En mild, skjeggete og gråhåret ordfører vandrer litt forfjamset rundt i en labyrint av murvegger et sted i Møre og Romsdal.
Det knirker i det han tar tak i to tunge, røde jerndører for å kikke bak dem.
– Nei, det ser ikke ut som at det er noe her, nei.
Knut Sjømæling (Sp) står med hendene på hofta og lurer fælt. Han leter etter et skilt som det står «tilfluktsrom» på. Muligens hang det et skilt i etasjen over?
– Hm.
Tilfluktsrommet som ikke finnes
Ordføreren har tatt oss med ned i kjelleren på samfunnshuset i Batnfjordsøra i Gjemnes. Til kommunenes eneste tilfluktsrom – et av landets 19.000 private tilfluktsrom.
– Nå disponerer skolen dette til trimrom, sier Sjømæling mens han åpner en dør inn til en stor garderobe.
Det er flere rom i denne kjellerlabyrinten. Treningsbenker og trimsykler står oppstilt bortover, og i hjørnet i et av rommene ligger et nett med henslengte, neongule fotballer.
– Vi som har bodd her, har alltid visst om dette tilfluktsrommet, forklarer ordføreren.
Det merkelige er at beredskapsmyndighetene ikke gjør det.
Noe som ikke stemmer
På papiret har Gjemnes nemlig ikke noe tilfluktsrom. I likhet med mange andre norske kommuner.
Ifølge et omfattende og hemmelig beredskapsregister, har rundt 50 kommuner verken offentlige eller private tilfluktsrom.
NRKs egne undersøkelser viser at kun en brøkdel av landets tilfluktsrom har blitt ordentlig kontrollert av myndighetene siden de en gang ble bygget.
Det eneste som er helt sikkert, er at disse rommene uansett ikke kan beskytte oss alle. Både politikere og forskere har slått fast at hele systemet med tilfluktsrom, og tilhørende planer, er utdatert.
Og det er jo mildt sagt dårlig nytt, hvis krigen først kommer.
Mer frykt og usikkerhet
Plutselig eksploderer gassrørledninger i Østersjøen. Og Forsvaret begynner å patruljere ved norske oljeplattformer. Så blir en antatt russisk spion arrestert i Tromsø.
Vi lever i en forunderlig tid. En nifs og uforutsigbar tid, vil noen si.
Det var nok få av oss som så det komme. Men da Russland invaderte Ukraina 24. februar i år, sluttet verden som vi kjente den, å eksistere.
Krigsfrykten i Norge økte markant rett etter Russlands angrep på Ukraina, ifølge en undersøkelse. Nå sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at han skjønner hvis folk er redde.
Det utenkelige ble med ett svært så tenkelig.
For hvor trygge er vi egentlig her i Norge og Europa? Hva skal vi gjøre hvis vi mot formodning skulle havne midt i en krig?
Det er ingen stor hemmelighet at tilfluktsrommene her til lands over tid har blitt nedprioritert. Men hvor dårlig står det faktisk til?
Det har NRK i lengre tid prøvd å finne ut. Svarene fra myndighetene er ikke direkte betryggende.
Kun plass til halvparten
Siden andre verdenskrig har byggingen av tilfluktsrom vært et viktig tiltak for å verne sivilbefolkningen under en krig.
Rommene ble bygget for å beskytte oss mot flyangrep, bomber, kjemiske og biologiske våpen, samt redusere skadene av radioaktiv stråling.
Tilfluktsrommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel.
I dag har Norge i underkant av 20.000 tilfluktsrom med plass til cirka 2,5 millioner personer. Disse er fordelt på denne måten:
600 offentlige tilfluktsrom med plass til rundt 300.000 personer.
19.000 private tilfluktsrom med plass til rundt 2,2 millioner personer.
Dette betyr at det kun finnes tilfluktsrom til halvparten av oss.
Det er heller ikke bygget nye tilfluktsrom siden 1998 – da fjernet myndigheten kravet om at alle nye, store bygg måtte ha slike rom.
Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som har det overordnede ansvaret for våre tilfluktsrom.
Og hvis man spør dem om tilstanden til alle disse rommene, er svaret alltid det samme:
Varierende.
Veldig typisk svar fra DSB
Loven er likevel krystallklar på at alle eksisterende tilfluktsrom skal holdes ved like, i tilfelle krig og kriser.
Men, hva skjuler seg egentlig bak alle disse tallene og det strenge lovverket?
Avslører sviktende tilsyn
Myndighetene har som mål å føre tilsyn med 200 private og offentlige tilfluktsrom i året.
Men NRK kan avsløre at realiteten er en helt annen.
Vi har kontaktet samtlige 20 distrikt i Sivilforsvaret – som er underlagt DSB med ansvar for tilsyn og lister over tilfluktsrom – for å finne ut hvor mange av tilfluktsrommene som faktisk er kontrollert.
Gjennomgående er det kun én person per distrikt som arbeider med saksbehandling og tilsyn av tilfluktsrom. Og bare i en liten del av sin stillingsprosent.
NRKs kartlegging tyder på at færre enn 1000 av 20.000 tilfluktsrom har blitt sjekket av myndighetene de siste 10 årene. Muligens snakker vi kun om noen hundre.
Antall gjennomførte tilsyn er svært varierende mellom distriktene. Kun noen få av de 20 sivilforsvarsdistriktene har klart å gjennomføre 10 årlige tilsyn, mange har ikke ført tilsyn på årevis.
Som én av de ansatte ved Sivilforsvaret formulerte seg til NRK:
Sivilforsvaret har operert med en målsetning om å gjennomføre 10 tilsyn av tilfluktsrom årlig per distrikt. Med denne takten vil det ta over 100 år å komme igjennom vår tilfluktsromsportefølje.
Sivilforsvarsadjutant ved et av distriktene
Sjefen for Sivilforsvaret, Øistein Knudsen jr., er forelagt NRKs funn. Han innrømmer at de ikke har nådd sine egne målsettinger om tilsyn.
– Rundt 600–700 tilsyn har blitt gjennomført de siste 10 årene, med tilhørende tilsynsrapporter.
Men tallet blir høyere om man regner med både formelle tilsyn, tilstandskontroller og befaringer, forklarer Knudsen jr. Da er det snakk om rundt 2000. Befaringene er kortere og ikke like omfattende.
– Er dagens tilsynsordning god nok?
– Jeg vil si at det i begrenset grad har vært fokusert på tilfluktsrom de siste 20 årene, av ulike årsaker. Jeg ønsker bedre oversikt over disse rommene. Det jobber vi nå systematisk med å skaffe oss.
Ingen informasjon tilgjengelig
I mars 2022, da russiske soldater og stridsvogner stadig rykket lenger inn i Ukraina, måtte Støre-regjeringen svare på spørsmål fra Frp om ikke Norge burde bygge flere tilfluktsrom.
Omtrent samtidig begynte NRK arbeidet med å finne ut mer om disse 20.000 rommene som skal beskytte oss hvis katastrofen skulle inntreffe.
Hele 19.000 av dem er altså private, spredt over hele landet i ulike bygninger. Likevel finnes det knapt noe informasjon om disse tilgjengelig for folk flest.
Når NRK ber Justis- og beredskapsdepartementet om en full oversikt over tilfluktsrommene, får vi som svar at det dessverre blir vanskelig. Hvorfor?
På grunn av rikets sikkerhet.
Det hemmelige registeret
Det finnes nemlig et hemmelig og svært detaljert register, Sivilforsvarets tekniske database (STD), med informasjon om samtlige tilfluktsrom.
Men departementet vil ikke gi NRK innsyn i hele registeret. De mener at denne informasjonen vil «kunne være nyttig for utenlandsk etterretning og bidra til å redusere sikkerheten ved de enkelte tilfluktsrommene.»
NRK har derfor kun fått opplysninger om antall tilfluktsrom, hvilke kommuner disse befinner seg i, byggeår, kapasitet og hvilken forskrift de er bygget under.
Men adressene er fortsatt hemmelige.
Våre undersøkelser viser at registeret inneholder mange feil og mangler.
For flere av rommene er det ikke opplyst om når de er bygget, tilstand, eller hvor mange det er plass til.
Dessuten kan det se ut til at noen er oppført flere ganger. Men dette kan NRK ikke ettergå, siden vi ikke får vite de konkrete adressene.
Her kan du se tilfluktsromsplasser fordelt på innbyggertall i alle landets kommuner:
Kommuner med høyest dekningsgrad
Tabell en av en
Kommune
Arbeidsledighet i prosent
Nordkapp
136 %
Vardø
129 %
Røyrvik - Raarvihke
103 %
Sør-Varanger
88 %
Vadsø
86 %
Ifølge registeret har rundt 50 kommuner, som Gjemnes, verken offentlige eller private tilfluktsrom.
Noen av kommunene hevder de har godkjente tilfluktsrom – de aner ikke hvorfor dette ikke er registrert. Andre forteller at de har tilfluktsrom – men at disse ikke er godkjent på grunn av diverse mangler.
Basert på gamle lister fra etterkrigstiden
– Oversikten kan definitivt bli bedre. Den oversikten vi har, er basert på samlelister som går tilbake til perioden mellom 1948 og 1998. Så dette er gamle lister, sier sjefen for Sivilforsvaret, Øistein Knudsen jr.
Han forklarer at de hvert eneste år avdekker noen titalls rom som ikke står oppført i dette registeret. Det har også vært eksempler på tilfluktsrom som har vært registrert – men som egentlig ikke lenger finnes.
– For meg er det en ganske klar indikasjon på at vi må jobbe mer systematisk med denne oversikten.
Sivilbefolkningen har krav på vern ved krig og andre store kriser, ifølge folkeretten. Men i flere år har forskere og eksperter advart om at både tilstanden og ordningen med dagens tilfluktsrom ikke holder mål.
Advarselen fra forskerne
I 2016 presenterte Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) en hemmelig rapport som avdekket at hele ordningen med tilfluktsrom – og planene for å bruke dem – rett og slett er utdatert.
Rapporten ble laget på oppdrag for DSB, men den ble unntatt offentlighet. Kun et kort sammendrag ble lagt ut.
Seks år senere, når NRK forsøker å få tak i hele rapporten, blir vi først nektet innsyn – med henvisning til rikets sikkerhet. Etter en lengre prosess, får vi det likevel.
I rapporten konkluderer FFI-forskerne med at det er flere mangler med dagens ordning med tilfluktsrom:
Dersom en væpnet konflikt skulle inntreffe i Norge, er ikke dagens tilfluktsrom, varslings- eller evakueringsplaner i god nok stand til å beskytte befolkningen.
Samtidig påpeker forskerne at det ikke finnes andre alternativer.
Gitt tilstanden til tilfluktsromordningen i dag, er ikke tilfluktsrom et troverdig tiltak som kan gi befolkningen en tilstrekkelig grad av beskyttelse under en væpnet konflikt.
Utdrag fra FFI-rapporten «Vurdering av samfunnets behov for sivile beskyttelsestiltak»
Vil koste milliarder å fikse
Utbyggingen av rommene, som foregikk frem til 1998, er beregnet til å ha kostet over 50 milliarder kroner. Det anslås at et tilfluktsrom har en gjennomsnittlig levetid på omkring 50 år.
En videreføring og nødvendig modernisering av de utdaterte tilfluktsrommene vil være svært kostbar. Slik konkluderte DSB etter å ha mottatt rapporten fra FFI-forskerne.
Det er snakk om milliardbeløp.
Solberg-regjeringen innrømmet i 2020 at ordningen ikke holder mål:
Oppsummert er de sivile beskyttelsestiltakene samlet sett mangelfulle og utdaterte, og tiltakene vil ikke kunne beskytte befolkningen på en tilfredsstillende måte.
Fra stortingsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» (2020)
Derfor vedtok Stortinget 13. mars 2021 at vi må finne ut hvordan tilfluktsrommene skal benyttes og holdes i stand fremover i tilfelle kriser. Det var DSB som fikk oppdraget.
Dette var nesten nøyaktig ett år før Russland invaderte Ukraina.
I en tid da de færreste av oss skjønte at en europeisk krig var på trappene.
Nå er situasjonen naturlig nok en helt annen.
Aner ikke hva som har skjedd
Tilbake i den dunkle kjelleren på samfunnshuset i Batnfjordsøra i Gjemnes kommune. I et tilfluktsrom som ifølge beredskapsmyndighetene ikke finnes.
Det har nå nesten gått fire måneder siden NRK først tok kontakt for å undersøke hvorfor denne lille kommunen sto oppført uten tilfluktsrom i det hemmelige beredskapsregisteret.
Blikket til ordfører Knut Sjømæling (Sp) flakker litt.
– Jeg er faktisk usikker på hva som er historien. Men det har nok vært en glipp et eller annet sted. Vi har jo hatt dette tilfluktsrommet i beredskapsplanen vår hele tiden.
Etter at NRK begynte å stille spørsmål, har det visstnok blitt tatt noen telefoner hit og dit.
De måtte jo nøste opp i hvorfor deres eneste tilfluktsrom – som altså ble bygget i 1972 – tilsynelatende ikke var godkjent av myndighetene for bruk.
– Men nå har det vært folk og sett på det.
Alt skal dermed være på stell, forsikrer ordføreren oss. 50 år etter at alt sto ferdig.
– Har dere egentlig hatt tilsyn av dette tilfluktsrommet før vi ringte?
– Nei, meg bekjent så har det ikke vært det. Det var først etter at NRK tok kontakt at vi måtte se nærmere på dette.
– Har du fått noe svar fra DSB om hvorfor dere sto uten tilfluktsrom i registeret – selv om dere altså har hatt det?
– Nei.
Hei!
Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker om tilfluktsrom? Eller har du konkrete tips om sivil beredskap som vi bør kikke nærmere på? Ta gjerne kontakt.
Jeg har tidligere rapportert om blant annet dette: