport som krever at justismyndigheten, Riksadvokaten og påtalemyndigheten tar tak i dette og bringer klarhet i hva som har skjedd. Hvis det har skjedd en feil her, så må det rettes opp, og det må rettes opp nå, sier Dietrichson.

NRK fortalte nylig om den dømte moren «Lene» som hele tiden har hevdet sin uskyld, og som nå vil kjempe for å gjenoppta saken sin.

Forsvarsadvokat Marius Dietrichson på kontoret

BER JUSTISMYNDIGHETENE KOMME PÅ BANEN: Leder av forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson.

Foto: Caroline Drefvelin / NRK

Kritiserer bruken av de sakkyndige

Jusprofessor Ulf Stridbeck ved Universitetet i Oslo, som er førsteforfatter av forskningsartikkelen, er kritisk til at svært få medisinske sakkyndige går igjen i alle sakene de har gransket.

– Det er ikke bare at de går igjen i flere saker. De går igjen i samme sak, sier Stridbeck til NRK.

Forskerne mener at det er problematisk at de samme sakkyndige blir brukt hele veien, både i etterforskning og i flere rettsinstanser, påpeker de i forskningsartikkelen:

«Fordi de sakkyndiges vurderinger stort sett er avgjørende for skyldspørsmålet, burde man unnvike å benytte samme sakkyndig hele veien fra åstedsundersøkelse, via undersøkelse på sykehus til å bli rettsoppnevnt sakkyndig i retten».

– Det kan være et problem. Når man har bestemt seg på sykehuset første gangen man så barnet, fastholder man ofte den oppfatningen hele veien. Det kunne vært en forbedring av systemet at man bytter sakkyndig mellom tingrett og lagmannsrett, utdyper Stridbeck.

Han får støtte av Dietrichson i Advokatforeningen.

– Fester det seg en feil oppfatning i et lite begrenset sakkyndighetsmiljø, så vil det være en risiko at denne feilen ikke vil bli oppdaget av noen, og dermed kan ligge til grunn for flere uriktige domfellelser, sier Dietrichson.

Disse tre sakkyndige går igjen

NRK har fått innsyn i rettsbøker og dommer til de 17 straffesakene som forskerne har gjennomgått. Vår gjennomgang viser følgende:

  • Tre medisinske eksperter peker seg tydelig ut, og blir brukt langt oftere enn de andre som rettsoppnevnte sakkyndige
  • I alle sakene har minst én av disse vært brukt som sakkyndig
  • I 16 av 17 saker har én eller flere av disse tre vært rettsoppnevnt sakkyndig
  • I de fleste av sakene er det to rettsoppnevnte sakkyndige, samt flere sakkyndige vitner

Dette er de tre medisinske ekspertene som oftest ble brukt som rettsoppnevnte sakkyndige i saker om filleristing i 2004-2015:

  • Jens B. Grøgaard, overlege og tidligere sjef ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus
  • Torleiv O. Rognum, professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo
  • Arne Stray-Pedersen, overlege i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus
Jens Grøgaard

Jens B. Grøgaard (66), overlege og tidligere sjef ved Barneklinikken, Ullevål universitetssykehus

Foto: Ole Jørgen Kolstadbråten / NRK
Torleiv Rognum

Torleiv O. Rognum (72), professor i rettsmedisin ved Universitetet i Oslo

Foto: Kjartan Rørslett / NRK
Arne Stray-Pedersen

Arne Stray-Pedersen (47), overlege i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

– Det er retten som spør etter sakkyndige. Det er ikke vi selv som bestemmer dette, forklarer Jens B. Grøgaard til NRK.

– Men kan det tenkes at retten har sett etter hvilke sakkyndige som har blitt brukt i tilsvarende saker før – og at det derfor blir en slik opphopning?

– Det kan godt tenkes. Men det kan ikke jeg svare på. Det er et forhold mellom retten og de involverte partene, aktoratet og forsvarerne i de ulike sakene. Jeg har blitt spurt og stilt opp de gangene jeg har hatt mulighet, sier Grøgaard.

Et begrenset miljø

Det norske rettsmedisinske miljøet består i utgangspunktet av relativt få personer. Eksperter som kan uttale seg om filleristing er enda færre.

– Vi er overhodet ikke ute etter at folk skal dømmes. Vi er ute etter at det skjer rettferdighet for barnet som ikke kan snakke for seg i disse sakene. Det er jo snakk om spedbarn, sier Grøgaard.

Arne Stray-Pedersen sier at det er problematisk at det er så få erfarne rettsmedisinere i Norge. Han mener likevel ikke at det er et problem i disse sakene.

– Rettsmedisin er et eget fag. Det er ganske få som driver med dette i Norge, og det er fordi man må ha et visst volum for å få erfaring, sier Stray-Pedersen.

Han mener det er betryggende for rettssikkerheten at vi har kontrollinstanser som gjør at det ikke er noen få alene som bestemmer i disse sakene.

Sitter i kommisjonen som kontrollerer

Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) har som hovedoppgave å kontrollere arbeidet til de rettsmedisinske sakkyndige i straffesaker. De sakkyndige skal sende kommisjonen kopi av alle rettsmedisinske erklæringer i strafferettslige spørsmål. ​Kommisjonen kan eventuelt kreve nye erklæringer.

Men de samme tre personene som går igjen som sakkyndige i de fleste filleristingssaker er også medlemmer i Den rettsmedisinske kommisjon.

Kommisjonen er delt inn i fire faggrupper:

  • Gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin
  • Gruppe for toksikologi
  • Gruppe for genetikk
  • Gruppe for psykiatri

Torleiv O. Rognum er leder i gruppen for rettspatologi og klinisk rettsmedisin, Arne Stray-Pedersen og Jens B. Grøgaard er medlemmer der.

– Er det slik at dere har godkjent hverandres sakkyndigerklæringer i slike filleristingssaker?

– Nei. Vi godkjenner selvfølgelig ikke våre egne erklæringer, eller erklæringer til dem som arbeider i samme miljø som oss. Ingen i Oslo kvalitetssikrer rapportene fra Oslo, så jeg har ikke godkjent rapporten til Stray-Pedersen. Det ville ikke ha skjedd, sier Torleiv O. Rognum til NRK.

Det er totalt 18 medlemmer i gruppen for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Det er alltid to sakkyndige som vurderer erklæringene. I de vanskeligste sakene bruker kommisjonen tre sakkyndige eller flere, opplyser Rognum.

– Norge er et lite land og vi har ikke så mange eksperter i rettsmedisin. Derfor har Justisdepartementet oppnevnt utenlandske eksperter i Den rettsmedisinske kommisjon. Det er tre danske og en svensk rettsmedisiner som er med å kvalitetssikre de norske erklæringene. Det er alle fire høyt kvalifiserte, påpeker Rognum.

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

  • Sak 1
    Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt

    Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader, og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.

  • Sak 2
    Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn

    Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett. Han fikk redusert straffen til fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 3
    Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade

    Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt, og at sønnen fikk en betydelig hjerneskade av dette. Faren ble dømt til ett års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til ett år og tre måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 4
    Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter

    Faren ble først dømt til fem års fengsel i tingretten. Retten var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 5
    Mors samboer ble først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente

    Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig slik at hun ble skadet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum, fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum – at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.

  • Sak 6
    Far dømt for filleristing av datter på fem uker

    Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker, og han ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Straffen ble opprettholdt i lagmannsretten. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.

  • Sak 7
    Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker

    Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist utover enhver rimelig tvil at han hadde ristet sønnen sin. Faren ble dømt til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.

  • Sak 8
    Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten

    Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, mens mor ble dømt til to år og seks måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, hadde ernærings- og stoffskiftesykdommen rakitt («engelsk syke»). De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.

  • Sak 9
    Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade

    Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til ett år og to måneders fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 10
    Uklart hvem som hadde filleristet én måned gammel gutt

    I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at alle de medisinske funnene er forenlig med eksternt vannhode.

  • Sak 11
    Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn

    Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

  • Sak 12
    Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn

    Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dagers fengsel. Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse, og dømte ham til fengsel i ett år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 13
    Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger

    Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn, slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener at de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.

  • Sak 14
    Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn

    Mannen ble dømt for blant annet å ha oppholdt seg ulovlig i Norge, og for vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.

  • Sak 15
    Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing

    Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. Uka etter ble barnet sykere, uten at han opplyste om uhellet. Sønnen fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.

  • Sak 16
    Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn

    Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.

  • Sak 17
    Far dømt for vold mot fire uker gammel datter

    Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter, og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.

Helt avhengig av de sakkyndige

Retten er avhengig av de sakkyndige, understreker jusprofessor Ulf Stridbeck. Han sier fagjuristene ikke er eksperter på medisin. Jurymedlemmene er enda mindre eksperter opp mot autoriteten til de sakkyndige, forklarer jusprofessoren.

Derfor er det helt avgjørende at de sakkyndige ikke tar feil, påpeker Marius Dietrichson i Advokatforeningen.

– De sakkyndige skal uttale seg om noe som er unndratt rettens observasjon. Deres funn og vurderinger blir fort lagt til grunn som faktum og det endelige hendelsesforløp av retten. Derfor er det helt avgjørende de sakkyndige gir uttrykk for tvil der det er tvil, sier Dietrichson.

Jens Bernard Grøgaard, Arne Stray-Pedersen

SAKKYNDIGE I FILLERISTINGSSAKER: De sakkyndige Arne Stray-Pedersen og Jens B. Grøgaard i en rettssak mot en far i 20-årene i Glåmdal tingrett i 2018. Her nærmest utelukket de alternative forklaringer på skadene på spedbarnet.

Foto: Trond Ivan Hagen / NRK

Jobber for både påtalemyndigheten og retten

Både Rognum og Stray-Pedersen har som rettsoppnevnte sakkyndige bistått politiet i den tidlige etterforskningsfasen i flere av sakene.

– Arne Stray-Pedersen og jeg er jo rettsmedisinere. Vi har undersøkt døde og levende barn, og blitt avhørt i retten på bakgrunn av våre funn. Jens B. Grøgaard er barnelege og en kapasitet innen sosialpediatri, og han har som oftest blitt oppnevnt av retten som sakkyndig, siden han selv ikke har undersøkt barna, sier Rognum.

– Du er ikke redd at dette skal gå utover rettssikkerheten til de siktede og tiltalte i disse sakene?

– Sakkyndighet er vanskelig. Du skal ha fagkompetanse. Vi forsøker å være objektive, men det er klart at det alltid er en mulighet for at det er en subjektiv vurdering i det. Om det bare er noen få, blir risikoen for det større, sier Stray-Pedersen.

NRK forklarer

Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?

Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige

Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.

Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt. 

For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.

 

Tre kjennetegn på filleristing

  1. Blødninger under hjernehinnen
  2. Øyebunnsblødninger
  3. Hjerneskade

Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer. 

Omdiskutert internasjonalt

I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.

 

Ny gjennomgang i Norge

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.

I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode. 

Foreldre kan være uriktig dømt

Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag. 

Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.

Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

Riksadvokaten er foreløpig taus

Karl Heinrik Melle er leder av Den rettsmedisinske kommisjon (DRK). Han synes det er bra at folk setter spørsmålstegn ved etablerte medisinske sannheter.

– Det vil være veldig uheldig hvis noen er feilaktig dømt – og at en feilaktig dom bygger på medisinske funn som senere viser seg ikke å være riktig, sier Melle til NRK og fortsetter:

– Denne kontroversen vil forhåpentligvis utløse ny, fri og etterprøvbar forskning som kan avklare hva som er riktig, eller i det minste tydeliggjøre hvor sikkert sakkyndige kan uttale seg om problemstillingen.

Portrettbilde av professor emeritus i jus Ulf Stridbeck som står utenfor juridisk fakultet i Oslo.

SAKKYNDIGE HAR STOR MAKT: – I dommene fra lagmannsretten med jury vet vi ikke hvilken vekt de sakkyndiges synspunkter har hatt. Der får jo retten bare et ja eller nei – en kjennelse fra juryen. Sannsynligvis har det hatt en stor vekt, forklarer jusprofessor ved UiO, Ulf Stridbeck.

Foto: Svein Ommundsen / NRK

Gruppen med juridiske og medisinske eksperter startet sin omfattende gjennomgang av de 17 dommene i 2016.

Det var Riksadvokaten og Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) som ga forskerne fullt innsyn i alle politidokumentene og dommene, samt de tilhørende medisinske journalene og røntgenbildene fra sykehusene.

– Tror du det kommer til å komme mange gjenopptakelser?

– Det vil jeg ikke spekulere i, men sannsynligvis noen, sier jusprofessor Stridbeck.

Riksadvokaten vil foreløpig ikke kommentere denne saken.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du noen innspill og tips? Ta gjerne kontakt.