Hopp til innhold

Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet

Språk forsvinner. Kultur er blitt borte. Stortinget fikk i dag en rapport som er svært kritisk til fornorskingen, en tvangstrøye som lagde dype sår hos store deler av befolkningen.

Sannhets- og forsoningskommisjonen utenfor Stortinget under overrekkelse av sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Sannhets- og forsoningskommisjonen presenterte i dag en rapport om hvordan minoriteter i Norge er behandlet.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Fornorskningspolitikk og urett begått overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner.

Det var temaer Stortinget ville ha mer informasjon om.

I dag ble rapporten fra Sannhets- og forsoningskomiteen overlevert av leder og tidligere statsråd Dagfinn Høybråten.

Rapporten er blant annet basert på intervjuer med 760 mennesker, som har fortalt om fornorsking og urett, ifølge Høybråten.

– Dette er alvorlig. Det handler om vedtak gjort av Stortinget med penger bevilget av Stortinget, med det formålet å fornorske egne minoriteter, sa Høybråten under presentasjonen av rapporten.

– Mange har sluttet å bruke sine opprinnelige språk, og gått over til å bruke norsk. Det omfattende språkskiftet har gjort at nordsamisk har blitt et truet språk. For skogfinner er språkskiftet et faktum, ettersom det ikke lenger finnes finskspråklige skogfinner som har lært finsk hjemme.

Dagfinn Høybråten sier det norske samfunnet må erkjenne det er begått en urett overfor disse gruppene, og vise vilje til å ta et oppgjør. Kommisjonen foreslår å etablere et nasjonalt kompetansesenter.

– Generasjoner har lidd tap, men hele Norge har også tapt, sier Høybråten.

Sannhets- og forsoningskommisjonens Dagfinn Høybråten taler.

Kommisjonens leder Dagfinn Høybråten mener hele Norge har lidd et tap.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Tøff rapport

– Dette er en historisk dag, og en alvorlig dag, som fører store forpliktelser med seg. Hvor gode vi er til å beskytte urfolk, og våre minoriteter, er ett av de viktigste tegnene på om vi lever opp til pliktene og verdiene våre, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Han mener funnene er kraftig kost.

– Noen kommer til å bli overrasket og rystet. Andre får bekreftet det de har visst, og vil forhåpentligvis finne trøst i at deres historie nå blir kjent og anerkjent, sier Gharahkhani.

Stortingspresident Masud Gharahkhani.

Stortingspresident Masud Gharahkhani sier funnene i rapporten er alvorlige.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) forteller at hele samfunnet sørger over det som er gått tapt.

– Det er viktig at vi tar hensyn til at i dag er en dag der tårene kan renne. Det er tøffe historier, og jeg er takknemlig for de som har turt å bryte stillheten og fortelle disse historiene, det er et stort steg og nødvendig for fremtiden, sier Muotka til NRK.

– Det kan være fristende og mer behagelig å vende blikket bort, men vi kan ikke tillate oss å flykte fra det ubehagelige, sier hun.

Muotka mener det nå ikke holder å si unnskyld, men at Staten bruker muligheten til å styrke samisk språk og kultur. Samtidig trakk hun fram den betente Fosen-saken.

– Det pågående menneskerettsbruddet på Fosen må ta slutt, hvis man skal bygges opp tillit igjen.

SV trekker også fram Fosen-saken.

– Kommisjonen kommer med gode og konkrete forslag til oppfølging. Jeg ser fram til å se nærmere på dem, for nå må kunnskap og erkjennelse føre til handling, sier partileder Kirsti Bergstø.

Sametingspresident Silje Karine Muotka

Sametingspresident Silje Karine Muotka på fremleggelsen i Stortinget.

Foto: Torgeir Varsi / NRK

Språk forsvinner

– For oss er det viktig med økt forståelse for at fornorskningspolitikken mot kvener har fått strukturelle konsekvenser for samfunnet vi lever i. Ikke bare for kvener, men for våre naboer. Det har ført til kollektivt tap av lokalt ressursgrunnlag, tap av natur og tap av felles språk og kultur, sier Kai Petter Johansen, leder av Norske kveners forbund.

Bjørnar Seppola, styreleder av Kvensk-finsk Riksforbund, slår språkalarm.

– Det finnes ikke lenger et eneste barn i Norge som kan snakke de gamle kvenske dialektene. I de finske miljøene fins det kun noen få barn igjen som leker og snakker finsk, sier han.

Norsk-finsk Forbund, ved forbundsleder Raija Marjatta Nakken, mener myndighetene utøver en strukturell diskriminering av norskfinner – og at de har enda vanskeligere kår enn samer og kvener.

Skogfinneforeningens leder Rune H. Bjerke håper 1. juni 2023 blir en skillelinje.

– En dag som utgjorde et vannskille i det offisielle Norges holdninger og handlinger overfor minoriteter og urfolk. Etter denne dagen må norske politikere innse at skremmende mye er gått tapt i tiår og hundreår med assimilering og krav til underkastelse, og at det er på tide å gjøre opp for seg, sier Bjerke.

– Folk vet ikke engang at de er skogfinner. Så vellykket var fornorskningspolitikken.

Terje Bredvold, leder av organisasjonen Skogfinske interesser i Norge, trekker fram problemer med den norske navneloven.

– Den hindrer fortsatt en del skogfinner å ta tilbake det slektsnavnet forfedrene beviselig hadde, sier han.

Mye av det som står i rapporten, har vært kjent av mange fra før av. Det sier politisk kommentator i NRK, Lars Nehru Sand:

Sterke historier

– Vi skal legge fram en oversikt over hva som skjedde under den aktive og målrettede fornorskningspolitikken Stortinget satte i gang på 1800-tallet og som ble videreført langt inn på 1900-tallet, sa Høybråten til NRK tidligere i dag.

– Hvordan vil du skildre måten disse minoritetene er blitt behandlet på?

– Det er snakk om urett i statlig regi. En vedtatt politikk for å bidra til at språk og kultur for disse etniske gruppene blir visket ut. Resultatet var en ganske effektiv fornorskning.

Høybråten sier at arbeidet har vært krevende.

– Det har vært en sterk opplevelse. Dels fordi jeg, som mange i Norge, ikke var klar over omfanget og intensiteten i dette, og hvor sterke spor og hvor mørke skygger som kastes inn over vår egen tid i fornorskningen.

De mange, personlige historiene har også preget ham.

– Det har vært sterkt å høre hvordan barn ble tatt fra foreldre, og historier om en skolegang preget av forbud og tvang mot å bruke morsmålet sitt, hjertespråket sitt.

Hvilken urett er begått mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner? Hva skal til for å forsones? Hele rapporten leses høyt på Nationaltheatret.

Hvilken urett er begått mot samer, kvener, norskfinner og skogfinner? Hva skal til for å forsones? Hele rapporten leses høyt på Nationaltheatret.

Opplesning i 30 timer

Etter at rapporten ble lagt fram, startet opplesningen av de over 700 sidene på Nationaltheatret i Oslo.

Lesningen vil ta rundt 37 timer, og rapporten skal leses av representanter av nasjonale institusjoner, scenekunstnere og helt vanlige folk.

– Det er nå Nationaltheatret virkelig blir et nasjonalt teater. Det er nå det sørger for å være arenaen der vi løfter den sanne og hele fortellingen om hva Norge er, sier Kristin Mellem.

Hun er en av dem som skal lese opp rapporten, fra nettopp Nationaltheatrets scene.

Hundre personer skal delta i lesedugnaden.

Den samiske artisten Ella Marie rives mellom bylivet i Oslo og røttene i Finnmark. Hun bestemmer seg for å forlate byen for å redde Repparfjord.

Den samiske artisten Ella Marie rives mellom bylivet i Oslo og røttene i Finnmark. Hun bestemmer seg for å forlate byen for å redde Repparfjord.

– Kunne like gjerne skutt oss

Siden den ble opprettet, har kommisjonen samlet inn personlige historier fra gjenlevende etter fornorskningsperioden. De har også snakket med etterkommerne.

NRK har møtt mange mennesker over hele landet som har fortalt sine personlige historier i dette arbeidet. Alle har de på en eller annen måte kjent konsekvensene av fornorskningspolitikken.

– De kunne like gjerne ha skutt oss, fortalte Agnete Lorås.

I mer enn 70 år holdt hun det hemmelig at hun var same.

Her kan du lese historiene deres:

Les også: Her er de personlige historiene: – Redd for å bli sett på som annerledes

Ina-Theres Sparrok sitter på trappa til huset sitt, med kofte hengende på husveggen i bakgrunnen
Ina-Theres Sparrok sitter på trappa til huset sitt, med kofte hengende på husveggen i bakgrunnen

Korte nyheter

  • Anna Granefjell dan jaepien åarjelsaemien kultuvrebaalhkam åådtje

    Baalka Raasten Rastah'sne juekieji.

    Jurye jiehtieh "Dïhte vihkeles goh gïele-, kultuvre- jïh vuekieguedtijem orreme, dovne sov dajveektievoetesne jïh åarjelsaemien sïebredahken åvteste."

    Granefjell lïj NRK'n voestes åarjelsaemien journaliste, skïemtjesåjhtere, lohkehtæjja, jarkoestæjja, vytnesjæjja jïh organisasjovnebarkije.

    Bilde av Anna Granefjell, vinneren av sørsamisk kulturpris 2023.
    Foto: Solveig Norberg / NRK
  • Sortland: Kommuneoverlege fraråder å drikke vann fra naturen

    Onsdag meldte Folkehelseinstituttet (FHI) at det har vært en økning i antall personer smittet av harepest.

    Det var meldt om 54 personer som var smittet av harepest i august og september, med totalt 70 personer hittil i 2023.

    Høsten er nemlig høysesong for harepest, og nå er den også påvist i Sortland.

    Mattilsynet opplyste fredag at de hadde fått positivt prøvesvar på en hare funnet i Spjutvika. Det skriver Bladet Vesterålen.

    Harepest, tularemi, kan gi langvarig sykdom hos mennesker. Mennesker kan smittes gjennom å drikke vann i naturen, eller ved kontakt med gnagere og deres ekskrementer.

    Kommuneoverlegen anbefaler følgende forholdsregler:

    – Ikke drikk vann direkte fra naturen. Vannet kan drikkes etter koking eller annen desinfeksjon.

    – Unngå kontakt med syke eller døde harer og smågnagere. Bruk hansker hvis du må håndtere døde dyr og husk god håndvask etterpå.

    – Brønner eller oppkommer må sikres mot inntrenging av overflatevann og mot dyreliv som smågnagere og fugler. Inspiser brønner og oppkommer jevnlig. Fjern døde dyr eller annen synlig forurensning umiddelbart, og ikke drikk eller bruk vannet før det er gjort tiltak for å sikre at vannet er trygt

    – Ikke fei opp smågnagerlort (for eksempel muselort i hytta), men bruk heller en fuktig klut, og beskytt hendene med gummihansker.

    – Unngå å bli slikket av hunder og katter som nylig har vært i kontakt med et dødt eller sykt dyr, da de kan ha fått bakterien i munnhulen.

    Harepest
    Foto: Knut Fredrik Øi
  • Eieren fant elghund sin skutt

    Torsdag morgen fant jegerkollega og hundeeier Magnar Aslaksen en sørgelig opplevelse da hans elghund Loke (nær 2 år gamle) ble funnet død.

    Aslaksen var i fangst onsdag og dro med hunden sin fra hytta sin ved Idjajávrris til Nieiddaidvári fangstområde. Etter å ha gått i noen timer satte Aslaksen seg i en sandstrand for å koke kaffe. Hunden roet seg ned etter nærmere en halv time, før den luktet en elg og dro av gårde, som var siste gang Aslaksen så hunden i live.

    – Klokka var allerede litt over seks og det begynte å bli mørkt. Da jeg kom til stedet der hunden var, var det mørkt og jeg fant ikke hunden, selv om WeHunt viste at hunden var der. Det viste seg senere at jeg hadde gått bare noen få meter unna. Jeg ga opp og dro tilbake til hytta der jeg overnattet. Neste morgen dro jeg for å lete igjen, og da fant jeg hunden. Den var skutt, og det var et enormt hull rett mellom øynene, forteller Aslaksen.

    – Det første jeg tenkte på da jeg så det, var at det må ha vært en elg tyv i området og at hunden hadde funnet den. Heldigvis tok jeg en kaffepause og ble ikke med hunden, ellers kunne jeg også kanskje blitt skutt, sier Aslaksen alvorlig til Ávvir

    Aslaksen tok hunden med seg til hytta der han ringte politiet.

    Hunden ble funnet om lag 2,5 kilometer fra bilveien. Stedet ligger cirka to mil fra Karasjok, mot Lakselv. Politiet oppfordrer publikum som vet noe til å ta kontakt med dem. Dette skrev Ávvir