Hopp til innhold

Lærere beklager juling til samiske elever

Samiske barn ble mobbet og banket av både lærere og elever. Nå beklager Utdanningsforbundet at lærere fornorsket.

V6LfUEcS0qc

MISTET SPRÅK; Samiske barn ble tvunget til å forlate samisk og lære seg norsk (Illustrasjon).

Foto: Sverre A. Børretzen / NTB

– Som leder av Norges største lærerorganisasjon vil jeg i dag beklage den urett som norske lærere har påført den samiske, kvenske og skogfinske befolkningen.

Det sier Steffen Handal som er leder i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet lister i beklagelsen opp noen eksempler på den fysiske og psykiske volden norske lærere utførte mot samiske barn.

  • Noen ble dratt i ørene
  • Noen ble slått
  • Latterliggjøring
  • Opplevd skam
  • Tap av språk og kultur
Leder, Utdanningsforbundet

LEDER BEKLAGER; Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal beklager fornorskningen som lærere gjennomførte på samiske barn.

Foto: Utdanningsforbundet / Stig Weston

– Det ble brukt fysisk straff i situasjoner der barna hadde brukt enten samisk, kvensk eller finsk, sier Steffen Handal.

– Alvoret såpass stort

Utdanningsforbundet beklager etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen for å granske urett begått mot samer, kvener og skogfinner, kom med sin konklusjon.

– Alvoret er såpass stort at vi mener det er riktig å komme med en beklagelse. For å få frem sannheten bør vi gi en unnskyldning slik at læreprofesjonen kan lære, uttaler Handal til NRK.

Utdanningsforbundets leder peker på at det var lærere og prester som sto fremst i arbeidet med å fornorske samer.

Sannhets- og forsoningskommisjonen leverer rapport til Stortinget.

SANNHET TIL FOLKET; Sannhets- og forsoningskommisjonen har avdekket alvorlig forhold mellom samiske barn og lærere, mener Utdanningsforbundet. Den profilerte KrF politikeren Dagfinn Høybråten ledet kommisjonen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Ifølge forbundet dokumenterer Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport hvordan lærere jobbet for at samiske og kvenske elever skulle forlate eget språk, sin identitet og levesett for å bli mest mulig lik majoritetsbefolkningen.

LES; Det var ulovlig å være Agnete

Den verste fornorskningstiden varte fra 1850-tallet frem til moderne tid.

– Dette må vi beklage, sier Steffen Handal.

– Vi har ant at det har vært eksempler på dette. Men vi har ikke visst at det er så omfattende, så systematisk, beklager leder av Utdanningsforbundet Steffen Handal.

Les også Knallhard dom fra Sannhetskommisjonen: – Noen vil bli rystet

Endre opplæring nå

I fremtiden mener lederen av forbundet at det er flere medisiner som vil hjelpe i forsoningsarbeidet.

  • Lærere må ta et selvstendig ansvar for å gjøre etiske vurderinger i arbeidet sitt, slik at ikke overtramp skjer.
  • Alle barn i Norge må ha opplæring i samiske kulturuttrykk.

Opp gjennom de siste tiårene, har det oppstått bråk når opplæring på grunnskolen skal endres for å få med samiske perspektiv. Det tror Utdanningsforbundets leder kan skje også i fremtiden.

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

SPÅR BRÅK; Steffen Handal er leder i Utdanningsforbundet og har stått i streik i 2022. Han mener endringer i skolesystemet vil føre til uro, men at det er nødvendig.

Foto: Tore Skaar / Utdanningsforbundet

– Endringer vil ikke skje uten bråk. Det vil bli støy og uro, advarer Steffen Handal.

LES OGSÅ; Per Arnfinn levde med frykten for å bli avslørt som same

Han tror det vil oppstå grupperinger som vil forsøke å hindre en utvikling fra dagens skolenivå.

– Grupperinger vil si at «dette er ikke viktig for våre barn». Dette vil kunne skje også nå, sier han.

Krenking over hele Sapmi

Sametingsrådet i Sametinget er glad for at Utdanningsforbundet kommer med en beklagelse.

Rådsmedlem Mikkel Eskil Mikkelsen sier det har foregått krenking over hele det samiske området.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er ansvarlig for språk i sametingsrådet.

RIKTIG MED BEKLAGELSE; Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) i Sametingsrådet mener det er korrekt i en sannhets- og forsoningsprosess å komme med en unnskyldning for å kunne gå videre.

Foto: Kenneth Hætta

En unnskyldning er helt sentralt viktig på det nåværende tidspunkt, sier Mikkelsen. Han peker på at Sannhets- og forsoningskommisjonen nylig har levert sin rapport, og da er dette første steg i å anerkjenne det som har skjedd.

Han mener også at det kan komme til et skifte for opplæring av samiske elever fremover.

– Politisk sett er det økt forståelse nå, sier han.

LES; Fikk beskjed om å ikke snakke samisk

– Mangler i skoleverket

Mikkel Eskil Mikkelsen peker på at det er manglende kunnskap om samiske rettigheter, samiske samfunnsspørsmål generelt, også i skoleverket.

Det er et stort potensial for å øke kunnskapen om, og forståelsen av det samiske samfunnet i skoleverket, sier Mikkelsen.

Med over 190.000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon og den desidert største i utdanningssystemet.

Korte nyheter

  • – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá prográmmajt

    Sáme giellateknologijja rahtjá teknologijjavidnudagáj vuosstij

    Giellaguoradalle ja giellabargge mielas digitála åvddånahttem vaddá sihke máhttelisvuodajt ja hásstalusájt álggoálmmukgielajda.

    Divvun la sáme duollatjállemdárkástusáv ja boallobievdev dahkam, valla stuorra teknologijjavidnudagá e prográmmajt rabá sáme giellateknologijjaj.

    – Gássjelisvuohta la ahte dá stuorra teknologijjavidnudagá e rabá sijá software-prográmmajt ja masjijnajt sámegiellaj. Nav ahte mij dahkap sáme giellateknologijjav, valla mij ep oattjo dav prográmmajda majt ulmutja adni bæjválattjat, javllá gielladutke Inga Lill Sigga Mikkelsen, gut barggá Divvunin sáme giellateknologijjajn.

    Mikkelsena mielas viertti máhttet gielav adnet jus giella galggá bissot.

    – Dat dahká má ahte mij gudi lip sámegielaga, mij ep besa adnet iehtjama gielajt gå mij adnep digitála ræjdojt. Ja dat la huj alvos ássje, gå jus mijá giela galggi liehket bisso ja giela boahtteájgen, de vierttip mij máhttet adnet dajt juohkka ájnna oasen iellemis.

    Álggoálmmukgiellabargge Canadan ja New Zealandan aj hásstalusáj vásedi sijá álggoálmmukgielaj hárráj, ja giela e gávnnu duola dagu boallobievdijn.

    – Vuojnáv moadda hásstalusájt. Álggoálmmukgiela e vargga internehtan gávnnu, javllá Aiyana Twigg, guhti l gielladutke Canadan.

    Divvun la tjadádam tjåhkanimijt Googleijn ja Microsoftajn.

    – Tjåhkanime li læhkám hávsske ja buorre. Gássjelisvuohta la gå tjåhkanime maŋŋela ij mige sjatta, javllá Divvun-juohkusa jådediddje Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google ja Microsoft vásstedi NRK:aj e-påsta baktu.

    – Midjij la ájnas gájka máhtti ietjasa gielav nehtan låhkåt ja tjállet, aj sámegiellaj. Mijá ájggomus la avta biejve doarjjot gájka gielajt ålles væráldin. Dát la barggo mij la jådån, ja dálla gávnnuji badjelasj 100 giela, tjállá Google guládallamdirekterra Sondre Renander.

    – Prográmma ma åvddåla dagáduvvin datåvråjda e desti dåjma, ja applikasjåvnnååvddånahtte hæhttuji aj ietjasa applikasjåvnåjt sirddet balvvaj (nehtaj), tjállá Microsoft guládallamdirekterra Pekka Isosomppi.

    Divvun vásstet návti li dahkam. Valla balvvaversjåvnnå ij la sæmmi buorre dagu dárogiellaj ja ieŋŋilsgiellaj.

  • Samisk språkteknologi møter utfordringer med teknologigigantene

    Språkforskere og -arbeidere mener at den digitale utviklingen både gir muligheter og utfordringer for urfolksspråk.

    Divvun har laget samisk stavekontroll og tastatur, men de store teknologifirmaene åpner ikke opp helt for samisk språkteknologi.

    – Problematikken er at de store teknologiselskapene ikke åpner sine software-programmer og maskiner for samiske språk. Vi lager samisk språkteknologi, men får ikke det implementert i programmer som folk bruker til daglig, sier overingeniør i UiT Inga Lill Sigga Mikkelsen, som jobber med samisk språkteknologi i Divvun.

    Mikkelsen mener at man må kunne bruke språket om det skal være levende.

    – Det gjør at vi samiskspråklige ikke får bruke språket vårt når vi bruker digitale verktøy. Dette er en veldig alvorlig sak, for hvis våre språk skal ha en fremtid så må vi kunne bruke språket i alle aspekter av livet vårt.

    Urfolksspråkarbeidere fra Canada og New Zealand møter også utfordringer for deres urfolksspråk.

    – Jeg ser mange utfordringer. For det første, så er urfolksspråk nesten ikke representert på nett. Dette inkluderer blant annet sosiale medier og tastaturer. Veldig mange urfolksspråk har ikke tastaturer, og mangler derfor representasjon, sier Aiyana Twigg, som er språkforsker i Canada.

    Divvun har hatt møter med Google og Microsoft.

    – Møtene i seg selv har vært trivelige og positive. Problemet har vært at etter møtene skjer det ikke noe mer, sier leder for Divvun-gruppen Sjur Nørstebø Moshagen.

    Google og Microsoft svarer NRK per epost.

    – For oss er det viktig at alle kan lese og skrive sitt språk på nett, inkludert samisk. Vi har en ambisjon om å en dag kunne støtte alle verdens språk. Dette er et stadig pågående arbeid, og vi har nå over 100 språk tilgjengelig, skriver kommunikasjonsdirektør i Google Sondre Renander.

    – Programvarer som tidligere ble laget for
    datamaskiner, vil ikke lenger fungere,og applikasjonsutviklere må også flytte applikasjonene sine til skyen, skriver kommunikasjonsdirektør i Microsoft Pekka Isosomppi.

    Divvun svarer at de har gjort dette. Men at skyversjonen ikke er like bra som på for eksempel norsk og engelsk.

  • Stuorradikki digaštallamis: – Dárbbašuvvojit lasi sámegielat bargit veahkkeásahusain

    Stuorradiggi dohkkehii ikte buoridanplána dasa movt eastadit ja dustet mánáid illastemiid ja veahkaválddálašvuođa bearrašiin.

    Stuorradikki digaštallamis maid deattuhuvvui ahte veahkkeásahusain, gos dábálaččat gártet dustet dákkár áššiid, dárbbašuvvojit lasi bargit geat máhttet sámegiela.

    Olgešbellodaga Anne Kristine Linnestad muittuhii ahte váilot sámegielat politiijat ja sámegielat heahteveahkkebargit ieš guđet ge dearvvašvuođasurggiin.

    – Easkka dalle ožžot sámit ge dohkálaš bálvalusa namuhuvvon veahkkebargiin, go dat máhttet sámegiela ja dovdet sámi kultuvrra, logai Linnestad ievttá digaštallamis.

    Su bellodatustit, Erlend Svardal Bøe, ges deattuhii ahte ráđđehus berre hoahpuhit mánáidviesuid ásahemiid davvin.

    Dál gártet ain olu mánát, geat dárbbašit veahki maŋŋá go lea vásihan veahkaválddálašvuođa ja illastemiid, guhkes gaskkaid johtit lagamus mánáidvissui, nu gohčoduvvon barnehus dárogillii, muittuhii son.

    Stuorradikkis lei muđuid stuorra ovttaoaivilvuohta go meannudedje plána.

    Stuorradiggi mearridii maid ovttajienalaččat ahte ráđđehus galgá ásahit mánáide ge seammalágan beaivvát ala (akutt) dustehusa, mii rávisolbmuide fállojuvvo go sii leat vásihan veagalváldima.

    Stortinget
    Foto: Tore Ellingseter / NRK