Slakter ny rapport om filleristing: – Jeg er rystet

En av landets ledende rettsmedisinere kritiserer forskningen som peker på at foreldre kan være feilaktig dømt for filleristing. Han mener den er ubalansert og faglig svak.

Arne Stray-Pedersen

MENER SAKENE BLIR GODT BELYST: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er trygg på at filleristingssaker i Norge blir godt etterforsket og gransket av fagfolk – og at det gjøres uten en annen agenda enn å forsøke å gjøre en best mulig jobb for rettsvesenet.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

En gruppe juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 saker der foreldrene har vært tiltalt for å ha filleristet barna sine. Forskergruppen sår tvil om bevisene som har blitt brukt, og mener flere kan være feilaktig dømt for barnemishandling.

De mener at det ikke er godt nok grunnlag for å bruke diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome, om hodeskadene til spedbarna.

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen er kritisk til rapporten. Han ble sjokkert da han leste den for første gang.

– Jeg er rystet, og jeg synes det er leit.

Han mener forskningen er basert på en alternativ forståelse av medisinske fakta.

Dette er faglig svakt. Det er min oppfatning. Den er ubalansert først og fremst. Jeg stiller meg særdeles tvilende til de medisinske vurderingene som er gjort, sier han til NRK.

Stray-Pedersen er overlege i rettspatologi og klinisk rettsmedisin ved Oslo universitetssykehus. Han etterlyser en tydeligere redegjørelse av hvilke kriterier som har blitt lagt til grunn i vurderingene av barnas medisinske tilstand.

– Min mening er at bakgrunnsmaterialet for rapporten og konklusjonen ikke er balanserte. De er ikke etterprøvbare, med mindre noen andre også kan få lov til å se på dommene, sier Stray-Pedersen.

Bilder av utstyr på en benk på rettsmedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus.

UNDERSØKER SKADER PÅ BARN: Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har undersøkt mange barn her i obduksjonssalen ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Mener flere skader er utelatt i rapporten

En av dem som står bak rapporten er jusprofessor Aslak Syse ved Universitetet i Oslo.

– Han undervurderer objektiviteten i det vi har fremlagt, svarer Syse på kritikken fra Stray-Pedersen.

Stray-Pedersen sier at han kjente igjen flere av sakene. Han mener forskerne har utelatt viktige detaljer om skader hos barna i de 17 sakene.

– Det var utelatt at disse barna hadde kragebensbrudd, ribbensbrudd og blåmerker, sier Stray-Pedersen.

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

Etterspør kriteriene som har blitt brukt

Den erfarne rettsmedisineren synes det er vanskelig å være helt sikker når han stiller diagnoser. Han mener likevel at rapporten ikke gir noe grunnlag for å slå fast at noe feil har skjedd i de 17 sakene som har blitt gransket.

– Denne rapporten gir meg ingen større bekymring, men det er alltid nyttig å se tilbake på tidligere saker, og se på om det er noe som har blitt gjort feil. Medisinen forandrer seg, og vi forbedrer metodene med nye kriterier, sier Stray-Pedersen.

Men det er jo litt vanskelig å skjønne at jusprofessorene som har stått bak dette har interesse av å kritisere systemet på et tynt faglig grunnlag. Hva tenker du om det?

– Ja. Jeg synes det er leit. De kunne valgt å gjøre det på en annen måte. De kunne tatt med et bredere panel som vurderte disse sakene. De kunne hatt åpenhet om hvilke kriterier de har brukt for å finne alternative diagnoser.

Professor Knut Wester

VARSLER FLERE SVAR: Professor Knut Wester ved Universitetet i Bergen varsler at det vil komme en medisinsk fagartikkel hvor disse 17 sakene er gjennomgått.

Foto: Kjartan Trana / NRK

Arbeider med en medisinsk fagartikkel

En av de tre medisinske ekspertene som står bak forskningsartikkelen, professor Knut Wester ved UiB, forteller at de tre nå jobber med en medisinsk fagartikkel som går i detalj på det Stray-Pedersen synes mangler.

– Det er en artikkel hvor hvert enkelt barns sykehistorie, kliniske tilstand og billeddiagnostikk vil bli redegjort for i detalj, sier Wester til NRK.

Wester og Stray-Pedersen har stått på hver sin side i en årelang, faglig uenighet om diagnosen filleristing.

NRK forklarer

Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?

Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige

Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.

Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt. 

For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.

 

Tre kjennetegn på filleristing

  1. Blødninger under hjernehinnen
  2. Øyebunnsblødninger
  3. Hjerneskade

Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer. 

Omdiskutert internasjonalt

I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.

 

Ny gjennomgang i Norge

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.

I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode. 

Foreldre kan være uriktig dømt

Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag. 

Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.

Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

Wester forklarer at de tre medisinske artikkelforfatterne er fullt ut klar over de ulike bruddskadene hos noen av barna blant disse 17 sakene.

– Disse barna var enten født prematurt, eller svært unge da bruddene ble diagnostisert, slik at fødselsskader ikke kan utelukkes, sier Wester.

Han understreker at de medisinske funnene som nå er presentert i Tidsskrift for Rettsvitenskap, er for å sette søkelyset på den rettslige tvilen i disse filleristingssakene.

– Vi medgir at disse konklusjonene i tilstrekkelig grad ikke er etterprøvbare, men det var et bevisst valg for å framheve at dette er en juridisk artikkel. Den medisinske artikkelen er under utarbeiding og vil gi alle de detaljer som Stray-Pedersen nå etterspør, når den blir publisert internasjonalt, sier Wester.