Hopp til innhold

– Færre vil lære samisk når man møter motstand

Stadig dukker det opp nye historier om elever som ikke får samisk på skolen. – Systemet jobber imot, mener ungdomspolitiker.

Alessia Reina

– Du blir spesialungen i klassen hvis du skal ha samisk på skolen. Du går glipp av timer, eller så får du for mange timer. Det synes jeg blir helt feil, sier Alessia Reina.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Som elev må man hvert år kjempe for å få samisk som språk på skolen. Systemet jobber imot deg.

Det mener politiker i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Alessia Reina, som stilte til sametingsvalget for Arbeiderpartiets liste i Vesthavet.

Målet var å bli en stemme for ungdommen i samepolitikken. Hun ble valgt som første vara.

Hennes hjertesak er å kjempe for en bedre samiskundervisning.

– Det må bli lettere for ungdom, uansett hvor du bor i landet, å lære seg samisk. Eleven skal kunne ta det som en selvfølge.

Mange problemner

Alessia Reina er ikke den eneste som har møtt motstand. NRK har gjennom mange år fortalt om personer som har måttet kjempe.

Blant annet måtte en mor kjempe i årevis for at barna skulle få undervisning, mens en far måtte hyre privat lærer. Noen ganger skylder skolene på det tekniske og andre ganger på lærermangel.

På noen skoler har elever valgt å droppe samiskundervisningen på grunn av problemene, mens på andre steder igjen må elevene vente i flere år før problemene løses.

Enkelte hevder at kommunene rett og slett ikke bryr seg om å legge til rette for undervisningen.

Og i Sverige får bare halvparten av elevene utdanningen de har krav på.

– Lettere å kutte ut undervisningen

Alessia Reina mener at færre vil ta samisk som fag når man møter så mye motstand.

– Da er det lettere å bare kutte det ut.

– Konsekvensen over tid blir jo at færre lærer seg samisk og språkene forsvinner i de kommende generasjonene. Og den enkelte eleven vil miste språket sitt. Det er dette vi må kjempe imot.

Ifølge Reina ligger hovedproblemet i tilrettelegging av undervisningen.

– Samisk språk blir ikke tilrettelagt i den normale norske skolen. Det må bli bedre tilrettelegging slik at det ikke blir en byrde.

– Drømmesituasjonen er at det skal bli superlett å få samisk på skolen uansett hvor du bor i landet. Uten at det skal bli et problem for eleven eller skolen.

Mister motivasjonen

Selv har hun hatt samiskundervisning siden sjette klasse i grunnskolen, og hele videregående.

– Jeg gikk gjerne glipp av en halv skoledag da jeg gikk på grunnskolen. Da får man ikke med seg alt som de andre får med seg.

– Man blir oppgitt, mister motivasjonen til å kjempe videre. Jeg har mistet motivasjonen mange ganger, men da har jeg hatt en familie som har støttet meg slik at jeg har klart å fullføre.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK