Hopp til innhold

– Færre vil lære samisk når man møter motstand

Stadig dukker det opp nye historier om elever som ikke får samisk på skolen. – Systemet jobber imot, mener ungdomspolitiker.

Alessia Reina

– Du blir spesialungen i klassen hvis du skal ha samisk på skolen. Du går glipp av timer, eller så får du for mange timer. Det synes jeg blir helt feil, sier Alessia Reina.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Som elev må man hvert år kjempe for å få samisk som språk på skolen. Systemet jobber imot deg.

Det mener politiker i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), Alessia Reina, som stilte til sametingsvalget for Arbeiderpartiets liste i Vesthavet.

Målet var å bli en stemme for ungdommen i samepolitikken. Hun ble valgt som første vara.

Hennes hjertesak er å kjempe for en bedre samiskundervisning.

– Det må bli lettere for ungdom, uansett hvor du bor i landet, å lære seg samisk. Eleven skal kunne ta det som en selvfølge.

Mange problemner

Alessia Reina er ikke den eneste som har møtt motstand. NRK har gjennom mange år fortalt om personer som har måttet kjempe.

Blant annet måtte en mor kjempe i årevis for at barna skulle få undervisning, mens en far måtte hyre privat lærer. Noen ganger skylder skolene på det tekniske og andre ganger på lærermangel.

På noen skoler har elever valgt å droppe samiskundervisningen på grunn av problemene, mens på andre steder igjen må elevene vente i flere år før problemene løses.

Enkelte hevder at kommunene rett og slett ikke bryr seg om å legge til rette for undervisningen.

Og i Sverige får bare halvparten av elevene utdanningen de har krav på.

– Lettere å kutte ut undervisningen

Alessia Reina mener at færre vil ta samisk som fag når man møter så mye motstand.

– Da er det lettere å bare kutte det ut.

– Konsekvensen over tid blir jo at færre lærer seg samisk og språkene forsvinner i de kommende generasjonene. Og den enkelte eleven vil miste språket sitt. Det er dette vi må kjempe imot.

Ifølge Reina ligger hovedproblemet i tilrettelegging av undervisningen.

– Samisk språk blir ikke tilrettelagt i den normale norske skolen. Det må bli bedre tilrettelegging slik at det ikke blir en byrde.

– Drømmesituasjonen er at det skal bli superlett å få samisk på skolen uansett hvor du bor i landet. Uten at det skal bli et problem for eleven eller skolen.

Mister motivasjonen

Selv har hun hatt samiskundervisning siden sjette klasse i grunnskolen, og hele videregående.

– Jeg gikk gjerne glipp av en halv skoledag da jeg gikk på grunnskolen. Da får man ikke med seg alt som de andre får med seg.

– Man blir oppgitt, mister motivasjonen til å kjempe videre. Jeg har mistet motivasjonen mange ganger, men da har jeg hatt en familie som har støttet meg slik at jeg har klart å fullføre.

Korte nyheter

  • Eai beasa dattege hukset elfápmorusttega 

    Bekk og Strøm AS oaččui 2017:s lobi Norgga čázádat- ja energiijadirektoráhtas (NVE) hukset Innerelva elfápmorusttega Omasvuona ja Gáivuona suohkanii Tromssa fylkkas.

    Bassevuovdi orohat guoddalii dán konsešuvnna.

    Ođđajagimánu 20. beaivve mearridii Oljo- ja energiijadepartemeantta geassit ruovttoluotta konsešuvnna maid NVE lei addán.

  • Suodjalus oahpahišgoahtá sámi kultuvramahttu

    Sámi álbmotbeaivve oktavuođas almmuhii suodjalus ahte sii ráhkadit oahpahusplána sámi kulturáddejumi birra.

    Inga Márjá Lango, guhte maid leamašan soalddát, muitalii almmuheamis ahte sutnje muitaluvvui ahte ii sáhte sámegillii hállat.

    – Dieđusge suhtten, logai son.

    Dát dahkko daningo suodjalus lea gullan Sámi soalddáhin ahte sis leat leamašan unohis vásáhusat suodjalusas.

    – Lea dehálaš ahte soalddáhat geat ásset ja barget Sámi guovlluin dihtet ja dovdet Sámi kultuvrra, muitalii sámediggepresideanta Silje Karine Muotka.đ

    Geahča ášši dás:

  • Barentsábis gávdnan oljju 

    Oljofitnodat Vår Energi dieđihit sii leat gávdnan oljju Goliat-guovllus, oarjedavábeale Hámmerfeastta. Sii leat roggan 2958 mehtera čiekŋalassii. Eai vuos dieđe man stuoris gávnnus lea, muhto sii leat čohkkemin dieđuid guovllus gávnnahan dihtii dan.