Dette er en historie som noen mener ikke bør fortelles.

Ikke fordi det er snakk om store statshemmeligheter som kan komme på avveie, eller spørsmål om nasjonal sikkerhet. Men for mye publisitet om temaet kan rett og slett være farlig.

Problemet er at det er for viktig til å la være. Disse skyte- og bombetruslene har gjort tusenvis av elever over hele landet redde – og minst like mange foreldre engstelige.

Og denne følelsen av utrygghet har ført til et hemmelig toppmøte i statsforvaltningen, en hemmelig etterretningsrapport, og at Kripos har spurt Facebook om hjelp til å spore opp folk som ikke vil bli funnet.

For der ute et sted, sitter noen som er skyldig.

En høyst uventet telefon

Denne historien begynner i et lite tettsted i Telemark, og med en mann i 30-årene som vi kaller Arne. Han heter egentlig noe annet, men synes det blir for belastende å stå frem offentlig.

Arne er nemlig en sindig oljearbeider som ikke ønsker så mye oppstyr rundt seg og sin familie. Men en dag for noen måneder siden, ble det nettopp det.

Tirsdag 7. januar satt han hjemme ved kjøkkenbordet med en kaffe. Planen var å bruke dagen på deltidsstudier. Men plutselig i 10-tiden ringte mobiltelefonen.

– Det var Drammens Tidende. De spurte om jeg var klar over at navnet mitt hadde blitt brukt til å fremsette skyte- og bombetrusler på nettet mot flere skoler, forteller Arne.

I løpet av natten hadde en rekke voldelige trusler blitt postet på Facebook, rettet mot ulike videregående skoler og folkehøgskoler i Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Lier.

Over 140 kilometer lenger øst i landet fra hvor Arne befant seg.

Noen hadde skrevet både på Facebook-sidene til skolene og sendt direktemeldinger fra hans konto.

Men Arne hadde jo ikke noe med dette å gjøre?

En nedstøvet gammel konto

Så husket han plutselig e-posten han nylig fikk fra Microsoft.

Den inneholdt en beskjed om mistenkelig innlogging på en gammel e-postadresse. Arne logget seg inn og skiftet passord på e-postkontoen. Så sjekket han Facebook.

Den gamle og digitalt nedstøvede profilen ble opprettet i 2009 – med den nevnte e-postadressen. En tom profil uten noe bilde, som han husker ble opprettet spontant en gang i tiden.

– Den Facebook-kontoen har ikke vært i bruk. I 2018 laget jeg en ny, med en annen e-postadresse, det er den jeg har brukt.

Han hadde glemt den gamle kontoen – til nå. Det var fra denne kontoen det var sendt ut trusler fra.

Journalisten fra Drammens Tidende fortalte Arne at politiet allerede hadde sjekket ham ut av saken. De mistenkte at han var blitt hacket, gjennom den gamle Facebook-profilen.

Men ingen fra politiet hadde snakket med Arne. Nå var han plutselig og helt ufrivillig blitt dratt inn i en etterforskning om skoletrusler.

Så tok saken av i media.

Bekymrede barn tok kontakt

Helt uten forvarsel ble Arne og disse voldsomme skoletruslene omtalt i alle slags nettaviser og kanaler. Telefonen ringte uavbrutt hele dagen.

Arne måtte ta en prat med de tre barna sine, som er mellom 10 og 13 år. Han ville forklare hva som hadde skjedd, slik at de var forberedt hvis de fikk spørsmål fra folk.

Det vanskeligste var da flere elever fra de ulike skolene som hadde mottatt truslene, begynte å ta direkte kontakt. De sendte ham meldinger på Messenger – og lurte hva han egentlig mente med disse skyte- og bombetruslene.

– Det var da jeg valgte å legge ut en melding på Facebook. Jeg måtte fortelle alle at det ikke var jeg som sto bak disse truslene.

Det rare er at Arne ikke er alene om å havne i en slik absurd situasjon. Det har skjedd flere.

I løpet av det siste halvåret har noen tatt over og misbrukt mange kontoer og profiler på sosiale medier.

En hastemelding fra rådhuset

Nøyaktig én måned etter Arne fikk den uventede telefonen, ringte telefonene ved Sentrum politistasjon i Trondheim.

Flere bekymrede foreldre tok kontakt. De ville varsle politiet om en melding som de hadde fått øye på den morgenen.

Torsdag 6. februar klokka 06.33 ble nemlig en skoletrussel postet i en åpen trondheimsbasert kjøp- og salgsgruppe på Facebook, med over 12.000 medlemmer:

«på fredag øynsker vi å skad mennesker på skolene i Trondheim med automatvåpen.»

Det var en ung, trøndersk mann som tilsynelatende hadde postet dette innlegget i den store og offentlige gruppen. Men det tok ikke lang tid før denne mannen rykket ut på sin egen Facebook-vegg for å bedyre sin uskyld:

I løpet av denne februarnatten registrerte politiet 14 trusler rettet mot flere trønderske skoler. Men de trodde ikke at noen kom til å gjøre alvor av truslene.

Trondheim kommune bestemte seg kjapt for å gå bredt ut med informasjon for å berolige folk. De ville overbevise alle barn, foreldre og ansatte om at det fortsatt var trygt å gå på skolen.

En hastemelding ble skrevet og sendt ut fra rådhuset torsdag formiddag:

Denne beskjeden ble også sendt til rektorene ved alle grunnskolene i kommunen – også de skolene som ikke hadde fått noen trusler.

Den ble også videresendt til mange av de foresatte til 23.000 elever i Trondheim.

Nå hadde fenomenet som først dukket opp på senhøsten i fjor, begynt å ta av på ordentlig.

Over hele landet.

Et hemmelig møte

Kun i løpet av noen uker i januar registrerte politiet over 190 ulike skoletrusler postet på sosiale medier.

Hittil i år har politiet loggført nesten 300 slike falske trusler om bombing, skyting og andre mer uspesifikke meldinger om voldsbruk mot skoler.

Politiet ser en tydelig sammenheng mellom skoletruslene. Både på språk og på hvilken plattform de har kommet på. De mener folk har blitt hacket.

Ofte har Instagram og Facebook blitt brukt. Men det har også vært eksempler på direktemeldinger til enkeltpersoner tilknyttet skolene – som rektor eller andre ansatte.

Politiet skjønte at noe måtte gjøres. Derfor ble det kalt inn til et hemmelig møte.

29. januar kalte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) inn til en såkalt samvirkekonferanse.

Representanter fra blant annet Politidirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet var med på møtet.

Politiets hovedteori ble presentert: Én eller noen få personer står bak alle skoletruslene.

Motivet skal være å vise seg frem – gjennom å manipulere myndighetene.

Det viser et brev som Politidirektoratet sendte til alle politidistriktene. Dokumentet er unntatt offentlighet, men NRK har fått tilgang til brevet:

«Per nå er vurderingen av mest sannsynlige scenario at: En ung soloaktør med god IKT-kompetanse fremstiller trusler for å fremprovosere en akutt reaksjon hos nødetatene. Intensjonen begrenser seg til å manipulere offentlige nødetater og vise egen IKT-kompetanse til likesinnede.

Personene eller gruppen som står bak vil fortsette å fremsette slike trusler, med mindre de identifiseres av politiet, eller en annen handling tar over som foretrukket aktivitet i gruppen.»

Krevende etterforskning

Det er Sør-Øst politidistrikt som koordinerer etterforskningen. Nye trusler som blir registrert, sendes fortløpende hit for en vurdering om de kan komme fra samme gjerningsperson eller gruppering.

Det opplyser leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Sør-Øst politidistrikt, Lena Reif.

– Vi vet ikke om det er snakk om én person eller flere. Personen kan sitte hvor som helst og gjøre dette, noe som også har ført til at Sør-Øst politidistrikt har samarbeidet med andre distrikt og nordiske land.

Reif forteller at de har jobbet et halvt år med å avdekke hvem som kan stå bak. Hun forklarer at de fortløpende har vært nødt til å vurdere om de konkrete truslene har vært reelle.

Samtidig har de jobbet med å sikre elektroniske spor for å kunne jakte etter gjerningspersonen digitalt.

– Etterforskningen har hele tiden vært høyt prioritert og har vært krevende og langvarig. Vi har benyttet ulik kompetanse i saken – både taktiske etterforskere, analytikere og digitale etterforskere.

Frykter smitteeffekten

Politiet ønsker tips i saken. De tror at noen kjenner noen – som igjen vet om hvem som egentlig står bak.

– Slik som vi har vurdert det, så ser vi ingen tegn på at den eller de som har fremsatt truslene har noen intensjon om å realisere disse, sier Reif.

Selv om politiet ikke oppfatter truslene som reelle, frykter de smitteeffekten. Derfor ønsker de egentlig minst mulig oppmerksomhet om disse falske skoletruslene i media.

10. januar ble nemlig en tenåring fra Buskerud siktet for skoletrusler – sannsynligvis inspirert av de andre truslene, opplyser politiet.

– Det er enkelteksempler som vi tror har kommet på grunn av smitteeffekt. Vi tar hver enkelt sak alvorlig, sier Reif.

Den store frykten er selvsagt at mye publisitet om disse truslene om skoleskyting kan være med på å trigge noen til å faktisk gjennomføre et angrep.

– Både trusler og faktiske skoleskytinger er sensasjonsdrevet kriminalitet. Angrep og trusler er ofte designet for å få medieoppmerksomhet, sier professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Sveinung Sandberg.

Desto mer oppmerksomhet denne typen angrep får, desto mer sannsynlig er det nok at det skjer, forklarer han.

I 2014 publiserte Sandberg og andre forskere fra Finland og Italia «Stories in action: the cultural influences of school shootings on the terrorist attacks in Norway».

– Men det er viktig å huske at skoleskytinger er svært sjeldne fenomener, så på den måten er risikoen lav, sier Sandberg.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har ikke gjort noen konkret vurdering på om stor oppmerksomhet rundt skoletrusler, kan føre til faktiske angrep.

– Men imidlertid så ser vi at enkelte terroraksjoner har vært inspirasjonskilder til andre som ønsket å gjennomføre det samme, sier kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken.

Faktum er at norske myndigheter forbereder seg på en fremtidig skoleskyting.

Har skjedd i våre naboland

Norge har opplevd flere terrorattentat de siste årene. Men enn så lenge har nasjonen vært skånet for skoleskytinger.

Vårt naboland Finland, derimot, opplevde dette både i 2007 og 2008. Da ble henholdsvis ni personer og elleve personer skutt og drept ved Jokela skole og Seinäjoki yrkesskole. De to unge gjerningsmennene døde etter å ha skutt seg selv.

Sverige ble i 2015 utsatt for et skoleangrep i Trollhättan, som var rasistisk motivert: En ung mann dro til Kronan skole i et Star Wars-kostyme og gikk til angrep med sverd og kniver. Han drepte en elev og to ansatte før han ble skutt av politiet. Gjerningsmannen døde senere på sykehuset.

– Dette var en blanding av klassisk skoleskyting, hatkriminalitet og terrorisme. Men jeg vil definitivt beskrive dette som et angrep som var inspirert av skoleskytinger, sier professor Sandberg.

Et slikt angrep kan også skje i Norge, ifølge en rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Politiet har jevnlige øvelser, og vi har beredskapsplaner som skal ta høyde for dette, bekrefter beredskapsdirektør i Politidirektoratet, Tone Vangen.

Innsatstiden til politiet er helt avgjørende i slike situasjoner – spesielt hvis en skole utenfor de store byene blir angrepet. Det kan ta mer enn én time før politiet kommer fra nærmeste politistasjon. Men som DSB understreker:

«En skoleskyter trenger bare noen få minutter på å gjøre stor skade.»

Dermed er kanskje ikke så rart at elever, foreldre og politi blir helt på tuppa når noen truer med å møte opp på skolen med automatvåpen. Det er marerittet som alle frykter.

Og hver skoletrussel som blir postet på nettet, minner oss om akkurat det.

Å spore opp dem som ikke vil bli funnet

Det er ikke enkelt å finne folka som gjemmer seg på nettet.

Derfor er også Kripos involvert i etterforskningen av de i underkant 300 skoletruslene som har dukket opp på sosiale medier det siste halvåret.

De bekrefter at de bistår politidistriktene med «teknologisk bistand». Det innebærer at de oppretter kontakt med selskaper som Facebook for å kunne spore opp hvem som står bak truslene.

Det forklarer kommunikasjonsrådgiver i Kripos, Jonas Fabritius Christoffersen, i en e-post.

«I tillegg har Kripos sett på alle hendelsene og laget en etterretningsoppsummering til norsk politi. Denne er unntatt offentlighet.»

Facebook eier de store og populære appene Messenger, Instagram, WhatsApp og Workplace. Men Kripos vil ikke si noe mer konkret om hva slags informasjon de har bedt om å få utlevert fra Facebook – og om hvorvidt Facebook har gått med på å utlevere slike data.

«På generelt grunnlag kan vi si at vi har et godt samarbeid med en rekke tjenestetilbydere. Vi kan ikke si hva ber om, eller hva vi har fått av informasjon.»

Facebook sitter muligens på nøkkelen her.

Likheter med Dagbladet-hacking

Det er egentlig ikke så veldig vanskelig å ta over andre folks kontoer på sosiale medier – hvis du har litt peiling. Det forteller datajournalist Martin Gundersen i NRKbeta.

– Det vi ser, er at ganske mange nordmenn har enkle passord. Mange gjenbruker disse passordene flere steder.

Hvis man ikke bruker tofaktorautentisering, er man veldig sårbar om passordlister kommer på avveie. Det er også en risiko hvis man bruker veldig enkle passord-spørsmål som andre kan gjette svarene på.

Når det gjelder alle disse falske skoletruslene, ser Gundersen en klar parallell til da Dagbladet ble hacket i oktober.

En mindreårig gutt ble siktet i saken etter at politiet avdekket at et lekket passord ble brukt.

– De falske truslene gir store konsekvenser for politi og skoler. Det kan være et mål i seg selv, og kan gi et adrenalinkick, sier Gundersen.

Det er slettes ikke usannsynlig at det er én person som står bak alle skoletruslene.

– Hvis man finner innloggingsinformasjon til folk, går det ikke nødvendigvis mange kveldstimer før man lykkes – om man arbeider systematisk, sier Gundersen.

– Hvor vanskelig er det da for politiet å finne ut hvem som har gjort dette?

– Facebook har en nøkkelrolle i dette – det er de som sitter på metadata om innlogging og innloggingsforsøk. Personen eller personene kan ha lagt igjen IP-adresser på veien, hvis vedkommende ikke har brukt VPN.

Men teknologigiganten vil ikke snakke så mye om dette, skal det vise seg.

Leverer ikke ut data uten videre

Facebook ønsker nemlig ikke fortelle om hva slags brukerdata de eventuelt har delt med norsk politi i forbindelse med denne etterforskningen – foruten at de har et godt og veletablert samarbeid.

– Detaljene om hva dialogen inneholder, kan jeg ikke kommentere, sier nordisk kommunikasjonssjef for Facebook, Peter Münster.

Facebook har nemlig en egen kontaktperson som politiet kan henvende seg til for å få hurtig og effektiv hjelp, forklarer Münster. Han peker ellers på Facebook Transparency Report som viser hvordan selskapet forholder seg til ulike forespørsler fra myndigheter verden over.

– Vi har selvsagt en høy terskel for når myndigheter kan få utlevert data om våre brukere. Men vi anerkjenner selvfølgelig den viktige rollen som politiet har for å holde samfunnet sikkert.

Bruker milliarder på sikkerhet etter skandaler

Münster mener det alltid er en risiko for at andre vil bryte seg inn, både i det fysiske livet og i det digitale livet.

Spørsmålet er bare hvor gode eller dårlige vi er til å sikre oss mot slike innbrudd.

– Vi vet vi skal låse døren og at vi skal ha en ordentlig lås på døren. Vi gir ikke fra oss nøkkelen til hvem som helst. Vi har noen rutiner på hvordan vi passer på våre ting i vårt fysiske rom. De rutinene tror jeg mange mennesker mangler for det digitale rommet, forklarer Münster.

– Men hva slags tiltak har Facebook har satt i gang for å gjøre det vanskeligere å misbruke andre folks kontoer?

– Vi har investert massivt med penger for å løfte sikkerhetsnivået generelt på Facebook. Investeringene er i størrelsesorden på et tosifret milliardbeløp norske kroner per år, i 2018 og 2019, sier Münster.

Han forteller at de har i underkant av tre milliarder brukere på alle tjenester og plattformer. Facebook har gått fra 10.000 ansatte til 35.000 ansatte som arbeider med sikkerhet.

– Vi har hatt noen viktige erkjennelser på bakgrunn av en vanskelig tid i 2018, som generelt har flyttet vårt syn på hva slags ansvar vi i Facebook har for vår plattform, sier Münster.

Selskapet har fått en rekordbot på 45 milliarder kroner etter at den såkalte Cambridge Analytica-skandalen ble rullet opp i mars 2018. Personopplysninger fra flere millioner Facebook-brukere hadde blitt samlet inn og solgt videre av dataanalyseselskapet Cambridge Analytica – blant andre til Donald Trumps valgkampstab.

I dag arbeider Facebook mer aktivt med å bekjempe misbruk på sine plattformer. De fjerner rundt 1 million falske kontoer om dagen.

Mistanken ble bekreftet

Det har gått fem måneder siden Arne fikk et skikkelig støkk. Han har fortsatt ikke hørt noe mer fra politiet.

Trebarnsfaren husker at det var litt rart å gå ut blant folk i januar, rett etter at saken eksploderte i media. Det var virkelig absurd å bli dradd inn i en større politietterforskning om skyte- og bombetrusler mot skoler.

– Kjentfolk kom bort til meg og spurte hvordan det gikk. Men de fleste skjønte vel at jeg var helt uskyldig, sier Arne.

Arne husker at han gikk inn på nettsiden Have I Been Pwned for å sjekke om den gamle e-postadressen og passordet kanskje hadde blitt lekket.

Mistanken hans ble bekreftet.

– Jeg fant ut at slektsforskningssiden Myheritage hadde blitt utsatt for lekkasje for noen år siden. Så det kan hende at passordet mitt ble eksponert da.

Risikerer opp til ti års fengsel

De siste tre månedene har ting roet seg betraktelig, forteller politiet. Langt færre skoletrusler på nettet har nå blitt registrert.

Det kan selvsagt ha sammenheng med koronautbruddet og at skolene har vært stengt, påpeker leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Sør-Øst politidistrikt, Lena Reif.

– Er dere langt unna å finne den eller de som står bak?

– Vi har hatt flere personer inne til avhør i denne saken. To personer har hatt status som mistenkt, men disse er nå sjekket ut. Etterforskningen pågår fortsatt, og vi har tro på at den vil føre frem, sier Reif.

De som står bak de falske skoletruslene risikerer fengsel i opptil ti år.

– I det samlede materialet er det ulike former for trusler og falske nødmeldinger. De ulike bestemmelsene har strafferamme fra seks måneder til inntil ti års fengsel.

Og da har vi kommet til det åpenbare spørsmålet:

Nå som denne historien er fortalt, bør vi være bekymret for at oppmerksomheten fører til en ny bølge av falske trusler – at de digitale bøllene kaster seg over tastaturet igjen?

Det kan godt hende, sier stabssjef ved Trøndelag politidistrikt, Torgeir Moholt.

– De sakene som til enhver tid får fokus i media, vil også ha et potensial for å «trigge» de som søker oppmerksomhet, sier Moholt, som har vært involvert i etterforskningen av de mange truslene i Trøndelag.

Alternativet er selvsagt å bare dysse ned hele greia. Men det er nok ikke særlig fruktbart, mener stabssjefen.

– Politiet ønsker å forebygge gjennom saklig og god informasjon, ikke ved å legge lokk på saker. Vi har hatt god dialog med skoleeiere, både i kommune og fylkeskommune.

Kunsten å ikke bite på agnet

Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning i Sør-Øst politidistrikt, Lena Reif, er mer bekymret. Hun frykter nye trusler.

– Oppmerksomhet skaper smitteeffekt. Derfor ønsker vi ikke mye oppmerksomhet, sier Reif.

Det finnes folk der ut som kan bli tiltrukket av det «kaoset» som skapes ved skoletrusler, bekrefter professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo, Sveinung Sandberg.

– Når media omtaler skoletrusler og skoleskytinger biter de på mange måter på agnet som gjerningspersonene legger ut, sier Sandberg og utdyper:

– Samtidig er dette alvorlige hendelser med stor samfunnsbetydning som media også har plikt til å rapportere om. Løsningen er kanskje å omtale det så lite sensasjonalistisk som mulig, og å unngå for mye fokus på gjerningspersoner.

Etterforskningsleder Reif ønsker å understreke at det er svært alvorlig å fremsette trusler på nett. Det kan føre til en lang straff, men også mye uro og frykt hos mange.

– Elever kan få sin skolegang forstyrret, og nødetatene kan få utfordringer med kapasiteten til en reell hendelse hvis vi er opptatt med å sjekke ut falske meldinger. Internett er ikke et fristed for å fremme trusler, og politiet tar slike handlinger svært alvorlig.

Hei!

Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du innspill til andre ting jeg burde skrive om? Ta gjerne kontakt.

Jeg har tidligere rapportert om blant annet økende vindkraftmotstand, beskyldninger om barnemishandling, ulovlig hjemmebrenning, dumping av lakseluskjemikalier og Bygde-Norge som tømmes for folk.

Nareas Sae-Khow

Journalist

Send meg en e-post