- Loga ášši sámegillii:
– Dette har jeg ikke hørt noe om, sier Mikkel Johan Eira i Kautokeino.
Nøyaktig ett år har gått siden Sametingspresidenten og Norges skattedirektør oppfordret samer til å registrere sin språkkompetanse.
Dette gjøres på skatteetatens nettside. Målet er å lage statistikk over samisktalende.
Hittil har 596 personer registrert at de snakker nordsamisk. 35 oppgir at de snakker lulesamisk, og 47 har registrert sin kunnskap i sørsamisk.
Det anslås nå at i underkant av 30.000 personer snakker samisk i Norge.
Med nærmere 700 registrerte, er det et stykke igjen før språkregisteret matcher forskernes anslag.
– Jeg har forhåpninger om at antall registrerte øker betraktelig. Det bør i all fall være et femsifret tall, sier sametingspresident Aili Keskitalo.
- Les også:
– Hvorfor gjør de dette?
Det er flere som lurer på hva dette dreier seg om.
– Jeg visste ikke at bruk av samisk kartlegges. Hvorfor gjør de det? Er det en selv som bestemmer om man behersker samisk eller ikke, spør Anne Laila P. Skum i Kautokeino.
Telling av samisktalende er ukjent også for samer i Sør-Norge.
– Jeg har ikke registrert meg, fordi jeg ikke visste noe om dette, sier Anita Varsi Øien i Rælingen.
Dette har også gått Stjernekamp-Vegard hus forbi.
– Dessverre har jeg ikke krysset av på dette språkskjemaet. Jeg visste ikke at det fantes noe slikt, sier Vegard Bjørsmo.
- Les også:
Kampanje før jul
Sametinget skal nå rette på dette.
– De fleste som nå har registrert seg, gjorde nok det etter å ha hørt om saken på Ođđasat (samiske nyheter på NRK1. red.anm.) i fjor, sier Keskitalo.
Sametinget skulle informere om kartleggingen tidligere i år. På grunn av pandemien ble dette utsatt.
– Vi skal ha en kampanje før jul. Folk skal også få en grundig forklaring på hvorfor dette er viktig, sier Keskitalo.
- Les også:
Nyttig redskap
Et mer nøyaktig tall på hvor mange som bruker samisk, er viktig av mange årsaker, forklarer Keskitalo.
– I dagens samfunn forventes det at vi skal argumentere med tall og statistikk. Vi mangler mange samiske tall. Dette påvirker dialogen med myndighetene, sier hun.
Statistikken er nyttig både for eldre og unge samer.
– Tallet gir et bilde av hvor samiskspråklige bor, i hvilke kommuner. Det blir lettere å planlegge og tilpasse språktilbud. Dette gjelder helsetjenester, barnehager, skoler osv., sier Keskitalo.
- Les også:
Innsats for neste generasjon
Forsker Torunn Pettersen ved Samisk høgskole er enig i at nytten av registreringen må forklares godt.
– På Folkeregisterets side står det at å registrere seg som bruker av samisk ikke betyr at samfunnet automatisk vil kommunisere med folk på samisk. Da kan jo enkelte lure på hvorfor de skal ta seg bryet med å registrere denne kunnskapen, sier hun.
I kampanjen er det viktig å appellere til at statistikken kommer fremtidige samisktalende generasjoner til gode.
– Enkeltpersoner får neppe noen umiddelbar utbytte av å registrere kunnskaper i samisk. De er likevel med på å sikre at man i fremtiden har et redskap som kan brukes i forhandlinger med myndighetene. For å sikre bedre kvalitet i samisktilbudet, sier hun.
- Les også:
– Naturlig å registrere meg
Jan Even Hætta i Kautokeino vurderer å oppgi sin kunnskap i nordsamisk.
– Forhåpentligvis er dette nyttig i arbeidet med å bevare samiske språk. Håper vi får et riktigere tall over samiskspråklige i Norge, sier han.
Daniel Lindseth i Oslo er en av få som har registrert seg som bruker av samisk språk.
– Det var naturlig for meg siden jeg er same. Jeg både leser og skriver samisk, sier han.
- Les også:
- Les også:
- Les også: