Hopp til innhold

Oversetter sin første barnebok: – Dette var litt vanskeligere enn jeg så for meg

Jenny-Krihke (23) er en av dem som bidrar til at et truet språk får nytt liv gjennom bøker.

Jenny-Krihke Dragstein Bendiksen
Foto: Privat

Lohkh åarjelsaemiengïelesne.

Jeg var nysgjerrig fordi dette var nytt for meg. Å oversette og jobbe på den måten, så jeg sa ja, sier Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen.

Hun ble «headhuntet» av Trøndelag fylkeskommune, fordi de hadde fått med seg at Jenny-Krihke liker å jobbe med språket.

Et språk mellom 250–300 mennesker i Norge snakker, sørsamisk.

Vanskeligere enn forutsett

Til vanlig jobber hun som sørsamisk språkkonsulent i Røros kommune. Hun er vant til å jobbe med oversetting, men dette var annerledes.

Først tenkte jeg at dette kom til å bli lett. Altså en barnebok, hvor vanskelig kan det være? Men når jeg startet så tenkte jeg at wow, dette var litt vanskeligere enn jeg så for meg, sier hun.

Jenny-Krihke Dragsten Bendiksen

Jenny-Krihke er glad barn nå har muligheten til å selv velge hva de vil lese.

Hun er nødt til å tenke annerledes når hun oversetter til barn.

– Jeg må tenke meg hvordan barn tenker. Hvordan tenker de når det står sånn i boka, og hva tenker de når jeg skriver på den måten? Så jeg må tenke annerledes. Jeg må finne lette ord, og skrive på en enkel måte, sier hun.

Det gledet mange når en av verdens mest kjente tegneseriefigurer ble tilgjengelig på morsmålet.

Gir større valgmuligheter

Da Jenny-Krihke vokste opp fantes det ikke så mange bøker på hjertespråket hennes.

– Jeg husker at jeg leste om Plupp og fortellinger og eventyr om staaloe, men barnebøkene i dag er ikke så brutale som fortellingene om staaloe, sier hun.

Jonna og Nelly forteller om hvor traumatiserende fortellingene om staaloe var, som de fikk fortalt som barn (HÆVVI).

Det er så artig at det finnes så mange barnebøker, og jeg blir så glad. Nå ha barna selv mulighet til å velge hvilke bøker de ønsker å lese, sier hun.

At det finnes så mange ulike bøker gjør at hun ser fram imot til den dagen hun selv får barn, sier hun.

Hun har allerede har gjort en avtale om å oversette enda en barnebok.

Bøker for alle

Bildekollasj av sørsamiske bøker, kopiert fra Gïelem Nastedh.

Trøndelag fylkeskommune har sammen med flere samarbeidspartnere oversatt bøker i 10 år.

Bildekollasj av sørsamiske bokutgivelser

Fram til nå har de utgitt 169 oversatte bøker, i tillegg til 35 videobøker.

Doesteles duvrie /bjørnis

I år er det planlegges det at 14 nye sørsamiske bøker skal bli utgitt. Først ut i år var «Doesteles duvrie», som er den populære barnefiguren «Brannbamsen Bjørnis».

Nemi på sørsamisk

Den andre boka utgitt i år er den velkjente «Nemi».

Ny sørsamisk bok.  «Soptsesh mumivuemeste».

Den nyeste utgivelsen er «Soptsesh mumivuemeste» som har 9 fortellinger fra den folkekjære mummidalen.

Morten Olsen Haugen er seniorrådgiver for Trøndelag fylkeskommune. For ti år siden ble den første oversatte boken utgitt, og han har siden da jobbet aktivt for enda flere bøker.

Morten Olsen Haugen

Morten Olsen Haugen er stolt over innsatsen til alle som bidrar til at så mange bøker kan gis ut på sørsamisk.

Foto: Nils John Porsanger / NRK

– Min jobb har bare vært å være masekråke. Det er jo alle de fantastiske oversetterne som har oversatt bøkene. Noen for 50. gang, og noen for første eller andre gang.

Å oversette bøker er et samarbeidsprosjekt med mange involverte.

Jeg må få skryte litt ekstra av våre dyktige veiledere som oppmuntrer folk til å tørre å prøve å oversette, sier han.

Han synes det er kjempestas at det hele tiden kommer nye bøker, og at målet er at det skal finnes noe for alle.

– For det gjør jo noe med folk at de tingene finnes på vaajmoegïele (hjertespråket). Å føle at sitt eget språk er stort nok til å ha plass til Lønneberget, Mummidalen, Hakkebakkeskogen og alle de andre stedene vi har vært, sier han.

Hør hele saken på sørsamisk:

Les også Nå kan sørsamiske Mina (9) faktisk velge hvilken bok hun vil lese

Mina Eira Åhren

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti (76), der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sin egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø. Før var det villmark her. Kittis lille hus var det første og lenge eneste i dette området.

    Senere har kommunen regulert det til boligstrøk.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.», skriver Statsforvalteren.

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)