Hopp til innhold

– Færre vil lære samisk når man møter motstand

Stadig dukker det opp nye historier om elever som ikke får samisk på skolen. – Systemet jobber imot, mener ungdomspolitiker.

Alessia Reina

– Du blir spesialungen i klassen hvis du skal ha samisk på skolen. Du går glipp av timer, eller så får du for mange timer. Det synes jeg blir helt feil, sier Alessia Reina.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Som elev må man hvert år kjempe for å få samisk som språk på skolen. Systemet jobber imot deg.

Det mener politiker i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Alessia Reina, som stilte til sametingsvalget for Arbeiderpartiets liste i Vesthavet.

Målet var å bli en stemme for ungdommen i samepolitikken. Hun ble valgt som første vara.

Hennes hjertesak er å kjempe for en bedre samiskundervisning.

– Det må bli lettere for ungdom, uansett hvor du bor i landet, å lære seg samisk. Eleven skal kunne ta det som en selvfølge.

Mange problemner

Alessia Reina er ikke den eneste som har møtt motstand. NRK har gjennom mange år fortalt om personer som har måttet kjempe.

Blant annet måtte en mor kjempe i årevis for at barna skulle få undervisning, mens en far måtte hyre privat lærer. Noen ganger skylder skolene på det tekniske og andre ganger på lærermangel.

På noen skoler har elever valgt å droppe samiskundervisningen på grunn av problemene, mens på andre steder igjen må elevene vente i flere år før problemene løses.

Enkelte hevder at kommunene rett og slett ikke bryr seg om å legge til rette for undervisningen.

Og i Sverige får bare halvparten av elevene utdanningen de har krav på.

– Lettere å kutte ut undervisningen

Alessia Reina mener at færre vil ta samisk som fag når man møter så mye motstand.

– Da er det lettere å bare kutte det ut.

– Konsekvensen over tid blir jo at færre lærer seg samisk og språkene forsvinner i de kommende generasjonene. Og den enkelte eleven vil miste språket sitt. Det er dette vi må kjempe imot.

Ifølge Reina ligger hovedproblemet i tilrettelegging av undervisningen.

– Samisk språk blir ikke tilrettelagt i den normale norske skolen. Det må bli bedre tilrettelegging slik at det ikke blir en byrde.

– Drømmesituasjonen er at det skal bli superlett å få samisk på skolen uansett hvor du bor i landet. Uten at det skal bli et problem for eleven eller skolen.

Mister motivasjonen

Selv har hun hatt samiskundervisning siden sjette klasse i grunnskolen, og hele videregående.

– Jeg gikk gjerne glipp av en halv skoledag da jeg gikk på grunnskolen. Da får man ikke med seg alt som de andre får med seg.

– Man blir oppgitt, mister motivasjonen til å kjempe videre. Jeg har mistet motivasjonen mange ganger, men da har jeg hatt en familie som har støttet meg slik at jeg har klart å fullføre.

Korte nyheter

  • Daniel Ailo med i TILs A-lagstropp

    Karasjokingen Daniel Ailo Sakshaug Bær er tatt ut i TILs A-lagstropp som i kveld spiller cupkamp mot Fløya.

    Han spiller til daglig i TILs andrelag i 4. divisjon.

    – Det er veldig artig å få mulighet til å spille sammen med de større guttene. Jeg er litt spent, sier Sakshaug Bær til NRK.

    Han har allerede i rundt en måned trent med A-laget.

    – Det har blitt noen treninger med A-laget og noen med B-laget. Det har gått veldig bra, sier han.

    Sakshaug Bær vet ennå ikke om han får spille i kveld, men håper i det minste på et innhopp.

  • Samehets.no la rabáduvvam

    Les på norsk.

    Uddni Sámedikken lij sierra dållam gå næhttabielle samehets.no rabáduváj.

    Sámedikkeráde Runar Myrnes Balto rahpamsárnen gijtij gájkajt gudi li rádijt vaddám ja viehkedam næhttabielijn barggam.

    Guoradallama vuosedi juohkka niellja sáme nálsodimev ja vasjev vásedi, ja danen le dát næhttabielle ásaduvvam.

    Åssudakdirekterra politijjadirektoráhtan Bjørn Vandvik javllá sijáj mielas li ilá binná ássjijs ma politijjaj diededuvvi.

    – Mijá ulmme l nav vaj sáme dán næhttabiele baktu vuojnni unugis vásádusájt la máhttelis gujddit, javllá Vandvik.

    Bagádallam la oarjjel-, julev- ja nuorttasámegiellaj ja dárogiellaj, ja danna oattjo diedojt gejna máhtá guládallat gatjálvisáj sáme nálsodime ja rasisma birra.

    Bjørn Vandvik på Sametinget. Han er avdelingsdirektør i Politidirektoratet
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK
  • – Ođđa neahttasiiddus sáhttá oažžut olu veahki

    Máŋggas leat vásihan sámevaši, muhto eai nu gallis dieđit dahje váidde dan. Sámedikkis čoahkkanedje odne olbmot og ođđa neahttasiidu samehets.no almmolaččat rahppui.

    Dás oažžu bagadusa maid sáhtát bargat jus vásihat sámevaši.

    – Mun orun oaidnimen ahte dás oažžu hui ollu veahki, dego mo galgá hállat dan birra, ja de gos fitne veahki, ja geasa sáhttá dieđihit. Nu dadjá Kárášjoga Sámi joatkkaskuvlla oahppi Julie Solbakken.

    Sámediggi ovttas politiijadirektoráhtain dat lea ráhkadan neahttasiiddu, mii galgá leat ávkin olles servodahkii.

    – Dat sáhttá leat skuvllas, sáhttá leat barggus, almmolaš lanjas vai neahtas. De dat galget sáhttit mannat dohko samehets.no siidui ja gávdnat daid dieđuid maid sii dárbbašit. Doppe sáhttá gávdnat olggos mo galgá váidat bolesiidda ovdamearkka dihte. Nu lohká sámediggeráđđelahttu Runar Myrnes Balto.

    Politiijadirektoráhta ossodatdirektevra Bjørn Vandvik sávvá dán siiddu álkidahttit váidima.

    – Mu dieđuid mielde ii lean mis oktage ášši diibmá, muhto olu cavgileamit. Mii sávvat dán bagadusa dagahit ahte eambbosat váldet oktavuođa minguin, sávvá Vandvik.

    Julie Solbakken
    Foto: Wenche Marie Hætta / NRK