Ny medisinsk rapport sår tvil om barnevoldsdommer: – Urovekkende funn
– Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna, sier en av forskerne bak en ny rapport om filleristing av barn. Nå er Riksadvokaten varslet.
FRYKTER FORELDRE ER DØMT PÅ FEIL GRUNNLAG: Professor Knut Wester og en gruppe medisinske og juridiske eksperter har publisert sin andre forskningsrapport som sår tvil om filleristingsdommer.
Forskerne har gått igjennom 17 dommer i Norge fra 2004–2015 om foreldre som var tiltalt for å ha filleristet barna sine.
De forteller at de har gransket alle journaler og røntgenbilder i sakene. Wester kaller funnene urovekkende:
Konklusjonen er at de medisinske bevisene er langt fra så entydige og solide som de ble fremstilt i retten.
Illustrasjon av den såkalte triaden av skader som kjennetegner diagnosen filleristing, også kjent som Shaken baby syndrome. (Grafikk: Tom Bob Peru Aronsen / NRK)
Kan være medfødt
Forskerne peker på at de ulike medisinske tilstandene til barna kan ha vært medfødt. At det ikke trenger å være snakk om påførte hodeskader.
De fant alternative medisinske forklaringer på barnas hodeskader i 16 av de 17 straffesakene de gransket.
De er altså uenige med de medisinske sakkyndige som domstolene har brukt.
Ifølge forskerne kan dermed flere foreldre være feilaktig dømt for å ha mishandlet barna sine.
I straffesaker må skyld være bevist utover enhver rimelig tvil, påpeker Wester:
– Når en professor i nevroradiologi og en professor i nevrokirurgi, som har lang erfaring i å vurdere hodeskader – også hos barn – konkluderer med at dette kan være medfødte tilstander og ikke påførte skader ... Er ikke det rimelig tvil?
Wester understreker noe viktig: Han er ikke i tvil om at mishandling av barn skjer.
Men han er redd for at feilaktige eller usikre konklusjoner har ført til uriktige domfellelser.
– Jeg er redd for at det er en systematisk feildiagnostisering av disse barna.
Utvendig vannhode
I åtte av sakene mener forskerne at barna led av såkalt godartet utvendig vannhode (BEH).
– Dette er det mest interessante funnet, mener vi. Disse åtte barna har kliniske og røntgenologiske funn som er forenlig med BEH. Vi har en aldersfordeling som også passer med når BEH gir symptomer i Norge, sier professoren.
MR-BILDE: Forskerne har gått gjennom bevisene i 17 filleristingsdommer. Her er hjernen til en baby, som forskerne mener kan ha diagnosen BEH.
– Oftest bidrar de sakkyndiges vurderinger til utfallet av straffesaken. Da må disse vurderingene være korrekte.
NRK har tidligere skrevet at det er sterke motsetninger i det medisinske fagmiljøet om diagnosen filleristing. Eller «Shaken baby syndrome» som den også er kjent som.
– Jeg kjenner igjen mange av de sakene som er gjennomgått her, men jeg kjenner ikke igjen hvordan disse er beskrevet. Jeg har sett en masse uriktigheter i gjennomgangen av disse sakene og det som blir lagt frem ikke synes å være korrekt, sier Arne Stray-Pedersen.
– Kan dere ha tatt feil?
– Alle leger kan gjøre feil. Det vesentligste her er at det som presenteres i denne artikkelen ikke er de omstendighetene og det sykdoms- og skadebilde som faktisk forelå.
NRKforklarer
Hvorfor er ekspertene uenige om filleristing?
Bla videre
Personer i det medisinske fagmiljøet er uenige
Hvert år blir mellom 7 og 10 norske barn behandlet for blødninger i hodet etter mistanke om mishandling.
Mange norske eksperter mener at spedbarn med spesielle hjerneskader er filleristet av voksne, men nye granskinger viser at skadene kan være medfødt.
For å kunne si at et barn er blitt filleristet, har ekspertene særlig sett etter tre hodeskader. Dette kalles triaden.
Tre kjennetegn på filleristing
Blødninger under hjernehinnen
Øyebunnsblødninger
Hjerneskade
Men andre eksperter mener disse skadene kan ha andre forklaringer.
Omdiskutert internasjonalt
I Sverige har så godt som alle rettsmedisinere sluttet å bruke diagnosen.
En rekke saker er blitt gjenopptatt. Flere dommer er blitt opphevet i domstolene.
Ny gjennomgang i Norge
Juridiske og medisinske eksperter har gransket 17 dommer hvor foreldre var tiltalt for filleristing.
I åtte av sakene mener de at hjerneskadene kan skyldes en medfødt tilstand, kalt utvendig vannhode.
Foreldre kan være uriktig dømt
Gjennomgangen av dommene viser at flere foreldre kan være dømt på feil grunnlag.
Nå er spørsmålet om noen av de dømte foreldrene får sine saker gjenopptatt.
Juridiske og medisinske eksperter har gått gjennom 17 barnevoldsdommer i perioden 2004-2015 hvor foreldre er blitt tiltalt for å ha filleristet barna sine.
Sak 1
Mor frikjent for filleristing fordi hun ikke var riktig tiltalt
Mor ble dømt til halvannet års fengsel i tingretten for å ha mishandlet og/eller filleristet sin tre måneder gamle sønn. Han fikk betydelige hodeskader og en rekke ribbeinsbrudd. Hun ble frifunnet i lagmannsretten fordi den tidligere dommen bygde på en falsk tilståelse og tvil rundt hvem som hadde skadet barnet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen støtter konklusjonen om at skadene var forenlige med påførte skader, og at dommen i tingretten er basert på riktig faktum.
Sak 2
Far dømt for å ha ristet og klemt sin to måneder gamle sønn
Faren ble først dømt til to og et halvt års fengsel i tingretten for å ha filleristet og klemt sin to måneder gamle sønn slik at han fikk 17 ribbeinsbrudd. I lagmannsretten ble han frikjent på alle punkter, unntatt ett. Han fikk redusert straffen til fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at forandringene i hodet kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 3
Far dømt for å ha ristet sin seks måneder gamle sønn slik at han fikk hjerneskade
Retten la til grunn at faren hadde ristet sin seks måneder gamle sønn i frustrasjon for å stoppe gråt, og at sønnen fikk en betydelig hjerneskade av dette. Faren ble dømt til ett års fengsel i tingretten. I lagmannsretten ble han dømt til ett år og tre måneder. Retten la til grunn at barnet hadde blitt filleristet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 4
Far dømt for alvorlig legemsskade med døden til følge overfor fire uker gammel datter
Faren ble først dømt til fem års fengsel i tingretten. Retten var ikke i tvil om at han hadde ristet sin fire uker gamle datter så kraftig at hun ble påført «Shaken baby syndrome». Datteren døde etter økt trykk i hjernen. Dommen ble opprettholdt i lagmannsretten. Anken ble avvist av Høyesterett. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 5
Mors samboer ble først frifunnet, så dømt for filleristing av tre måneder gammel jente
Mannen ble først frikjent for vold etter at tingretten mente at bevisene ikke var sikre nok. Saken ble anket og i lagmannsretten mente flertallet at den tre måneder gamle jenta ble ristet kraftig slik at hun ble skadet. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen stiller spørsmål ved om flertallets konklusjon er basert på rett faktum, fordi blodansamlingen i hodet var kronisk, hvilket ikke er forenlig med en fersk skade. Det kan derfor reises tvil om dommen er basert på rett faktum – at det er årsakssammenheng mellom erkjent risting og skadene hos barnet.
Sak 6
Far dømt for filleristing av datter på fem uker
Faren tilstod at han hadde ristet datteren på fem uker, og han ble dømt til fire års fengsel i tingretten. Dommen var en fellesdom og en del av en tidligere dom for voldtekt. Straffen ble opprettholdt i lagmannsretten. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen. De mener derfor det kan reises spørsmål om filleristing er årsak til skadene.
Sak 7
Far dømt for filleristing av sønn på elleve uker
Den tiltalte faren ble først dømt til 13 måneders fengsel i tingretten for å ha filleristet sin elleve uker gamle sønn slik at han ble påført hjerneblødning og netthinneblødning. I lagmannsretten mente flertallet at det var bevist utover enhver rimelig tvil at han hadde ristet sønnen sin. Faren ble dømt til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene var forenlig med eksternt vannhode. Denne alternative forklaringen åpner for tvil om det foreligger straffansvar.
Sak 8
Foreldrepar dømt for filleristing i tingretten. Frifunnet av lagmannsretten
Foreldrene ble dømt for grov vold og mishandling av begge barna i tingretten. Far ble dømt til tre år og seks måneders fengsel, mens mor ble dømt til to år og seks måneder. I lagmannsretten ble begge frifunnet for straffansvar, men dømt til å betale oppreisning. Det kom også frem at det ene barnet, datteren, hadde ernærings- og stoffskiftesykdommen rakitt («engelsk syke»). De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener noen av hodeskadene (skallebrudd) til datteren kan skyldes lavt kalkinnhold i skjelettet som følge av rakitt.
Sak 9
Far dømt for å ha ristet sin tre måneder gamle datter slik at hun fikk hjerneskade
Et flertall i tingretten mente at faren hadde ristet sin tre måneder gamle datter så hardt at hun fikk hodeskader. Han ble dømt til ett år og to måneders fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at en ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 10
Uklart hvem som hadde filleristet én måned gammel gutt
I tingretten mente de sakkyndige at barnet hadde blitt filleristet, men at det var uklart hvem som hadde gjort det. Moren og besteforeldrene ble frikjent. Lagmannsretten mente at barnet hadde fått skadene etter filleristing. Moren og besteforeldrene var tiltalt for ikke å ha skaffet barnet legehjelp. De ble dømt til fengsel i åtte, fem og fem måneder. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at alle de medisinske funnene er forenlig med eksternt vannhode.
Sak 11
Mor dømt for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn
Kvinnen ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder i tingretten for å ha ristet sin 17 dager gamle sønn. Lagmannsretten forkastet anken om straffeutmåling. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Sak 12
Far dømt for å ha skadet sin fire måneder gamle sønn
Mannen ble i tingretten dømt for å ha vært voldelig mot sin fire måneder gamle sønn. Barnet fikk hjernehinneblødninger, men ikke varige skader. Tingrettens dom ble 90 dagers fengsel. Lagmannsretten fant det bevist utover enhver rimelig tvil at mannen utsatte barnet for forsettlig legemsfornærmelse, og dømte ham til fengsel i ett år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 13
Mor dømt for å ha mishandlet sin to-tre måneder gamle sønn flere ganger
Kvinnen ble dømt til to års fengsel i tingretten for å ha ristet sin to-tre måneder gamle sønn, slik at han fikk blødninger under den harde hjernehinnen. I lagmannsretten ble straffen redusert til ett års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode. De mener at de sakkyndiges konklusjon, om at eksternt vannhode ikke var en del av forklaringen, er feil.
Sak 14
Far dømt og deretter frikjent for å ha skadet sin tre måneder gammel sønn
Mannen ble dømt for blant annet å ha oppholdt seg ulovlig i Norge, og for vold mot samboeren i tingretten. I tillegg var han tiltalt for vold mot sin tre måneder gamle sønn. Han ble dømt til to års fengsel, men spørsmålet om filleristing ble behandlet i lagmannsretten. Der ble han frikjent, fordi det var tvil om han bevisst hadde ristet barnet så kraftig at det fikk skader. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hodeskadene kan skyldes eksternt vannhode.
Sak 15
Far dømt for å ha mistet fem måneder gammel sønn i gulvet, frikjent for filleristing
Mannen ble dømt til fengsel i tre år og ni måneder i tingretten. Han mistet sin fem måneder gamle sønn i gulvet med hodet først. Uka etter ble barnet sykere, uten at han opplyste om uhellet. Sønnen fikk varig alvorlig hjerneskade etter hendelsen. I lagmannsretten ble dommen redusert til tre år. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at hjerneskadene er forenlig med eksternt vannhode, som kan ha forårsaket intrakraniale blødninger, eller disponert for dette etter mindre traumer.
Sak 16
Far dømt for vold med døden til følge mot tre og et halvt år gammel sønn
Mannen ble i tingretten dømt til åtte års fengsel for legemsbeskadigelse med døden til følge, og tilfeller av vold mot egne barn. Sønnen på tre og et halvt år døde av hodeskader. I lagmannsretten ble han dømt til ni års fengsel. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at de medisinske funnene er forenlig med en følgetilstand etter eksternt vannhode, som ikke var diagnostisert i spedbarnsalder.
Sak 17
Far dømt for vold mot fire uker gammel datter
Far ble dømt i tingretten til fengsel i åtte år for vold mot sin fire uker gamle datter, og for ikke å ha sørget for at hun kom til lege før det var gått ett og et halvt døgn. Datteren overlevde, men fikk varige og alvorlige skader. Lagmannsretten opprettholdt straffen. Saken ble så anket til Høyesterett, som tillot anken fremmet for å prøve straffutmålingen. De medisinske ekspertene bak forskningsartikkelen mener at man ikke kan se bort ifra at hjerneskadene var forårsaket av en spontant oppstått medisinsk tilstand med manglende oksygen- eller blodtilførsel til hjernen.
Hun har hele tiden hevdet at hun er uskyldig dømt. Håpet hennes er å bli renvasket.
Og forskerne mener at hodeskadene på sønnen kan skyldes godartet utvendig vannhode.
– Jeg føler meg endelig trodd av noen. Endelig er det noen som har sett at det kanskje ikke var snakk om filleristing – men om en underliggende sykdom. Jeg ønsker å gjenoppta saken min.
Det sa «Lene» til NRK da den første rapporten fra forskerne ble publisert.
Den juridiske forskningsrapporten ble altså publisert i fjor. Da konkluderte Riksadvokaten med at påtalemyndigheten foreløpig ikke vil begjære noen av de omtalte straffesakene gjenåpnet.
