Hopp til innhold

Lærere beklager juling til samiske elever

Samiske barn ble mobbet og banket av både lærere og elever. Nå beklager Utdanningsforbundet at lærere fornorsket.

V6LfUEcS0qc

MISTET SPRÅK; Samiske barn ble tvunget til å forlate samisk og lære seg norsk (Illustrasjon).

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

– Som leder av Norges største lærerorganisasjon vil jeg i dag beklage den urett som norske lærere har påført den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen.

Det sier Steffen Handal som er leder i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet lister i beklagelsen opp noen eksempler på den fysiske og psykiske volden norske lærere utførte mot samiske barn.

  • Noen ble dratt i ørene
  • Noen ble slått
  • Latterliggjøring
  • Opplevd skam
  • Tap av språk og kultur
Leder, Utdanningsforbundet

LEDER BEKLAGER; Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal beklager fornorskningen som lærere gjennomførte på samiske barn.

Foto: Utdanningsforbundet / Stig Weston

– Det ble brukt fysisk straff i situasjoner der barna hadde brukt enten samisk, kvensk eller finsk, sier Steffen Handal.

– Alvoret såpass stort

Utdanningsforbundet beklager etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske urett begått mot samer, kvener og skogfinner, kom med sin konklusjon.

– Alvoret er såpass stort at vi mener det er riktig å komme med en beklagelse. For å få frem sannheten bør vi gi en unnskyldning slik at læreprofesjonen kan lære, uttaler Handal til NRK.

Utdanningsforbundets leder peker på at det var lærere og prester som sto fremst i arbeidet med å fornorske samer.

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer rapport til Stortinget.

SANNHET TIL FOLKET; Sannhets- og forsoningskommisjonen har avdekket alvorlig forhold mellom samiske barn og lærere, mener Utdanningsforbundet. Den profilerte KrF politikeren Dagfinn Høybråten ledet kommisjonen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ifølge forbundet dokumenterer Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport hvordan lærere jobbet for at samiske og kvenske elever skulle forlate eget språk, sin identitet og levesett for å bli mest mulig lik majoritetsbefolkningen.

LES; Det var ulovlig å være Agnete

Den verste fornorskningstiden varte fra 1850-tallet frem til moderne tid.

– Dette må vi beklage, sier Steffen Handal.

– Vi har ant at det har vært eksempler på dette. Men vi har ikke visst at det er så omfattende, så systematisk, beklager leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Les også: Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet

Endre opplæring nå

I fremtiden mener lederen av forbundet at det er flere medisiner som vil hjelpe i forsoningsarbeidet.

  • Lærere må ta et selvstendig ansvar for å gjøre etiske vurderinger i arbeidet sitt, slik at ikke overtramp skjer.
  • Alle barn i Norge må ha opplæring i samiske kulturuttrykk.

Opp gjennom de siste tiårene, har det oppstått bråk når opplæring på grunnskolen skal endres for å få med samiske perspektiv. Det tror Utdanningsforbundets leder kan skje også i fremtiden.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

SPÅR BRÅK; Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet og har stått i streik i 2022. Han mener endringer i skolesystemet vil føre til uro, men at det er nødvendig.

Foto: Tore Skaar / Utdanningsforbundet

– Endringer vil ikke skje uten bråk. Det vil bli støy og uro, advarer Steffen Handal.

LES OGSÅ; Per Arnfinn levde med frykten for å bli avslørt som same

Han tror det vil oppstå grupperinger som vil forsøke å hindre en utvikling fra dagens skolenivå.

– Grupperinger vil si at «dette er ikke viktig for våre barn». Dette vil kunne skje også nå, sier han.

Krenking over hele Sapmi

Sametingsrådet i Sametinget er glad for at Utdanningsforbundet kommer med en beklagelse.

Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen sier det har foregått krenking over hele det samiske området.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er ansvarlig for språk i sametingsrådet.

RIKTIG MED BEKLAGELSE; Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) i Sametingsrådet mener det er korrekt i en sannhets- og forsoningsprosess å komme med en unnskyldning for å kunne gå videre.

Foto: Kenneth Hætta

En unnskyldning er helt sentralt viktig på det nåværende tidspunkt, sier Mikkelsen. Han peker på at Sannhets- og forsoningskommisjonen nylig har levert sin rapport, og da er dette første steg i å anerkjenne det som har skjedd.

Han mener også at det kan komme til et skifte for opplæring av samiske elever fremover.

– Politisk sett er det økt forståelse nå, sier han.

LES; Fikk beskjed om å ikke snakke samisk

– Mangler i skoleverket

Mikkel Eskil Mikkelsen peker på at det er manglende kunnskap om samiske rettigheter, samiske samfunnsspørsmål generelt, også i skoleverket.

Det er et stort potensial for å øke kunnskapen om, og forståelsen av det samiske samfunnet i skoleverket, sier Mikkelsen.

Med over 190.000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon og den desidert største i utdanningssystemet.

Korte nyheter

  • Dansekritikerpris to år på rad: – En befestelse av sterkt kunstnerskap

    Dagbladets teateranmelder, Hedda Fredly, fikk æren av å overrekke Dansekritikerprisen 2023.

    Prisen gikk i år til koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Dermed har Elle Sofe Sara fått denne prisen for andre år på rad.

    Dette er svært imponerende, mener Fredly.

    – Det hender jo at noen får denne prisen flere ganger, men det er jo en befestelse av hvor sterkt dette kunstnerskapet er, og hvor berørt kritikere og publikum, blir, sier Fredly.

    I fjor fikk Sara Dansekritikerprisen for forestillinga «Vástádus eana. The answer is land».

    Forestillingen «Birget- ways to deal, ways to heal» handler blant annet om fornorskningspolitikken.

    Fredly tror at en slik danseforestilling når ut til publikum på en annen måte enn en politisk debatt gjør.

    – Det er på grunn av hele formen på forestillingen. At man tør å gå bort fra det verbale. Det er kroppene som får snakke. Kroppslige erfaringer er veldig tydelige på scenen.

    – Og at publikum også innlemmes i forestillinga gjennom ritualer, at man får en kroppslig forståelse av tematikken selv, sier hun.

    .

    Hedda Fredly
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Kritiker-bálkkašupmi «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhussii

    Elle Sofe Sara, Joar Nango ja Carte Blanche vuite dan nu gohčoduvvon Dansekritikerprisen - maid sii geat árvvoštallet dánsun- ja eará lávdedáiddačájáhusaid geigejit jahkásaččat.

    Bálkkašumi ožžot sii «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa ovddas.

    Čájáhussii lea earret eará maid sámi komponista Anders Rimpi bidjan jienaid ja musihka.

    Diibmá vuittii Elle Sofe Sara seamma bálkkašumi «Vástádus eana» čájálmasa ovddas

    «Birget; Ways to deal, ways to heal» čájáhusa fáddá lea dat hástaleaddji gaskavuođat mat dál leat sámiid ja dáža njunuš stivrejeaddjiid gaskka.

    Go dáiddárat barge dáinna čájáhusain, de lei Duohtavuođa- ja soabahankommišuvdna gárvemin iežas barggu. Heahkkasáhka servodagas lei maid Alimusrievtti duopmu Fovse-áššis, ja dat vuohki movt ráđđehus lea bargan áššiin maŋŋá go duopmu bođii.

    Bálkkašumi geigemis deattuhedje Kritikerlaget árvvoštallit ahte čájáhus earret eará lea duostil, go lahkona váttisvuođaid ođđa vugiin. Seammás dat lea gelddolaš ja ivdnás čájáhussan soabadeami birra.

    Kritikerlaget lea searvi mas dáidda-,musihkka-,girjjálašvuođa-, teáhter ja dánsun- ja lávdedáidda árvvoštallit Norggas leat miellahttun.

    Fra Birget av Carte Blanche
    Foto: Øystein Haara
  • Dansekritikerpris til forestilling om fornorskningspolitikken

    I dag ble det klart at koreograf, regissør, og kunstner Elle Sofe Sara, kunstneren Joar Nango og Carte Blanche får Dansekritikerprisen 2023.

    De vinner prisen for forestillinga «Birget- ways to deal, ways to heal».

    Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans.

    Den samiske komponisten Anders Rimpi har stått for forestillingas elektroniske komposisjoner.

    Utgangspunktet for stykket er forholdet mellom det norske og det samiske, et forhold som av mange oppleves både komplisert og betent.

    Arbeidet med forestillinga skjedde parallelt med innspurten av rapportarbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen – en rapport som nå foreligger.

    Kritikerlagets Seksjon for teater, musikk og dans deler årlig ut en Teaterkritikerpris, en Musikkritikerpris og en Dansekritikerpris.

    I begrunnelsen for årets Dansekritikerpris står det (ekstern lenke):

    «Kunst kan formidle temaer på en mer umiddelbar, engasjerende og nyansert måte enn politisk debatt, og det er årets vinner av Kritikerprisen for dans et lysende eksempel på. Om forestillinga er det blitt sagt at den er menneskelig og nestekjærlig, at den «tør å nærme seg det vanskelige på en forfriskende måte» og at den er ei «fascinerende, fargesterk forestilling om forsoning»

    Dette er andre år på rad Elle Sofe Sara vinner prisen. I fjor mottok hun pris for forestillinga Vástádus Eana.

    Nestleder i styret for Carte Blanche, Suzanne Bjørneboe og forestillingens komponist, Anders Rimpi, tok imot prisen på vegne av alle som står bak forestillinga.

    – For kompaniet er det stor stas og bli stemt fram av dere kritikere som den største kunstneriske prestasjonen innenfor dans i 2022-2023, med en forestilling som betyr så mye for kompaniet, sa Bjørneboe under overrekkelsen av prisen.

    Sara og Nango hadde ikke anledning til komme til Oslo til prisoverrekkelsen.

    Elle Sofe Sara hadde følgende hilsen i forbindelse med prisen:

    – Det er spesielt å se hvordan forestillinga utvikler seg, og hvordan den på sin måte berører klimaet som er i dag mellom det samiske og norske samfunnet. Det er fortsatt et menneskerettighetsbrudd 712 dager etter høyesterettsdommen.

    Suzanne Bjørneboe og Anders Rimpi mottar Dansekritikerprisen 2023
    Foto: Mette Ballovara / NRK