Hopp til innhold

Amanda vil gi det samiske språket til sine barn

– Det som skuffer meg mest er at fikk høre at jeg ikke hadde noen slags rettigheter til å lære meg samisk. Det gjør fortsatt vondt i hjertet mitt, sier hun.

Lågå julevsámegiellaj.

Amanda Reidunsdatter Sandvoll

Amanda Reidunsdatter Sandvoll lærer seg samisk ved å lime bilder og skrive tekster selv.

Foto: privat

– Mine barn skal ha pitesamisk som førstespråk, sier Amanda Reidunsdatter Sandvoll.

Det er én av drømmene til tjueåringen når det er snakk om tiltak for det pitesamiske språket.

Den unge kvinnen har målene klare, og sier at hennes barn ikke skal få oppleve det samme som hun selv.

– Om jeg får hjelp til å lære språket gjennom kursing, da tror jeg det vil være mulig, sier den unge kvinnen som er glad for det pågående arbeidet med revitalisering av pitesamisk språk.

Sametinget har nylig gjennomført tre seminarer om utvikling og muligheter for tre samiske språk som ikke står så sterkt i Norge; pitesamisk, umesamisk og skoltesamisk. En ser på muligheter for å revitalisere disse språkene på norsk side, og hvilke tiltak som må igangsettes.

I bunn for seminarene er rapportene som Sametinget la frem.

Sametinget vil i samarbeid med de ulike språkmiljøene følge opp utredningene for å se på hvilke tiltak som kan igangsettes, heter det i rapportene.

Sametingets plenum anerkjente i desember 2018 språkstrategien Giellalokten – Sametingets strategier for samiske språk. I forhold til dette skal Sametinget kartlegge dagens situasjon for ume-, pite- og skoltesamisk, og se på hva som kan bidra til å øke bruken av språkene.

Såret i hjertet

Amanda Reidunsdatter Sandvoll fulgte seminaret om det pitesamiske språket via nett.

Reidunsdatter Sandvoll savner mulighetene som kunne vært til del for å få lære seg pitesamisk på grunnskolenivå og på videregående skoles nivå.

– Det som skuffer meg mest er da jeg gikk i femte klasse, og fikk høre at jeg ikke hadde noen slags rettigheter til å lære meg samisk. Det gjør fortsatt vondt i hjertet mitt.

Blir rørt

Daglig leder i det pitesamiske senteret Duoddara Ráfe, Stig Morten Kristensen, har i flere år jobbet med å blåse liv i pitesamisk språk på norsk side. Kristensen blir rørt når han får høre unge folk som vil lære seg pitesamisk.

Stig Morten Kristensen

Stig Morten Kristensen er kjempeglad for at arbeidet med å blåse liv i pitesamisk på norsk side allerede gir resultater.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK Sápmi

– Jeg blir så glad. Det er jo dette som er språkrevitalisering i praksis, sier han og lover at Amanda sin drøm skal gå i oppfyllelse.

Alltid et spørsmål om penger

I følge rapportene er mulighetene for å revitalisere de mindre samiske språkene til stede, men det igjen avhenger av at finansieringen er på plass. Med de betingelsene på plass tror Kristensen muligheten for å få dette til er store.

– Politisk vilje må sikte inn på økonomiske virkemidler. Dette koster nok, og det er nok en utfordring for Sametinget.

Virkelig positivt

– Dette er jo en virkelig positivt fra Amandas side, og vi behøver flere slike som henne som vil lære seg sitt egen samiske språk, og gjenopplive det.

Det sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen når han får høre om Amanda Reidunsdatter Sandvoll sine ønsker.

Mikkel Eskil Mikkelsen.

Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen mener finansiering ikke skal være til hinder for å lære seg samisk.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Mikkelsen viser til den fremlagte rapporten, og det arbeidet som måtte følge med en slik rapport.

– Det er vel ingen hemmelighet at det er utfordringer knyttet til det å gjenopplive et språk som få behersker i dag. Når det, nær sagt, ikke finnes verken språkressurser eller språkbrukere på norsk side, da er det særlig utfordrende. Da må man også støtte seg til språkmiljøene som selv også må være med på å revitalisere et språk. Fra Sametingets side kan vi ikke gjøre det alene.

– Og Sametinget skal ikke sette noe i veien for et slikt flott arbeid videre, sier sametingsråden.

Forventninger til Sametinget

Amanda Reidunsdatter Sandvoll håper Sametinget er til hjelp for å gi henne muligheter til å lære seg det språket hun har lengtet etter.

Amanda Reidunsdatter Sandvoll

Nå forventer Amanda Reidunsdatter Sandvoll at Sametinget kommer skikkelig på banen.

Foto: privat

– Jeg stoler på Sametinget. Og når jeg til høsten skal stemme i sametingsvalget, da går min stemme til dem som vil verne om, og utvikle de mindre samiske språkene. Det er jo en verdi i alle språk. Og jeg tror at min avdøde bestefar ville være stolt av meg om han hadde sett hva jeg kjemper for.

Her kan du lese Sametingets rapport om pitesamisk språk på norsk side, og forslag på tiltak.

Her er Sametingets rapport om umesamisk språk på norsk side, og hvilke tiltak som kan igangsettes

Her kan du lese Sametingets kartlegging og strategier for det skoltesamiske språket i Norge.

Les saken på samisk her.

Korte nyheter

  • Vandring i samiske landskap med artisten Katarina Barruk

    Lulesamisk kirkeliv i Den norske kirke inviterer mandag 17. juni til vandring i Hamarøys samiske landskap.

    Vandringen går til helleren Lappkjerka ved Kaldvågen.

    Underveis i vandringen blir det rom for både stillhet og samtale, og ved bålplassen blir det servert gáhkko og kaffe, skriver Facebooksiden Julevsáme girkkoiellem om arrangementet.

    Det blir også musikk av den umesamiske artisten Katarina Barruk og musikeren Arnljot Nordvik.

    Arrangementet inngår i Bodø 2024s delprosjekt European Cabins of Culture, der de sammen med Den Norske Turistforening og Nordlandsruta presenterer turisthytter og turdestinasjoner i Nordland, som forvandles til bittesmå kulturhus der kunstnere og artister får skape et kulturelt program ute i Nordlandsnaturen.

    Lappkjerka i Hamarøy
    Foto: Johnny Andersen / NRK
  • Sametinget besøker pitesamisk område

    Tirsdag 6. og onsdag 7. mai skal Sametinget reise rundt i pitesamisk område i Nordland og ha dialogmøter med pitesamiske institusjoner for å høre mer om hvilke utfordringer de har.

    Sametingsråd Maja Kristine Jåma skal sammen med politisk rådgiver Nils Ante Eira besøke Dållågádden Villmarkscamp i Tollådalen i Beiarn, Adde Zetterquist Kunstgalleri og Nordland nasjonalparksenter på Storjord i Saltdal og bedriften til Margareth og Lennart Ranbergs fra Moen, og ha dialogmøter med Torill og Knut Sivertsen og styret i Salto Bihtesamiid Searvi/Salten Pitesamiske Forening.

    De skal også ha møter med pitesamisk senter Duoddara ráfe, Saltfjell reinprodukter, ordfører i Fauske Marlen Rendall Berg (Sp), foreningen Pitesamisk Museum, Duokta reinbeitedistrikt og Ballvatn reinbeitedistrikt.

    Pitesamiske bygninger ved Nordland nasjonalparksenter
    Foto: Sander Andersen / NRK
  • Dielddanuoris ođđa sátnejođiheaddji

    Vuosaárgga váljejuvvui sápmelaš Dielddanuori sátnejođiheaddjin njealjji mánnui, Dielddanuoris Mátta-Romssas, go sátne­jođiheaddjii ii sáhte doaibmat sátnejođiheaddjin go seammás lea fága­ovddas­vástideaddjiin el-fidnodagas.

    Dielddanuori sátne­jođiheaddji Robin Ridderseth lea miesse­mánu 6. beaivves gitta čakčamánu 4. beaivve rádjai sátne­jođiheaddji ámmáha virgelobis. Duogáš dása lea go El bearrái­geahčču ii dohkket ahte son ollesáigge bárggus sátne­jođiheaddji, seammás go son lea fága ovddas­vástideaddji elektrihkkár­fitnodagas.

    Ridderseth lohká iežaset dál ohcat earáid fága­ovddas­vástideaddji bargui, muhto lohká váttisin gávdnat olbmuid dákkár bargui.

    Gielddaid oktasašlihttu, KS lea maid geahčadeamen rihkku go El-bearráigeahčču mearrádus olbmoš­vuoigat­vuođaid go Ridderseth ii beasa doaibmat sátne­jođiheaddjiin.

    Máŋŋebárgga rájes doaibmá Odd-Are Hansen sátne­jođiheaddjin. Son ii loga politihkka rievdat, muhto son áigu atnit erenomážit sámi áššiid čálmmis.

    Robin Ridderseth, Odd-Are Hansen
    Foto: Mathis Eira / NRK