Tiltalt for å ha filleristet sin egen baby – har fortsatt omsorgen for barnet

Fem år etter faren skal ha mishandlet sin tre måneder gamle sønn, må han møte i retten. I mellomtiden har sønnen vokst opp sammen med faren.

Ringerike Asker og Bærum tingrett ligger i Sandvika.

SATT AV LANG TID: Rettssaken i Ringerike, Asker og Bærum tingrett startet tirsdag. Det er satt av i underkant av en måned til å behandle denne spesielle saken.

Foto: Audun Braastad / NTB

Den grove mishandlingen av spedbarnet skal ha skjedd i juni 2016. Men først i april 2021, nesten fem år etter, ble faren tiltalt. Han nekter straffskyld.

Faren er tiltalt for å ha voldt betydelig skade på en annens kropp eller helse. Strafferammen er 15 års fengsel.

I tiltalen står det at faren skal ha filleristet sønnen, og/eller slått hodet hans mot et fast underlag, slik at den tre måneder gamle sønnen fikk livstruende hodeskader.

Babyen hadde merker både i bakhodet og på høyre overarm og lå i respirator de første fem døgnene etter innleggelse. Han ble utskrevet fra sykehuset først etter 20 dager. Barnet utredes fortsatt for synsskader, ifølge tiltalen.

Siktet i nesten fem år

– Tiltalte har vært siktet fra juni 2016 og frem til han ble tiltalt, opplyser statsadvokat og aktor Andreas Strand til NRK.

Den uvanlig lange etterforskningen skyldes blant annet den sterke uenigheten om filleristing som preger fagmiljøet.

Rettssaken startet i dag, og det er satt av nesten en måned til saken. Hele 13 eksperter skal forklare seg i Ringerike, Asker og Bærum tingrett.

Konstituert statsadvokat Andreas Strand

Statsadvokat og aktor Andreas Strand sier at mange medisinske eksperter uttaler seg i denne saken. Derfor har det tatt så lang tid.

Foto: Birgitte Wold Ingebretsen / NRK

Har hele tiden nektet straffskyld

– Faren nekter straffskyld, og det har han gjort helt siden hendelsen 8. juni 2016. Foreldrene har gjennom disse årene hatt sitt fokus på sønnens ve og vel, men dette har hele tiden ligget over dem som en enorm belastning, sier advokat Henriette Willix til NRK.

Hun og Frode Sulland er forsvarere til den tiltalte faren. Willix forteller at belastningen har gått i bølger. Avhengig av fremdriften i etterforskningen, som har tatt uvanlig lang tid.

– Det har vært særlig frustrerende når det har vært lange perioder i etterforskningen uten særlig fremdrift, sier Willix.

I mellomtiden har sønnen bodd hjemme hos moren og den tiltalte faren – med unntak av den første tiden etter hendelsen.

– Far var av politiet ilagt besøksforbud en kort periode, men i dette tidsrommet bodde han uansett ikke hjemme, sier Willix.

– Levd et helt vanlig familieliv

Ut fra dokumentene i denne saken, ser det ut til at barnevernet har basert sine vurderinger på at det var uavklart hva som hadde skjedd med gutten – om skadene var påført eller ikke, forklarer Willix.

– Dette viser at i slike saker kan politiet og barnevernet følge to ulike spor – det vil si at ulike offentlige myndigheter ikke nødvendigvis gjør sammenfallende vurderinger, sier hun og utdyper:

– Dersom barnevernet hadde fryktet at far var voldelig mot sin sønn, eller på annen måte utsatte han for fare, hadde de selvfølgelig ikke tillatt at faren etter hvert flyttet tilbake igjen og utøvde den daglige omsorgen sammen med mor.

Foreldrene har fortsatt den daglige omsorgen for barnet.

– Gutten er i dag litt over fem år og er helt frisk. Tiltalte og guttens mor har hatt den daglige omsorgen med unntak av noen få måneder etter hendelsen. De har med unntak av en slik periode bodd sammen og levd et helt vanlig familieliv, sier Willix.

Svært mange sakkyndigerklæringer

Det er veldig uvanlig at det tar fem år før slike barnevoldssaker behandles i retten.

Hvorfor har det tatt nesten fem år før faren ble tiltalt – og over fem år før hovedforhandlingen starter?

– Årsaken til saksbehandlingstiden er at det har vært avgitt svært mange sakkyndigerklæringer, som dels bygger på hverandre, i saken, sier statsadvokat og aktor Strand.

I denne saken har det vært omfattende sakkyndighetsarbeid, understreker han.

Årelang ekspertkrangel om filleristing

NRK har tidligere fortalt om den opphetede faglige striden om hvordan slike beviser skal tolkes i filleristingssaker. Det er en dyp splittelse mellom ulike ekspertmiljøer i flere land.

Hele 13 sakkyndige er oppnevnt av retten og de ulike partene. Disse har skrevet totalt 26 erklæringer som skal tolke og belyse de ulike medisinske bevisene.

– Foreldrene ser nå frem til å kunne forklare seg i retten om hva som skjedde og få frem sin historie. De har tillit til at rettsapparatet vil gjennomføre en grundig og rettssikker behandling av saken, sier Willix og utdyper:

– Saken reiser en rekke kompliserte fagmedisinske spørsmål, hvorav ett av disse er om man kan trekke slutninger fra indremedisinske funn til et forutgående ytre hendelsesforløp.

Mulig problem for rettssikkerheten

Tidligere har NRK avdekket hvordan noen få medisinske eksperter ofte går igjen som sakkyndige i slike rettssaker i Norge. Dette har blitt påpekt og kritisert av flere jurister som et mulig rettssikkerhetsproblem.

Nå har Riksadvokaten gitt beskjed om at påtalemyndigheten bør unngå å oppnevne de samme personene i slike type saker om grov barnemishandling.

En annen konsekvens av at det er så få eksperter innenfor rettsmedisin i Norge, er at en relativt liten gruppe både avgir og kontrollerer sakkyndigerklæringer i ulike rettssaker.