Hopp til innhold

Prøvde å stanse omstridt forskningsrapport om barnevold

Flere av landets mest erfarne rettsmedisinere mener at ny rapport om filleristing av barn har flere alvorlige feil og uriktigheter.

Arne Stray-Pedersen

UENIG I FORSKNINGSRAPPORT: Arne Stray-Pedersen er rettsmedisinsk sakkyndig i flere saker hvor en nylig publisert forskningsartikkel kritiserer diagnosene som kan ha fått foreldre dømt.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

– Dette er ikke forskning. Men nå tenker jeg at redaktøren for tidsskriftet kan ta en vurdering på dette når han har blitt oppmerksom på disse feilene.

En av landets mest erfarne rettsmedisinere, Arne Stray-Pedersen snakker om innholdet i en nylig publisert medisinsk rapport som sår tvil om norske filleristingsdommer, som er publisert i tidsskriftet Acta Paediatrica.

Konklusjonen i rapporten er at de medisinske bevisene i flere alvorlige barnevoldssaker langt fra er så entydige og solide som de ble fremstilt i retten.

NRK forklarer

Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?

Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige

Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.

Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt. 

For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.

 

Tre kjennetegn på filleristing

  1. Blødninger under hjernehinnen
  2. Øyebunnsblødninger
  3. Hjerneskade

Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer. 

Omdiskutert internasjonalt

I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.

En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.

 

Ny gjennomgang i Norge

Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.

I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode. 

Foreldre kan være uriktig dømt

Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag. 

Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.

Mener foreldre kan være feilaktig dømt for barnemishandling

De fire forskerne peker på at flere ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt. At det ikke trenger å være snakk om påførte hodeskader.

I 16 av de 17 filleristingssakene forskerne gransket, kommer de med alternative diagnoser. Forskerne peker på at de ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt.

Arne Stray-Pedersen står ved en MR-maskin på sykehuset.

VIL HA FORSKNINGSARTIKKELEN TRUKKET: Arne Stray-Pedersen har vært i kontakt med det medisinske tidsskriftet som har publisert forskningen og bedt dem trekke artikkelen.

Foto: Håvard Greger Hagen / NRK

Reagerer kraftig

Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har vært sakkyndig i flere av sakene som er gjennomgått i rapporten. Han mener de ikke er til å kjenne igjen.

– Jeg har sett en masse uriktigheter i gjennomgangen av disse sakene, og det som blir lagt frem synes ikke å være korrekt, sier Arne Stray-Pedersen.

Torleiv Rognum har også vært rettsmedisinsk sakkyndig i flere av sakene som blir gjennomgått. Han mener helt essensielle opplysninger og medisinske funn er utelatt i rapporten.

– Vi har ikke gått grundig gjennom alle casene, men jeg kjente igjen et par av tilfellene. Det er så dramatisk forskjellig fra det som blir gjengitt i denne artikkelen, at man kan lure på om forfatterne virkelig har gått gjennom alle journaler og dokumenter i saken.

Rognum trekker spesielt fram et tilfelle hvor et barn hadde flere skader, blant annet 17 ribbensbrudd. I forskningsartikkelen hevdes det at hodeskadene barnet hadde kan skyldes fødselsskader og diagnosen ytre vannhode.

– Den virkelige historien er at barnet først ble innlagt seks uker gammelt, etter mange konsultasjoner på legevakten. Under innleggelsen ble det påvist lårbeinsbrudd, og forholdet ble meldt til barnevernet og politiet.

Barnet ble utskrevet etter tre uker på sykehus. Kort tid etter ble barnet innlagt på nytt med flere skader.

– Nå ble det påvist åtte helt ferske ribbeinsbrudd og ni ribbeinsbrudd som var grodd. Jeg undersøkte barnet ved andre innleggelse. Det lå med oksygen på trakt. Brystet klappet sammen når det pustet på grunn av de ferske ribbensbruddene, og man fikk ikke blikkontakt. Det var en alvorlig skadd unge, men den overlevde.

Dagens viktigste debatter, intervjuer og kommentarer direkte fra radiostudio.

DAGSNYTT 18: Se debatten om barnevoldsrapporten.

Disse sakene har forskerne gransket

Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.

Ønsker at forskningsartikkelen trekkes

Artikkelen er publisert i Acta Paediatrica som er et internasjonalt vitenskapelig medisinsk tidsskrift i pediatri, læren om barns vekst og utvikling. Stray-Pedersen har tatt kontakt med redaktøren for tidsskriftet.

– Jeg har sendt et brev til dette tidsskriftet for å trekke denne artikkelen.

NRK har tilgang på klagen som er sendt til redaktøren for Acta Paediatrica. Der blir rapporten beskrevet som ufullstendig, villedende og med skjevheter. Redaktøren har svart at rapporten ikke blir trukket, men at de gjerne tar imot et motsvar.

Fra: Hugo Lagercrantz
Emne: Re: Errors, bias and breaches in ethical and professional standards in forthcoming publication in Acta, doi:10.1111/APA.1596

[....] As chief editor I don´t want to censor controversial articles as long as they don´t contain fraudulent content?

You are certainly welcome to submit an editorial which we can publish ASP after it has been accepted. [....]

utdrag fra e-postkorrespondanse

Hovedforfatter på rapporten, Knut Wester er også forelagt klagen og påstandene om at dette ikke er forskning. Han avfeier det på det sterkeste.

– Hvis ikke dette er forskning, så vet ikke jeg. Dette er noe vi har brukt fem år på, fra innhenting av materiale og tillatelser– til nøye gjennomgang av hele materialet sammen med en professor i nevrorøntgenologi ved Uppsala universitet. Vi har gått gjennom alle journaler, all røntgendokumentasjon og stilt diagnoser på grunnlag av det vi har funnet.

Har dere utelatt essensielle medisinske funn i rapporten?

– Nei, vi har tatt med all informasjon som vi mener er riktig.

Til kritikken fra Rognum svarer Wester:

– Vi har tatt med alt. Det er bare se i tabell 1 i rapporten. Det står ikke at det nødvendigvis at det er 17 ribbeinsbrudd, men det står at den gutten er født fem uker prematurt. Vi vet at premature har en dårlig kalkholdighet i skjelettet.

Han forteller også at barnet hadde vært til en undersøkelse to dager før det ble oppdaget at barnet hadde vondt.

Flere frikjent i Sverige

Det er en stor faglig debatt og konflikt rundt diagnostisering av skader i barnevoldssaker.

I Sverige har flere blitt frikjent i liknende saker etter at det har blitt stilt spørsmål ved diagnosen «filleristing» eller «shaken baby syndrome». Torleiv Rognum kjenner debatten og utfallet i nabolandet godt.

Professor Torleiv Rognum med illustrasjon av filleristing på skjermen foran seg.

KJENNER IKKE IGJEN SAKENE: Torleiv Rognum har også vært rettsmedisinsk sakkyndig i flere av tilfellene. Han mener essensielle medisinske funn er utelatt i forskningsartikkelen.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– I Sverige har de laget en rapport hvor de avskilter hele problemstillingen. Det er ikke tilfellet i andre land, og de har møtt massiv motstand. Der forekommer det omtrent ikke slike saker lenger. Det er jo ikke fordi det antagelig ikke skjer, men fordi de ikke blir fulgt opp.

Arne Stray-Pedersen er åpen for at det kan ha blitt gjort feil i norske rettssaker, men han er tydelig på at den publiserte forskningsartikkelen ikke kaster noe lys over det.

– Alle leger kan gjøre feil. Det vesentligste her er at det som presenteres i denne artikkelen er ikke de omstendighetene og det sykdoms- og skadebilde som faktisk forelå. Her er det basert på gale premisser. Jeg er ganske rystet over dette blir forsøkt kamuflert eller publisert på en slik måte.

Riksadvoakten vil gi saken prioritet

NRK har i dag vært i kontakt med Riksadvokaten med spørsmål om hvordan de vurderer rapporten.

Førstestatsadvokat Anne Grøstad svarer NRK følgende:

«Nå som den medisinske artikkelen er publisert, vil riksadvokaten gå nøye gjennom den for å vurdere om den foranlediger ytterligere initiativ fra påtalemyndighetens side. Vi vil i den forbindelse også ta stilling til en henvendelse av i dag fra Norsk Rettsmedisinsk Forening, hvor man foreslår å nedsette en gruppe av fagpersoner for å gjennomgå sakene ytterligere. Riksadvokaten vil gi saken prioritet, men det er ikke mulig allerede nå å si noe om når arbeidet vil være sluttført».