Hopp til innhold

Sametinget likestiller seks av ni samiske språk med norsk

– Det er spesielt at man skal bli så glad over noe når man er 29, sier språkforkjemper Katarina Barruk.

Katarina Barruk i Karasjok.

UMESAMISK: Katarina Barruk er artist og språkforkjemper fra Storuman i Sverige.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Under åpningen av Sametingets plenumsmøte i forrige uke fortalte artisten om hvor viktig umesamisk er for henne og om kampen for språket.

Noen dager senere vedtok Sametingets plenum å anerkjenne både ume,- pite,- og skoltesamisk.

NRK forklarer

Ume- og pitesamisk

Ume- og pitesamisk

Umesamisk

Umesamisk er et sterkt truet samisk språk. I 2007 var det bare 10 personer som snakket språket, og alle var over 65 år.

Ume- og pitesamisk

Umesamisk fremtid

Både Katarina Barruk og faren hennes, Henrik, regnes som viktige bærere av umesamisk språk.

Henrik har skrevet bøker på umesamisk, mens Katarina har valgt å lære seg språket, selv om hun kan snakke det med veldig få.

I tillegg lager hun musikk der hun synger på umesamisk. Kanskje du har sett henne på Lindmo?

Ume- og pitesamisk

Pitesamisk

I følge SNL er det rundt 30 mennesker igjen som snakker pitesamisk. Pitesamisk er kritisk truet i følge Unesco.

– Jeg fulgte med på streamen hele dagen og jeg gråt da jeg så hva de gjorde og at man anerkjenner historien, sier Barruk.

Tre lovfestede samiske språk i Norge

Av de ni samiske språkene er lule-, sør- og nordsamisk offisielle språk i Norge.

Sameloven slår fast at de er likestilte med norsk.

President Silje Karine Muotka på sametingets talerstol.

Sametinget i plenum behandlet forrige uke nye endringer i sameloven og språkregler.

Foto: Mona Solbakk / NRK

Sametingsrådet har tidligere foreslått å lovfeste også pite-, ume-, og skoltesamisk som offisielle språk i Norge. Det fikk de ikke medhold for av staten.

Til tross for at de ikke er lovfestet skal Sametinget nå likevel regne disse språkene som offisielle i Norge.

Les også Tar tilbake slektens historie: – Farfars språk ble brukt til å fortelle hemmeligheter

Helena Isaksson og Simon Forsmark.

– Endelig

Selv om dette ikke skjer før i voksen alder får det Katarina til å se lysere på fremtiden.

Akkurat nå snur dette og det føles utrolig fint og viktig at de barna vokser opp får vokse opp i en annen virkelighet enn jeg gjorde. Det kjennes helt fantastisk, sier Barruk.

Katarina Barruk står foran en fargerik spraymalt vegg utenfor utestedet Blå i Oslo. På seg har hun en hvit jakke og brune bukser.

ALVORLIG: – Dette er et spørsmål om liv eller død, skal man leve eller ikke? sier Barruk.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

For Katarina var det historisk å høre umesamisk fra talerstolen og at det også ble sagt at de første bøkene som kom ut på samisk i Sápmi var på umesamisk.

– Når man sier sånne type ting så gir man min rett til min kultur og min historie tilbake til meg, sier hun.

– Bør likestilles

Daglig leder i den pitesamiske stiftelsen Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen synes det er sårt at pitesamisk ikke har status som et offisielt språk i Norge.

Stig Morten Kristensen

Daglig leder i den pitesamiske stiftelsen Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Jeg føler meg såret, jeg føler delvis sinne. Jeg føler meg egentlig som en representant for en gruppe som blir behandlet som et B-lag, sier Kristensen.

Hemnes kommune i Nordland ligger i det umesamiske språkområdet. Siden umesamisk ikke er lovfestet i Norge skiltes det på sørsamisk i kommunen.

Jørn Magnus Rivojen Langseth

Forkjemper for umesamisk språk og kultur, Jørn Magnus Rivojen.

Foto: Privat

– Jeg forventer at staten retter opp det urettferdige som er begått mot ume,- pite-, og skoltesamisk og likestiller oss med de andre språkene, sier lederen i Hemnes Umesamiske forum, Jørn Magnus Rivojen.

Revitalisering

Sametinget påpeker viktigheten av at alle de samiske språkene omfattes av samme lovverk.

Rådsmedlem i Sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen forstår at det oppleves sårt at kun tre av de samiske språkene er lovfestet i Norge.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

– Det er et prinsipielt vedtak, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Foto: Árvu/Sametinget

– Det er forståelig, derfor har vi i Sametingsrådet lagt frem en sak der det står klart at pite-, ume-, og skoltesamisk blir regnet av Sametinget som offisielle språk på norsk side. Det er et klart prinsipielt vedtak, sier Mikkelsen.

Men for en av veldig få brukere av språket umesamisk, er vedtaket vel så viktig som prinsipielt.

– Jeg har jo samme rettigheter som alle andre samer, samme rettigheter til mitt språk og kultur, samme menneskeverd og rett til min identitet. Så det er viktig at Sametinget forstår det, avslutter Katarina Barruk.

Les også – Skal språket overleve, må det også være aktuelt og kult

Katarina Barruk med sølje og samisk hårpynt foran en mikrofon.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK