Tar tilbake slektens historie: – Farfars språk ble brukt til å fortelle hemmeligheter

– Det ligger veldig nært mitt hjerte og min familie. Det er så mange følelser koblet til dette språket, som det ikke går an å beskrive, sier Simon Forsmark (33).

Språket han snakker om er umesamisk. Det står på Unescos liste over verdens mest truede språk.

Han er en av 10 personer som nylig fullførte en treårig utdanning i umesamisk ved Samernas Utbildningscentrum i Jåhkåmåhkke/Jokkmokk i Sverige.

– Dette er min måte å ta tilbake en del av historien til vår familie. Å fortsette å bære det videre, og gjenoppdage min historie, er viktig for meg, sier han.

I Norge er det få som snakker språket, men situasjonen for umesamisk er litt bedre i Sverige.

Kuttet båndene til det umesamiske

Simon har i dag ikke noen i sin nærmeste familie som snakker umesamisk. Dette på tross av at besteforeldre snakket språket.

Han har nylig fått vite hvorfor det ble slik.

På tettstedet Bergnäs (Giertsjávrrie på umesamisk), som ligger mellom Sorsele og Ammarnäs i Sverige, bestemte de eldre seg i 1925 for at de skulle slutte å snakke samisk til sine barn.

– Det var en skam å være same og de ville at barna skulle slippe problemer, forklarer han.

Ble brukt til å fortelle hemmeligheter

Simon er stolt over at han er med på å bevare farfars språk.

– I 1925 var min farfar 14 år. Han kunne jo språket. Og min pappas eldre søsken har hørt noen umesamiske uttrykk under sin oppvekst. Det har jeg fått høre nå, når de har fått vite at jeg tar tilbake vårt språk. Det er heftig, sier Simon.

Det var kun i veldig spesielle tilfeller det ble gjort unntak fra dette «språkforbudet», etter 1925, forteller Simon:

– Fra det året ble det kun snakket umesamiske om noen skulle dele en hemmelighet, eller hvis det var problemer, sier han.

• Les også: Kongen delte ut samisk språkpris til en produktiv kunnskapsformidler

– Vekker til livet forfedrenes stemme

Det finnes lite statistikk over brukere av samiske språk. Noen vil si at det totale antallet som snakker umesamisk fortsatt er et tosifret tall.

Andre har kanskje litt mer optimistiske anslag.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen gleder seg over den gruppen som nå har fullført kurset i Sverige.

– Det at antallet personer som kan umesamisk nå øker med ti personer, er ikke mindre enn formidabelt. Det er en økning på flere titalls prosent, sier Mikkelsen, som selv snakker lulesamisk.

Han er mektig imponert over Helena, Simon og deres kurskamerater som nå har fått bevis for sine kunnskaper i umesamisk.

– Språket er våre forfedres stemme. Og jeg vil si til alle som snakker samisk og som ønsker å lære det, at det er en utrolig viktig innsats i videreføring av kulturen de er med på, sier Mikkelsen.

– Å kjenne seg hel som menneske

Helena Isaksson (63), en av Simons kurskamerater, føler også et ansvar for å bevare språket.

– Jeg vil si at Simon og jeg er modige, som gjør dette på det jeg vil si skjelvende ben. Kanskje vi kan inspirere andre. Det viktigste steget er jo å våge å bruke språket, sier hun.

Helena legger ikke skjul på at kurset i perioder har gitt utfordringer.

– Det hender noen ting med meg som menneske. Jeg kjenner på at jeg gjør dette også for mine foreldres skyld. Begge foreldrene mine er døde, men jeg rakk å intervjue min mor. Hun fortalte at det var en skam å være same.

63-åringen er glad for at hun trosset forfedrenes valg om å la språket forsvinne.

For henne handler det nå om å kjenne seg hel som menneske.

– Når vi vet at noen ting er tatt ifra oss, som språket, så er det utrolig helbredende å ta det tilbake. Jeg vil si at dette er livsviktig for meg. Det styrker min samiske identitet, sier Helena.

Se Simon og Helena snakke umesamisk: