Hopp til innhold

Europarådet mener Norge må bli bedre på å bevare minoritetsspråk

I den nye rapporten tar Europarådet opp flere tiltak som Norge må sette i gang for å bevare sine minoritetsspråk, blant annet kvensk.

Kvensk, samisk og norsk flagg utafor Ishavskatedralen

Europarådet mener blant annet at Norge må sørge for at det er insentiver for elever som velger minoritetsspråkene som andrespråk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Europarådet mener at Norge må bli bedre på å bevare de seks minoritetsspråkene i Norge. Det kommer fram gjennom en ny vurdering som kom ut i dag.

Det er nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani som i dag er definert som minoritetsspråk i Norge, og er dermed beskyttet av Minoritetsspråkpakten.

Når det gjelder det kvenske språket, mener Europarådet blant annet at Norge må sette i gang tiltak for å sikre sterkere representasjon av kvensk i mediene.

– Ifølge språkbrukere er medietilbudet på kvensk fortsatt utilstrekkelig, og det er først og fremst tilgjengelig på nett, noe som betyr at det i praksis ikke når ut til noen eldre kvensktalende, heter det på rapporten.

Les Europarådets rapport her

– Kvenskundervisningen må bedres

For å nå ut til eldre språkbrukere, anbefaler Europarådet om regelmessige radio- og TV-sendinger på kvensk. Det kan også fremme bevaring og daglig bruk i det offentlige liv for alle kvensktalende, står det i rapporten.

– Og de oppfordrer myndighetene til å treffe effektive tiltak for å sikre sterkere tilstedeværelse i media.

I tillegg til medietilbudet mener Europarådet at undervisningen i kvensk må bedres i grunnskolen og på videregående, og at tilbudet om kvenske språkreir i barnehagene må styrkes.

Les også Kristine vil lære kvensk, men får ikke mulighet til det

Kristine Jonas (24) har i flere år prøvd å studere kvensk.

I dag har grunnskoleelever i Troms og Finnmark med kvensk/finsk bakgrunn rett til å få kvensk- eller finskopplæring om minst tre elever ved skolen krever dette.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har imidlertid anbefalt at retten bør gjelde hele landet og være individuell. Det støtter komiteen som står bak Europarådets rapport.

– En økning i mulighetene for å lære kvensk kan igjen gi rom for et høyere antall lærere, noe som potensielt kan bidra til at kvensk utdanning utvides ytterligere.

Les også Anbefaler ikke at retten til kvenskopplæring skal gjelde hele landet

Kai Petter Johansen. Leder av Norske Kveners Forbund.

Til tross for at Udir har anbefalt at retten til kvenskopplæring bør gjelde hele landet, foreslo Kunnskapsdepartementet (KD) i 2021 at retten fortsatt bare skulle gjelde for elever i Troms og Finnmark.

I dag skal kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) presentere forslag til ny opplæringslov, men det er usikkert hvordan retten til kvenskopplæring er tatt med i forslaget.

NRK har vært i kontakt med departementet som foreløpig ikke kan gi en kommentar.

NRK forklarer

Hvordan kan Norge bli bedre på å bevare det kvenske språket?

Hvordan kan Norge bli bedre på å bevare det kvenske språket?

Europarådet kom nylig ut med en ny rapport hvor de tar opp flere tiltak som Norge må sette i gang for å bevare sine minoritetsspråk, blant annet kvensk.

Det er nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk, kvensk, romanes og romani som i dag er definert som minoritetsspråk i Norge.

Hvordan kan Norge bli bedre på å bevare det kvenske språket?

1. Kvensk i media

Europarådet mener at Norge må sikre sterkere representasjon av kvensk i mediene. De anbefaler blant annet om regelmessige radio- og TV-sendinger på kvensk.

Hvordan kan Norge bli bedre på å bevare det kvenske språket?

2. Kvenskundervisning

Europarådet mener at undervisningen i kvensk må bedres i grunnskolen og på videregående, og at tilbudet om kvenske språkreir i barnehagene må styrkes.

Rådet støtter Utdanningsdirektoratet sin anbefaling om at retten til kvensk- og finskopplæring bør gjelde hele landet og være individuell.

Hvordan kan Norge bli bedre på å bevare det kvenske språket?

3. Insentiver for elever

I tillegg må Norge sørge for at det er insentiver for elever som velger kvensk som andrespråk. Ifølge rådet vil det være en rekrutteringsbase for lærerutdanning for disse språkene.