Mirakelskolen

Det er ikke ofte en skole blir omtalt som «et eventyr».

Men Norges egen magiske utdanningsinstitusjon finnes. Musikkens Galtvort ligger i Trondheim og heter Jazzlinja.

Du har garantert hørt folk derfra spille eller synge.

Som bandet Highasakite (de møttes der), eller Emilie Nicolas (hun lagde sin første hit der).

Jazzlinja har fått internasjonale storheter til å bli sjokkerte over hvor bra musikkutdanning vi har. Her, i dette tynt befolka landet med fjell og ferjer?

Uten et tilfeldig møte på en festival i 1978 ville Norge vært veldig mange toppmusikere fattigere.

Forbudt å spille jazz og pop

På 1960-tallet gjorde jazzen en imageheving fra ren feste-/dansemusikk, til musikk for tenkende mennesker. Den ble assosiert med kunst, cutting edge tanker, moderne livsstil.

På denne tida var Terje Bjørklund Norges hotteste jazzpianist.

Den unge mannen fra Narvik bodde i Oslo og opptrådte med de største amerikanske gjestesolistene. Han hadde band med Jan Garbarek, spilte med Karin Krog ... det var nok å gjøre.

I 1964 søkte Terje Norges musikkvitenskapelig institutt ved Universitetet i Oslo. Den gang var det den eneste musikkutdanningen på høyere nivå. På opptaksprøven framførte han (ifølge seg selv) et prikkfritt stykke Mozart. Så fortalte han om lidenskapen for jazz.

– Ingen der hadde noen interesse for, eller så noen verdi i den sjangeren, sier Terje.

Han kom ikke inn.

Neste gang nevnte han ikke j-ordet (og kom inn).

– Det aller viktigste jeg lærte i Oslo, var å ikke si at jeg var jazzmusiker når jeg søkte jobb, sier Terje og humrer.

Ved musikkutdanningen i Trondheim var stemninga minst like negativ: Det sto i reglementet at det var forbudt å spille jazz eller pop på skolens instrumenter.

Musikkonservatoriet var dominert av kirkemusikere fra Nidarosdomen. Og det var her Terje Bjørklund fikk seg jobb som lektor i 1972.

Han så at skolen og norsk musikkliv gikk glipp av store musikalske talenter fordi de spilte feil type musikk.

– Jeg tenkte at det her er for ille, altså.

Noe måtte gjøres.

Improvisert lobbyvirksomhet

Kongsberg Jazzfestival i 1978. Terje hadde fri fra lektorjobben og spilte sammen med blant andre Bjørn Alterhaug (bass) og John Pål Inderberg (saksofon). Bak scenen etter konserten dukket det opp et par karer alle dro kjensel på:

Kirke- og undervisningsminister Kjølv Egeland og hans statssekretær Halvdan Skard.

Disse mennene hadde makt over høyere utdanning i Norge. Og åpenbart et stort hjerte for jazzmusikk.

Statsråden satte seg faktisk ned og spilte piano sammen med en av de tilreisende stjernene på festivalen.

Lektor Terje benyttet sjansen. Han ruslet bort og spurte om statssekretæren hadde fem minutter til en prat.

– Snakker vi sene nattetimer, whisky og smøring?

– Neida, neida. Det ble bare en kaffekopp, forsikrer Terje.

– Men, det var et tilfeldig møte, og det er gøy! Meget improvisert. Akkurat som jazzen.

Statssekretæren var fylt av festivalstemning og velvilje. En søknad fra Trøndelag musikkonservatorium om å få lage utdanning innen jazz, skulle bli tatt godt imot, mente han.

Med denne lovnaden i lomma ble rektor i Trondheim overbevist. Tiden var moden for å ta jazzen helt inn i varmen.

Slik ble Trondheim først i landet med å tilby annen musikkutdanning enn den klassiske.

«Mystiske heroinvrak» på skolebenken

45 år etter departementets «ja» er det bare å slå fast: Good call av politikerne som var på Kongsberg Jazzfestival!

Som redaktør for Jazznytt Audun Vinger sier:

– Denne skolens betydning har vært helt ekstrem, rett og slett.

«Alle» med peiling peker på utdanningen som en av grunnene til at Norge har et spesielt vitalt og utviklet musikkmiljø i dag.

Mye handler om det som skulle bli jazzlinjas metode.

Saksofonist John Pål Inderberg ble hyret som lærer fra første stund. Han husker godt holdningen fra akademia:

– Man så for seg noen mystiske heroinvrak som vasa rundt med langt hår, sier han i NRKs nye dokumentarserie «Jazzeventyret».

Musikerne selv var også litt skeptiske. Hva om det spontane og individuelle forsvant når impromusikken ble presset inn på skolebenken?

John Pål, Terje og de andre ildsjelene bak skolen så til USA og prestisjeutdanningene: Å lære standardverk fra jazzhistorien og bli en ener på sitt eget instrument var stikkord der.

I Trondheim skulle de ikke gjøre det slik.

Akademiet for forløsning av talent

Det kreative, det å skape musikk, skulle være utgangspunktet. Lærerne ville jobbe personlig, la ting ta tid. De instruerte læring via herming, nynning og tramping av takten.

«Planking», som det kalles.

– Enkelt sagt kan du si at vi tok tak i den afrikansk-amerikanske tradisjonen med overlevering fra øre til øre, sier John Pål.

Ved jazzlinja sammenligner de det å lære musikken med å lære språk. Barnet hermer lydene; musikerne nynner sangene (før de spiller dem på instrumentet).

Selv om Trondheim har hatt mange begavede instrumentalister, har skolen hatt sterkt fokus på kollektivet.

– Jazzlinja startet en trend for utdanninger flere steder. Hovedideen har hele tida vært å forløse unge mennesker og la dem spille sammen, mener Audun Vinger.

I år 2000 ble Trondheim Jazzorkester (TJO) dannet av musikere fra Jazzlinja. Bandet skulle bli det endelige beviset for metodens suksess.

Mirakelet i Molde

På jazzfestivalen i Molde det året kom den amerikanske stjerna Chick Corea for å spille med TJO. Han ble blåst av banen.

– Jeg kom for å jobbe med noen og tjue år gamle nordmenn, men dette er som å spille med venner jeg vokste opp sammen med. Vi har det samme språket, sa en overbegeistret Chick Corea.

– Det ble en bekreftelse på at pedagogikken i Trondheim bar enorme frukter, sier Terje Mosnes, skribenten som svevde hjem til hotellet og skrev mirakel-anmeldelsen.

Konserten førte til plateutgivelse, turné – og slo fast jazzlinja i Trondheims magiske effekt.

– Norge har blitt en signifikant jazz-lokasjon i verden, sa supergitaristen Pat Metheny som spilte med orkesteret året etter.

Musikere fra selveste Amerika som skryter av oss! Det liker vi.

Den peishylla finnes ikke, som kunne rommet alle statuetter jazzlinja-folk har sanket inn. Her er et LITE utvalg:

– Jazzlinja er kjent i hele Europa som en av de virkelige veiene til kunstnerisk suksess. De senere årene har det kommet flere supermusikere ut av den linja der, særlig kvinnelige, sier Audun Vinger.

En av dem er Hanna Paulsberg.

– Min professor Humlesnurr!

Årene i Trondheim staket ut kursen for livet hennes, sier saksofonist, komponist og orkesterleder Hanna Paulsberg. Akkurat nå ferdigstiller hun Tingingsverket til årets Vossa Jazz.

Hanna er faktisk enig i bruken av ordet «magi» om jazzlinja.

– Det er i hvert fall noe magisk med den tilnærminga, selv om det høres cheesy ut. Hvis du har den tilnærminga der, så finnes alt du trenger som musiker i opptak av musikk, sier hun.

– Hvordan vil du forklare metoden?

– Det er jo det med å lytte, og å lære seg ting ved å synge det, kombinert med å klappe polyrytmiske groover. Lærer du etter noter, sitter det ikke i kroppen på samme måte, sier Hanna Paulsberg.

Det funka for henne, hun var aldri så teoretisk. Hun kaller læreren sin John Pål Inderberg for «min professor Humlesnurr».

– Han er litt sånn mystisk type og, vet du. Man vil gjerne få ros av John Pål, men dét er han veldig forsiktig med.

– John Pål Inderberg er en spillefilm i seg selv. Han har viet sitt liv til å være en guru og hestehvisker som har forløst hundrevis av norske talenter med den unike imitasjons-teknikken sin, sier Audun Vinger.

En gang var jazzen forbudt på Trondheim musikkskoles instrumenter. Nå finnes ikke en streitere eller sikrere vei til å oppnå drømmen om å leve av musikk, enn jazzlinja.

Da Terje Bjørklund gikk av med pensjon i 2016, ble musikken hans spilt i ei uke over hele Trondheim. Fra Nidarosdomen med bruset av kirkeorgel og kor, til fullt trøkk på klubbscenen Dokkhuset.

Med gjengen fra jazzlinja, så klart.

Se NRKs nye serie «Jazzeventyret»:

Les om flere stjerner fra jazzlinja:

Vekker de store følelsene

TRONDHEIM (NRK): Ola Kvernberg har lagd musikk i 20 år, men aldri fått så mange meldinger som i høst.

Av Ragnhild Laukholm Sandvik og Erlend Lånke Solbu

En av de største sangerne i norsk jazz kan du bli kjent med her: