– Jeg synes det er historieløst. Det er eksluderende, og det er diskriminerende.
Dette sa forfatter Susanne Hætta . Bakgrunnen er avgjørelsen i Samisk Forfatterforening om at forfattere som ikke skriver på samisk, heller ikke får bli medlem i forbundet.
Inga Ravna Eira som er leder i forfatterforeningen svarte:
– Vår intensjon er å redde det samiske språket. Det var ikke vårt mål å diskriminere noen.
Debatten er verken ny eller uvanlig i dag, men nesten hver eneste gang den oppstår, vekkes sterke følelser.
Samer står mot samer. Men hvorfor stikker det i hjertet når det blir snakk om akkurat dette språket?
Bare samisk
Før 1850 snakket samene stort sett bare samisk. I mange områder i nord var samene majoritetsbefolkningen.
Etter hvert startet både kirken og den norske stat en systematisk politikk overfor samene og kvenene. Lærere og prester ble sendt til samiske områder. Fra siste halvdel av 1800-tallet blomstret den norske nasjonalfølelsen. Alle i Norge måtte bli «gode nordmenn» var parolen.
Samene ble utsatt for en fornorskningspolitikk. Språket ble i praksis nærmest forbudt. Det eksisterte en ordning i skolen som premierte lærere som klarte å få flest mulig barn til å snakke norsk.
I tillegg ble sammenlignet med den norske befolkningen.
Alt dette førte til at flere og flere samer «sluttet å være samer». Svært mange foreldre snakket norsk til barna sine selv om de i utgangspunktet selv ikke kunne norsk skikkelig.
Sommeren 2018 fortalte Agnete Lorås (96) sin historie til NRK.
Truet. Alvorlig truet. Utdødd.
Resultatet av mer enn 150 årig undertrykking av de samiske språkene er at disse i dag er truede, alvorlig truede eller utdødde språk.
I dag finnes det ingen offentlig registrering av personer som snakker samisk i Norge. Derfor er det også vanskelig å si hvor mange som fortsatt bruker språket aktivt.
(ekstern lenke) viser til at det kan være mellom 20 000 og 30 000 personer i Norge, Sverige, Finland og Russland som snakker de ulike samiske språkene. Omlag 15 000 skriver språkene: Nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk.
Samer alle sammen
Etter at Sametinget ble opprettet i 1989, er arbeidet med å få flere til å bruke samisk styrket.
Hovedmålet er at samene skal kunne bruke sitt eget språk over alt i samfunnet. 96 millioner kroner skal brukes til ulike språktiltak i 2019.
Og dette er en del av bakteppet til at sterke følelser stadig vekkes.
Det finnes altså mange samer som både snakker og skriver samisk, men det finnes enda flere som ikke gjør det. Selv om fornorskningen fortsatt pågikk fram til nyere tid, klarte den likevel ikke helt å drepe den samiske identiteten.
Uansett hvilket språk man behersker eller ikke, er alle sammen samer.
Men språket er også en viktig kulturbærer og identitetsmarkør. Et av spørsmålene er hvordan et truet språk skal styrkes og få leve videre?
Hvem er best egnet til å gjøre denne jobben? Og hvem sitt ansvar er det at samisk også brukes i framtida; Sametinget, statene eller hver enkelt same?
Det er slike spørsmål – og ikke minst de ulike svarene – som altså stikker i hjertet på mange samer.
Ps. 2019 er forøvrig det internasjonale året for urfolksspråk. (ekstern lenke)
NRK anbefaler også disse sakene:
