Nå vil Norge registrere alle som snakker samisk

I forbindelse med språkuken 2019 møttes Sametingspresidenten og skattedirektøren i dag for å dele gladnyheten.

Hans Christian Holte og Aili Keskitalo

Skattedirektør Hans Christian Holte og Aili Keskitalo møttes for å dele gladnyheten.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Nå kan alle samisktalende registrere språkkunnskapen i Folkeregisteret.

Aili Guttorm

Aili Guttorm sier hun skal registrere det med en gang.

Foto: NRK

Aili Guttorm (NSR) er valgt inn på Sametinget fra Sør-Norge. Hun oppfordrer alle samisktalende til å registrere seg.

– Jeg bruker det samiske språket. Derfor vil jeg at det skal finnes en oversikt over hvor mange som faktisk snakker samisk, sier Guttorm.

Startsignalet for telling av samiskspråklige ble markert på Samisk hus i Oslo.

Dette skjedde ved at Sametingspresident Aili Keskitalo logget seg inn på Folkeregisterets side, og registrerte sine kunnskaper i samisk. (ekstern lenke)

Skattedirektør Hans Christian Holte og andre tilhørere så at hun krysset av for nordsamisk, som er hennes morsmål.

Nyttig redskap

Keskitalo var den første som registrerte sine kunnskaper i samisk. Man kan krysse av for nordsamisk, lulesamisk eller sørsamisk.

– Jeg vil oppfordre alle som snakker et eller flere av de samiske språkene, til å registrere sin kunnskap i samisk, sier Keskitalo.

Statistikken er nyttig for sametinget i arbeidet for å styrke samisk språk, mener hun.

– Med denne kunnskapen vil vi bedre kunne tilrettelegge for språkpolitikk. Som er nyttig for de som snakker samisk, sier Keskitalo.

– Trygt å registrere seg

Både skatteetaten og Sametinget forsikrer om at de har stort fokus på personvern og datasikkerhet.

– Registreringen følger alle lover og regler som er satt opp for å sikre personvern til hver enkelt, sier Keskitalo.

Skattedirektør Hans Christian Holte vil også berolige de som eventuelt er skeptiske.

– Vi har en god sikkerhetsordning i Folkeregistreret. Det skal ikke være noe grunn til bekymring, sier Holte.

Og legger til:

– Dette vil gjøre det enklere for myndighetene å følge med på språkutviklingen både for nord, sør og lulesamisk, sier Holte.