Teller samisktalende i Norge, men få vet at de skal registrere seg

Kun 700 personer har registrert sine kunnskaper i samisk i Folkeregisteret. Forskernes anslag på dette tallet er femsifret.

Dette er 323 koftekledde mennesker

TELLING PÅGÅR: Snakker du et av de samiske språkene, men har fortsatt ikke registrert dine språkkunnskaper i Folkeregisteret? Da er du ikke alene. De fleste samer vet ikke at denne tellingen pågår.

Foto: Per Heimly / NRK

– Dette har jeg ikke hørt noe om, sier Mikkel Johan Eira i Kautokeino.

Mikkel Johan Eira

VISSTE IKKE: Mikkel Johan Eira i Kautokeino hadde ikke hørt om denne tellingen før han fikk spørsmål om det fra NRK.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

Nøyaktig ett år har gått siden Sametingspresidenten og Norges skattedirektør oppfordret samer til å registrere sin språkkompetanse.

Dette gjøres på skatteetatens nettside. Målet er å lage statistikk over samisktalende.

Hittil har 596 personer registrert at de snakker nordsamisk. 35 oppgir at de snakker lulesamisk, og 47 har registrert sin kunnskap i sørsamisk.

Det anslås nå at i underkant av 30.000 personer snakker samisk i Norge.

Med nærmere 700 registrerte, er det et stykke igjen før språkregisteret matcher forskernes anslag.

– Jeg har forhåpninger om at antall registrerte øker betraktelig. Det bør i all fall være et femsifret tall, sier sametingspresident Aili Keskitalo.

Skattedirektør Hans Christian Holte og Sametingspresident Aili Keskitalo lanserte skjema for registrering av bruk av samisk språk.

SKATTEETATEN: Skatteetaten har ingen formening om hvorfor kun 700 personer har registrert sine kunnskaper i samisk. Her er tidligere skattedirektør Hans Christian Holte avbildet sammen med sametingspresident Aili Keskitalo.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Hvorfor gjør de dette?

Det er flere som lurer på hva dette dreier seg om.

Anne Laila P. Skum

FLERE SPØRSMÅL: Anne Laila P. Skum i Kautokeino lurer på flere ting i forbindelse med denne saken. Muligens får hun noen svar i sametingets kampanje.

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Jeg visste ikke at bruk av samisk kartlegges. Hvorfor gjør de det? Er det en selv som bestemmer om man behersker samisk eller ikke, spør Anne Laila P. Skum i Kautokeino.

Telling av samisktalende er ukjent også for samer i Sør-Norge.

– Jeg har ikke registrert meg, fordi jeg ikke visste noe om dette, sier Anita Varsi Øien i Rælingen.

Dette har også gått Stjernekamp-Vegard hus forbi.

– Dessverre har jeg ikke krysset av på dette språkskjemaet. Jeg visste ikke at det fantes noe slikt, sier Vegard Bjørsmo.

Portrettbilde av Vegard Bjørsmo i høstfarger

IKKE REGISTRERT: Stjernekamp-deltaker Vegard Bjørsmo snakker nordsamisk. Han visste heller ikke noe om denne tellingen av samisktalende i Norge.

Foto: Anders Boine Verstad / NRK

Kampanje før jul

Sametinget skal nå rette på dette.

Sametingpresident Aili Keskitalo utenfor Høyesterett i Oslo.

TAR TID: Aili Keskitalo tror det vil ta en god stund før registeret over samisktalende øker så det monner. Hun minner om at det har tatt flere år å bygge opp samenes valgmanntall.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

– De fleste som nå har registrert seg, gjorde nok det etter å ha hørt om saken på Ođđasat (samiske nyheter på NRK1. red.anm.) i fjor, sier Keskitalo.

Sametinget skulle informere om kartleggingen tidligere i år. På grunn av pandemien ble dette utsatt.

– Vi skal ha en kampanje før jul. Folk skal også få en grundig forklaring på hvorfor dette er viktig, sier Keskitalo.

Nyttig redskap

Et mer nøyaktig tall på hvor mange som bruker samisk, er viktig av mange årsaker, forklarer Keskitalo.

– I dagens samfunn forventes det at vi skal argumentere med tall og statistikk. Vi mangler mange samiske tall. Dette påvirker dialogen med myndighetene, sier hun.

Statistikken er nyttig både for eldre og unge samer.

– Tallet gir et bilde av hvor samiskspråklige bor, i hvilke kommuner. Det blir lettere å planlegge og tilpasse språktilbud. Dette gjelder helsetjenester, barnehager, skoler osv., sier Keskitalo.

Samenes nasjonaldag, samisk, samesko, samekofte

ANSLAG OM BRUK AV SAMISK: Forskere har anslått at om lag 25 000 personer i Norge snakker nordsamisk, om lag 600 bruker lulesamisk, mens omtrent 500 personer snakker eller forstår godt sørsamisk.

Foto: Heiko Junge / Heiko Junge

Innsats for neste generasjon

Forsker Torunn Pettersen ved Samisk høgskole er enig i at nytten av registreringen må forklares godt.

Torunn Pettersen

SAMISK EKSISTERER: Forsker ved Samisk høgskole, Torunn Pettersen, mener det er viktig gjennom denne statistikken å synliggjøre at det samiske språket finnes og brukes.

Foto: Marie Louise Somby / Marie Louise Somby

– På Folkeregisterets side står det at å registrere seg som bruker av samisk ikke betyr at samfunnet automatisk vil kommunisere med folk på samisk. Da kan jo enkelte lure på hvorfor de skal ta seg bryet med å registrere denne kunnskapen, sier hun.

I kampanjen er det viktig å appellere til at statistikken kommer fremtidige samisktalende generasjoner til gode.

– Enkeltpersoner får neppe noen umiddelbar utbytte av å registrere kunnskaper i samisk. De er likevel med på å sikre at man i fremtiden har et redskap som kan brukes i forhandlinger med myndighetene. For å sikre bedre kvalitet i samisktilbudet, sier hun.

– Naturlig å registrere meg

Jan Even Hætta i Kautokeino vurderer å oppgi sin kunnskap i nordsamisk.

Jan Even Hætta

BEVARE SPRÅKET: Jan Even Hætta i Kautokeino håper denne tellingen av samisktalende er med på å styrke språket

Foto: Marie Elise Nystad / NRK

– Forhåpentligvis er dette nyttig i arbeidet med å bevare samiske språk. Håper vi får et riktigere tall over samiskspråklige i Norge, sier han.

Daniel Lindseth i Oslo er en av få som har registrert seg som bruker av samisk språk.

– Det var naturlig for meg siden jeg er same. Jeg både leser og skriver samisk, sier han.