Vil lære av eksperter før behandling av filleristingssaker

– I dag er temaet vold mot små barn – filleristing, sier Kamilla Silseth, leder i gjenopptakelseskommisjonen, i det hun ønsker velkommen.

Møterommet er fylt opp av kommisjonens medlemmer og sekretariat. Det er disse som vurderer om straffedømte personer skal få prøvd saken sin på nytt.

Men i dag huser møterommet også tre spesielt inviterte gjester: En professor, og to advokater som har kranglet lenge i retten. De er innkalt som eksperter på fenomenet filleristing.

Kommisjonen skal nemlig skoleres før seks saker om vold mot spedbarn skal avgjøres.

I alle sakene er foreldre er dømt for å ha ristet barnet sitt så kraftig at barnet ble skadet. Foreldre hevder de er uskyldig dømt.

NRK får kun være til stede de første minuttene av fagdagen. Så lukkes dørene.

På innsiden skal kommisjonen få en innføring i en betent debatt.

Det mest sentrale spørsmålet er:

Hva kan egentlig regnes som et bevis på at et barn er filleristet?

De lærde strides om svaret.

Det er påstander om forskningsjuks.

Enkelte advarer om justismord.

– Det er veldig viktig for oss med ulike perspektiver, så vi får et helhetlig og nyansert inntrykk. Særlig når det er så stor uenighet, både faglig og rettslig, sier Silseth til NRK.

Triaden som bevis

NRK intervjuet de tre ekspertene før kommisjonens fagdag startet.

I 2022 forsvarte advokat Henriette Willix en mann som var tiltalt for filleristing av sønnen sin. Under rettssaken måtte hele 17 eksperter forklare seg. Mannen ble til slutt frifunnet av Borgarting lagmannsrett.

– Dette var en prinsippavgjørelse som tok stilling til triadens beviskraft, sier Willix til NRK.

Hva er så triaden?

Willix mener dommen fra Borgarting legger føringer for sakene gjenopptakelseskommisjonen nå har til behandling om samme tema.

– På hvilken måte?

– Det korte svaret er at man ikke kan domfelle noen på bakgrunn av triaden alene, sier hun.

– Kan skape forvirring

Hennes motpart i Borgarting lagmannsrett i 2022 var statsadvokat Andreas Strand. Også han er innkalt av kommisjonen.

– Var dommen fra Borgarting en prinsipielt avklarende dom?

– Det var én av mange saker. Ingen av disse sakene er like, så man kan ikke se på én sak og vurdere de andre basert på den ene. De medisinske vurderingene som gjøres er svært brede og har mange variabler. Man kommer ikke utenom å vurdere hver sak grundig og for seg.

– Hva vil du fortelle kommisjonen?

– Jurister og leger snakker ikke alltid samme språk. For eksempel betyr «overveiende sannsynlig» så godt som sikkert hos en lege, mens hos en jurist betyr det bare 51 prosent sannsynlig. Det kan skape litt forvirring, sier Strand.

Den tredje eksperten er Lars Uhlin-Hansen. Han er professor i rettsmedisin og patologi ved Universitetet i Tromsø.

Uhlin-Hansen har vært sakkyndig i flere filleristingssaker, inkludert saken i Borgarting lagmannsrett i 2022.

– Hva består den faglige uenigheten i?

– Det handler om grad av sikkerhet. Hvor sikker kan man være på at symptomene hos barna skyldes risting? Kan det være medisinske tilstander man i dag ikke kjenner til, som kan gi disse symptomene?

Spørsmålet om tvil

Selv om fagpersoner tilsynelatende er rykende uenige, mener Uhlin-Hansen at uenigheten er mindre enn den fremstilles som i media.

– De er kanskje enige om det meste. Men det de er uenige om har stor juridisk betydning, sier han. Og legger til:

– For at noen skal bli dømt, skal det jo ikke være noen tvil, bortsett fra en teoretisk tvil. Så hva er en teoretisk tvil, og hva er en praktisk tvil? Det er kjernen i dette.

Gjenopptakelseskommisjonen består av fem personer: To jurister, en psykiater, en psykolog og en revisor.

De har ofte fagdager når saker med samme tematikk skal behandles.

– Siden kommisjonen består av ulike type kompetanse, er det viktig for oss at alle har det samme kunnskapsnivået når vi går inn i sakene, sier leder Silseth.

– Når skal filleristingssakene avgjøres?

– Vi jobber med dem, men ingen er i nærheten av en avgjørelse ennå. Vi vil arbeide med dem i flere møter, sier Silseth.