Prøvde å stanse omstridt forskningsrapport om barnevold
Flere av landets mest erfarne rettsmedisinere mener at ny rapport om filleristing av barn har flere alvorlige feil og uriktigheter.
UENIG I FORSKNINGSRAPPORT: Arne Stray-Pedersen er rettsmedisinsk sakkyndig i flere saker hvor en nylig publisert forskningsartikkel kritiserer diagnosene som kan ha fått foreldre dømt.
– Dette er ikke forskning. Men nå tenker jeg at redaktøren for tidsskriftet kan ta en vurdering på dette når han har blitt oppmerksom på disse feilene.
Konklusjonen i rapporten er at de medisinske bevisene i flere alvorlige barnevoldssaker langt fra er så entydige og solide som de ble fremstilt i retten.
NRKforklarer
Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?
Bla videre
Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige
Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.
Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt.
For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.
Tre kjennetegn på filleristing
Blødninger under hjernehinnen
Øyebunnsblødninger
Hjerneskade
Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer.
Omdiskutert internasjonalt
I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.
En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.
Ny gjennomgang i Norge
Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.
I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode.
Foreldre kan være uriktig dømt
Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag.
Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.
De fire forskerne peker på at flere ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt. At det ikke trenger å være snakk om påførte hodeskader.
I 16 av de 17 filleristingssakene forskerne gransket, kommer de med alternative diagnoser. Forskerne peker på at de ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt.
VIL HA FORSKNINGSARTIKKELEN TRUKKET: Arne Stray-Pedersen har vært i kontakt med det medisinske tidsskriftet som har publisert forskningen og bedt dem trekke artikkelen.
Foto: Håvard Greger Hagen / NRK
Reagerer kraftig
Rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen har vært sakkyndig i flere av sakene som er gjennomgått i rapporten. Han mener de ikke er til å kjenne igjen.
– Jeg har sett en masse uriktigheter i gjennomgangen av disse sakene, og det som blir lagt frem synes ikke å være korrekt, sier Arne Stray-Pedersen.
Torleiv Rognum har også vært rettsmedisinsk sakkyndig i flere av sakene som blir gjennomgått. Han mener helt essensielle opplysninger og medisinske funn er utelatt i rapporten.
– Vi har ikke gått grundig gjennom alle casene, men jeg kjente igjen et par av tilfellene. Det er så dramatisk forskjellig fra det som blir gjengitt i denne artikkelen, at man kan lure på om forfatterne virkelig har gått gjennom alle journaler og dokumenter i saken.
Rognum trekker spesielt fram et tilfelle hvor et barn hadde flere skader, blant annet 17 ribbensbrudd. I forskningsartikkelen hevdes det at hodeskadene barnet hadde kan skyldes fødselsskader og diagnosen ytre vannhode.
– Den virkelige historien er at barnet først ble innlagt seks uker gammelt, etter mange konsultasjoner på legevakten. Under innleggelsen ble det påvist lårbeinsbrudd, og forholdet ble meldt til barnevernet og politiet.
Barnet ble utskrevet etter tre uker på sykehus. Kort tid etter ble barnet innlagt på nytt med flere skader.
– Nå ble det påvist åtte helt ferske ribbeinsbrudd og ni ribbeinsbrudd som var grodd. Jeg undersøkte barnet ved andre innleggelse. Det lå med oksygen på trakt. Brystet klappet sammen når det pustet på grunn av de ferske ribbensbruddene, og man fikk ikke blikkontakt. Det var en alvorlig skadd unge, men den overlevde.
DAGSNYTT 18: Se debatten om barnevoldsrapporten.
Disse sakene har forskerne gransket
Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.
Sak 1
Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt
Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader, og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.
Sak 2
Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn
Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett. Han fikk redusert straffen til fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 3
Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade
Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt, og at sønnen fikk en betydelig hjerneskade av dette. Faren ble dømt til ett års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til ett år og tre måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 4
Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter
Faren ble først dømt til fem års fengsel i tingretten. Retten var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 5
Mors samboer ble først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente
Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig slik at hun ble skadet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum, fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum – at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.
Sak 6
Far dømt for filleristing av datter på fem uker
Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker, og han ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Straffen ble opprettholdt i lagmannsretten. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.
Sak 7
Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker
Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist utover enhver rimelig tvil at han hadde ristet sønnen sin. Faren ble dømt til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.
Sak 8
Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten
Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, mens mor ble dømt til to år og seks måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, hadde ernærings- og stoffskiftesykdommen rakitt («engelsk syke»). De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.
Sak 9
Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade
Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til ett år og to måneders fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 10
Uklart hvem som hadde filleristet én måned gammel gutt
I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at alle de medisinske funnene er forenlig med eksternt vannhode.
Sak 11
Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn
Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 12
Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn
Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dagers fengsel. Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse, og dømte ham til fengsel i ett år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 13
Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger
Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn, slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener at de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.
Sak 14
Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn
Mannen ble dømt for blant annet å ha oppholdt seg ulovlig i Norge, og for vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 15
Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing
Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. Uka etter ble barnet sykere, uten at han opplyste om uhellet. Sønnen fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.
Sak 16
Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn
Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.
Sak 17
Far dømt for vold mot fire uker gammel datter
Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter, og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
– Jeg har sendt et brev til dette tidsskriftet for å trekke denne artikkelen.
NRK har tilgang på klagen som er sendt til redaktøren for Acta Paediatrica. Der blir rapporten beskrevet som ufullstendig, villedende og med skjevheter. Redaktøren har svart at rapporten ikke blir trukket, men at de gjerne tar imot et motsvar.
Fra: Hugo Lagercrantz
Emne: Re: Errors, bias and breaches in ethical and professional standards in forthcoming publication in Acta, doi:10.1111/APA.1596
[....] As chief editor I don´t want to censor controversial articles as long as they don´t contain fraudulent content?
You are certainly welcome to submit an editorial which we can publish ASP after it has been accepted. [....]
utdrag fra e-postkorrespondanse
Hovedforfatter på rapporten, Knut Wester er også forelagt klagen og påstandene om at dette ikke er forskning. Han avfeier det på det sterkeste.
– Hvis ikke dette er forskning, så vet ikke jeg. Dette er noe vi har brukt fem år på, fra innhenting av materiale og tillatelser– til nøye gjennomgang av hele materialet sammen med en professor i nevrorøntgenologi ved Uppsala universitet. Vi har gått gjennom alle journaler, all røntgendokumentasjon og stilt diagnoser på grunnlag av det vi har funnet.
– Har dere utelatt essensielle medisinske funn i rapporten?
– Nei, vi har tatt med all informasjon som vi mener er riktig.
Til kritikken fra Rognum svarer Wester:
– Vi har tatt med alt. Det er bare se i tabell 1 i rapporten. Det står ikke at det nødvendigvis at det er 17 ribbeinsbrudd, men det står at den gutten er født fem uker prematurt. Vi vet at premature har en dårlig kalkholdighet i skjelettet.
Han forteller også at barnet hadde vært til en undersøkelse to dager før det ble oppdaget at barnet hadde vondt.
Flere frikjent i Sverige
Det er en stor faglig debatt og konflikt rundt diagnostisering av skader i barnevoldssaker.
I Sverige har flere blitt frikjent i liknende saker etter at det har blitt stilt spørsmål ved diagnosen «filleristing» eller «shaken baby syndrome». Torleiv Rognum kjenner debatten og utfallet i nabolandet godt.
KJENNER IKKE IGJEN SAKENE: Torleiv Rognum har også vært rettsmedisinsk sakkyndig i flere av tilfellene. Han mener essensielle medisinske funn er utelatt i forskningsartikkelen.
Foto: Kjartan Rørslett / NRK
– I Sverige har de laget en rapport hvor de avskilter hele problemstillingen. Det er ikke tilfellet i andre land, og de har møtt massiv motstand. Der forekommer det omtrent ikke slike saker lenger. Det er jo ikke fordi det antagelig ikke skjer, men fordi de ikke blir fulgt opp.
Arne Stray-Pedersen er åpen for at det kan ha blitt gjort feil i norske rettssaker, men han er tydelig på at den publiserte forskningsartikkelen ikke kaster noe lys over det.
– Alle leger kan gjøre feil. Det vesentligste her er at det som presenteres i denne artikkelen er ikke de omstendighetene og det sykdoms- og skadebilde som faktisk forelå. Her er det basert på gale premisser. Jeg er ganske rystet over dette blir forsøkt kamuflert eller publisert på en slik måte.
Riksadvoakten vil gi saken prioritet
NRK har i dag vært i kontakt med Riksadvokaten med spørsmål om hvordan de vurderer rapporten.
Førstestatsadvokat Anne Grøstad svarer NRK følgende:
«Nå som den medisinske artikkelen er publisert, vil riksadvokaten gå nøye gjennom den for å vurdere om den foranlediger ytterligere initiativ fra påtalemyndighetens side. Vi vil i den forbindelse også ta stilling til en henvendelse av i dag fra Norsk Rettsmedisinsk Forening, hvor man foreslår å nedsette en gruppe av fagpersoner for å gjennomgå sakene ytterligere. Riksadvokaten vil gi saken prioritet, men det er ikke mulig allerede nå å si noe om når arbeidet vil være sluttført».
