Hopp til innhold

Sametinget likestiller seks av ni samiske språk med norsk

– Det er spesielt at man skal bli så glad over noe når man er 29, sier språkforkjemper Katarina Barruk.

Katarina Barruk i Karasjok.

UMESAMISK: Katarina Barruk er artist og språkforkjemper fra Storuman i Sverige.

Foto: Ellinor Skartland / NRK

Under åpningen av Sametingets plenumsmøte i forrige uke fortalte artisten om hvor viktig umesamisk er for henne og om kampen for språket.

Noen dager senere vedtok Sametingets plenum å anerkjenne både ume,- pite,- og skoltesamisk.

NRK forklarer

Ume- og pitesamisk

Ume- og pitesamisk

Umesamisk

Umesamisk er et sterkt truet samisk språk. I 2007 var det bare 10 personer som snakket språket, og alle var over 65 år.

Ume- og pitesamisk

Umesamisk fremtid

Både Katarina Barruk og faren hennes, Henrik, regnes som viktige bærere av umesamisk språk.

Henrik har skrevet bøker på umesamisk, mens Katarina har valgt å lære seg språket, selv om hun kan snakke det med veldig få.

I tillegg lager hun musikk der hun synger på umesamisk. Kanskje du har sett henne på Lindmo?

Ume- og pitesamisk

Pitesamisk

I følge SNL er det rundt 30 mennesker igjen som snakker pitesamisk. Pitesamisk er kritisk truet i følge Unesco.

– Jeg fulgte med på streamen hele dagen og jeg gråt da jeg så hva de gjorde og at man anerkjenner historien, sier Barruk.

Tre lovfestede samiske språk i Norge

Av de ni samiske språkene er lule-, sør- og nordsamisk offisielle språk i Norge.

Sameloven slår fast at de er likestilte med norsk.

President Silje Karine Muotka på sametingets talerstol.

Sametinget i plenum behandlet forrige uke nye endringer i sameloven og språkregler.

Foto: Mona Solbakk / NRK

Sametingsrådet har tidligere foreslått å lovfeste også pite-, ume-, og skoltesamisk som offisielle språk i Norge. Det fikk de ikke medhold for av staten.

Til tross for at de ikke er lovfestet skal Sametinget nå likevel regne disse språkene som offisielle i Norge.

Les også Tar tilbake slektens historie: – Farfars språk ble brukt til å fortelle hemmeligheter

Helena Isaksson og Simon Forsmark.

– Endelig

Selv om dette ikke skjer før i voksen alder får det Katarina til å se lysere på fremtiden.

Akkurat nå snur dette og det føles utrolig fint og viktig at de barna vokser opp får vokse opp i en annen virkelighet enn jeg gjorde. Det kjennes helt fantastisk, sier Barruk.

Katarina Barruk står foran en fargerik spraymalt vegg utenfor utestedet Blå i Oslo. På seg har hun en hvit jakke og brune bukser.

ALVORLIG: – Dette er et spørsmål om liv eller død, skal man leve eller ikke? sier Barruk.

Foto: Jonna Dunfjeld-Mølnvik / NRK

For Katarina var det historisk å høre umesamisk fra talerstolen og at det også ble sagt at de første bøkene som kom ut på samisk i Sápmi var på umesamisk.

– Når man sier sånne type ting så gir man min rett til min kultur og min historie tilbake til meg, sier hun.

– Bør likestilles

Daglig leder i den pitesamiske stiftelsen Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen synes det er sårt at pitesamisk ikke har status som et offisielt språk i Norge.

Stig Morten Kristensen

Daglig leder i den pitesamiske stiftelsen Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Jeg føler meg såret, jeg føler delvis sinne. Jeg føler meg egentlig som en representant for en gruppe som blir behandlet som et B-lag, sier Kristensen.

Hemnes kommune i Nordland ligger i det umesamiske språkområdet. Siden umesamisk ikke er lovfestet i Norge skiltes det på sørsamisk i kommunen.

Jørn Magnus Rivojen Langseth

Forkjemper for umesamisk språk og kultur, Jørn Magnus Rivojen.

Foto: Privat

– Jeg forventer at staten retter opp det urettferdige som er begått mot ume,- pite-, og skoltesamisk og likestiller oss med de andre språkene, sier lederen i Hemnes Umesamiske forum, Jørn Magnus Rivojen.

Revitalisering

Sametinget påpeker viktigheten av at alle de samiske språkene omfattes av samme lovverk.

Rådsmedlem i Sametingsrådet Mikkel Eskil Mikkelsen forstår at det oppleves sårt at kun tre av de samiske språkene er lovfestet i Norge.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen

– Det er et prinsipielt vedtak, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Foto: Árvu/Sametinget

– Det er forståelig, derfor har vi i Sametingsrådet lagt frem en sak der det står klart at pite-, ume-, og skoltesamisk blir regnet av Sametinget som offisielle språk på norsk side. Det er et klart prinsipielt vedtak, sier Mikkelsen.

Men for en av veldig få brukere av språket umesamisk, er vedtaket vel så viktig som prinsipielt.

– Jeg har jo samme rettigheter som alle andre samer, samme rettigheter til mitt språk og kultur, samme menneskeverd og rett til min identitet. Så det er viktig at Sametinget forstår det, avslutter Katarina Barruk.

Les også – Skal språket overleve, må det også være aktuelt og kult

Katarina Barruk med sølje og samisk hårpynt foran en mikrofon.

Korte nyheter

  • Guovdátjin la ruhtabáhtso

    Árran julevsáme guovdásj Ájluovtan la jårggålam millijåvnnåvuollájbáhtsov ruhtabáhtsuj.

    Guovdátjin la vargga akta millijåvnå badjelbátso.

    2023-ruhtalågo vuoset 987 487 kråvnå badjelbátson, ja jage åvddåla lij 1 475 477 millijåvnå vuollájbáhtson.

    Ruhtbátsujn máksá åvdep massemav, mij ij la gåbtjåduvvam.

    Vuododum direkterra Beate Ráhka-Knutsen subtsas NuorttaSálto avijssaj oajvvesivva la gå li nahkam maŋedim prosjevtajt tjadádit.

    – Miján li læhkám gålmmå maŋedim prosjevta, guokta dájs li tjadáduvvam jagen 2023 – E-åhpadus ja gietjav julevsáme mánájgirje almodime. Maŋemus prosjækta, Bååstede, tjadáduvvá dán jage. Mij lip organisasjåvnån buoragit barggam, ållu buorre láhkáj, tjuottjot direkterra.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Háliidit rahpat ruvkke Stihkenis Ruoŧas

    Västerbottena Leanastivra galgá fas cealkit oainnuset ruvkerahpamii Stihkenis Jámtties, čállá SVT Sápmi. Peter Hjorth, Vilhelmina Mineral AB hoavda, dadjá ahte fitnodat lea ođđa ohcamušas váldán vuhtii boazoealáhusa.

    Earret eará galget dušše roggat dálvet ja fievrrideapmi galgá dahkkot Norgga bokte. Guovllu čearut vuosttildit ruvkke go oaivvildit ruvkke čuohcá boazodollui. Lea Báktedoaimmahat mii dahká dan loahpalaš mearrádusa.

  • Gånågis Harald (87) hæhttu binnebut barggat

    Gånågis Harald la væddjám ja la uddni ruoptus virggáj boahtám. Åvddålijguovlluj viertti sån huoman binnebut barggat, diedet gånågisviesso.

    Gånågisá álldara diehti binneduvvá barggodåjma ihkeven ájggáj.

    Dijmmá lij sujna 431 barggodåjma.

    Gånågis galggá hájn dåjmadit ietjas konstitusjåvnålasj bargo, tjåhkanimijt ja audiensajt Slåhtan dållat ja vuolgget almulasj guossidimijda rijka miehtáj.

    Dat la vargga gáktsa vahko dan maŋŋela gå gånågis Harald skihppáj loaben Malaysian, ja skihppijvieso sisi tjáleduváj.