Filmpremierene som ble stoppet av nyhetene

Mandag ble det besluttet at NRK-serien «Gutta på skauen», som skulle lanseres i april, er utsatt til høsten.

Serien tuller med norske motstandsmenn under krigen, og akkurat nå passer det dårlig med slike bilder fra TV-ruta.

– Vi har valgt å utsette serien fordi omstendighetene gjør det vanskeligere å sende en humordramaserie fra andre verdenskrig akkurat nå, sier redaksjonssjef i NRK Humor, Christina Rezk Resar.

Også storsatsingen «Kampen om Narvik» er utsatt nok en gang, først grunnet pandemien og produksjonsutfordringer, deretter på grunn av usikkerhet knyttet til de økonomiske hjelpemidlene filmen var avhengig av for å lansere.

Nå er det krig i Ukraina, og markedsføring av en krigsfilm kan oppfattes både provoserende og støtende, skriver filmens produsent Aaberge i Nordisk Film i en e-post til NRK.

– Å kjøre større kampanjer med bomber, soldater i kamp og en sivilbefolkning som lider vil kunne opprøre mer enn å engasjere, forteller Aaberge.

Han er langt fra den eneste filmprodusenten som har besluttet å sette kunsten på vent fordi virkeligheten blir for lik.

Store nyhetshendelser har opp gjennom historien satt en stopper for mange kinopremierer, under følger noen av dem.

«Vildmænd»

I den danske filmen «Vildmænd» fra 2021, følger vi familiefaren Martin, som i et forsøk på å kurere en form for midtlivskrise, flykter fra familien og inn i den norske fjellheimen for å leve ut livet som villmann.

For å jakte som sine forfedre bærer Martin pil og bue på ryggen.

I en nyhetsmelding 14. oktober 2021 ser Nordisk Film Distribution seg nødt til å skrive følgende: «likheten mellom filmen og gårsdagens tragedie, er helt tilfeldige.»

I et tragisk sammentreff blir fem personer drept i Kongsberg 13. oktober. Gjerningsmannen tar blant annet i bruk pil og bue i angrepene.

Distributøren av «Vildmænd» utsetter derfor premieren med begrunnelsen at det er behov for å bearbeide hendelsene i Kongsberg før filmen slippes på kino.

– Vil føles vanskelig for noen

Et halvt år senere, 22. april 2022, er det nå klart for kinopremieren her i Norge, og ifølge programdirektør Christin Berg i Nordisk Film Kino AS, har hendelsene kommet nok på avstand til at de synes det er forsvarlig å vise filmen.

– Kongsberg-saken er ikke lengre i nyhetsbildet og føles såpass fjern for oss. Men for dem som er rammet vil det være vanskelig uansett.

Berg tror folk reagerer veldig ulikt på hva de synes er «lang nok» tid etter en nyhetshendelse.

– Det vil til enhver tid finnes bøker, teaterstykker eller filmer som vil føles vanskelig for noen. Sånn er jo kunsten.

«Made in France»

I januar 2015 blir Paris og regionen Île-de-France rammet av en rekke terrorangrep.

7. januar tar væpnede, maskerte menn seg inn i redaksjonslokalene til magasinet «Charlie Hebdo» og dreper til sammen 12 personer, blant dem åtte ansatte og to politifolk.

I dagene som følger er det flere skyteepisoder og gisselsituasjoner i regionen som ender i åtte nye dødsfall, hvorav tre gjerningsmenn som sto bak angrepene.

Noen måneder tidligere, i oktober 2014, blir teamet bak thrilleren «Made in France» ferdige med sine opptak i Paris.

Historien tar for seg journalisten Sam som bestemmer seg for å dykke dypere ned i årsaken til at en økende andel misfornøyde ungdommer trekkes mot islamistiske ekstremistgrupper. Han infiltrerer en gruppe med fire unge som har fått i oppgave å danne en jihadist-celle som skal destabilisere sentrum av Paris.

Skremmende aktuell, men ved lansering tidlig i 2015 blir det umulig for teamet bak filmen å gå videre med promoteringen, og de utsetter lanseringen til november samme år.

– Det ble en helt vill historie, noen ganger har man virkelig følelsen av at en film kan være forhekset, sier filmens produsent Clément Miserez til NRK.

Paris rammet av terror på ny

Samme dag som filmens plakater med bilde av et kalashnikov-våpen inni Eiffeltårnet blir plastret opp på byens mange T-banestasjoner, blir Paris på nytt rammet av terror.

I en rekke koordinerte angrep ulike steder i byen 13. november 2015 blir 130 personer drept, 90 av dem under en konsert ved arenaen Bataclan.

– Jeg så angrepet på Stade de France på TV, og ringte regissøren med en gang og spurte om han hadde sett hva som foregikk. Vi fulgte så med på nyhetene sammen, og på dette tidspunktet var vi så sjokkerte over hva som skjedde at vi ikke hadde mange tanker om filmen, sier Miserez.

Fokuset blir nå på å få ned plakatene for filmen for ikke å skremme folk, og det tar ikke lang tid før teamet bestemmer seg for at denne filmen aldri skal ut på kino.

Filmen får istedenfor en stille lansering på strømmetjenesten til kanalen TF1 januar året etter.

– Vi hadde god innsideinformasjon fra fransk politi da historien til filmen ble utarbeidet, men at det skulle bli så lik virkeligheten er vanskelig å skulle se for seg. Jeg håper jeg aldri opplever det igjen, sier Miserez.

– Vi er rett og slett spenningsmettet

– Når vi ser krig i alle kanaler, er det naturlig at vi ønsker å slippe det på underholdningsnivå.

Det skriver psykolog Cecilie Benneche i en e-post til NRK. Hun jobber mye mer følelsenes kraft, og har blant annet skrevet boka «Hva føler du nå?»

Hun forklarer det med at vi rett og slett er «mettet på spenning».

– Når vi står midt oppe i en nyhetshendelse har vi ikke nok distanse til temaet at det blir spennende på en god måte.

Fiksjon er til for å gi oss en form for glede, understreker hun.

– Og skrekkblandet fryd betyr at vi blir redde under trygge omgivelser, omtrent som i en berg-og-dal-bane. Vi vet at vi er sikre, men det kiler i magen.

Hun siterer den britiske filosofen Edmund Burke som blant annet er kjent for utsagnet: «Terror is a passion which always producers delight when it does not press too close.»

– Han var inne på noe viktig. Når terroren kommer for nær oss, slutter den å skape glede. Dette vet filmskapere.

«Django Unchained»

Regissør Quentin Tarantino må flere ganger svare for bruken av de mange brutale voldsskildringene i westernfilmen «Django Unchained».

Han forsvarer det med at virkelighetens hendelser fra den faktiske slavetiden var «mye verre».

Samme uke som filmen skal lanseres på amerikanske kinolerreter, blir også teamet bak filmen og resten av verden, innhentet av at virkelighetens grusomheter noen ganger overgår fiksjonen.

14. desember 2012 skyter og dreper 20 år gamle Adam Lanza 27 personer ved en barneskole i Newtown, Connecticut.

Skolemassakren ved Sandy Hook ryster hele verden, og det blir raskt klart at det ikke er ei tid for å vise voldsfilmer på kino.

Premieren i Los Angeles blir erstattet med en visning for skuespillerne og teamet bak filmen, mens publikum får se den på kino noen uker senere.

«Vi må snakke om Kevin»

Unggutten Kevin viser sadistiske trekk i filmen «Vi må snakke om Kevin», som moren Eva begynner å frykte.

Like før sin 16-årsdag begår Kevin grufulle handlinger ved en skole, og massakren i filmen vekker vonde assosiasjoner til de virkelige hendelsene fra 22. juli-terroren her hjemme.

77 mennesker blir 22. juli 2011 drept i to ulike terrorangrep, først på Regjeringskvartalet i Oslo sentrum og senere på Utøya i Hole kommune.

Historien om Kevin, selv om den er fiktiv, virker for nær da distributøren SF Norge beslutter å utsette premieren på filmen i Norge denne høsten.

Filmen kommer på kino mars året etter.

«V for Vendetta»

Den maskerte karakteren «V» er en frihetskjemper som søker politiske endringer i filmen «V for Vendetta». Historien er basert på tegneserieromanen med samme navn av Alan Moore og David Lloyd.

«V» starter en revolusjon da han bomber to kjente landemerker i London og tar over radiobølgene, styrt av regjeringen, hvor han ber sine medborgere om å reise seg mot tyranni og undertrykkelse.

Filmingen blir avsluttet i juni 2005 og skal etter planen lanseres på den symbolske dagen 5. november samme år, men sommeren blir ingen god oppkjøring til filmer om bomber og terror.

Tidlig om morgenen 7. juli 2005 reiser fire unge menn inn til London med en plan om å terrorisere hovedstadens innbyggere i en rekke angrep på ulike mål rundt om i byen.

I løpet av dagen blir 52 personer drept og hundrevis skadet i den verste terroraksjonen på britisk jord.

I august uttaler serieskaper Lloyd at: «Jeg ser hvordan en mulig utvikling av hendelser i løpet av de neste månedene kan gjøre det vanskelig for denne filmen å bli presentert og akseptert i England. Men jeg tror det er ei veldig viktig tid for denne filmen å bli sett».

Utsettelsen av den opprinnelige premieren skal ifølge noen kilder også skyldes ekstra jobb med etterarbeidet av filmen, men det er liten tvil om at terrorangrepene i London fortsatt føles for nær for det britiske filmpublikummet høsten 2015.

Filmen kommer til slutt ut i mars 2006.

«Phone Booth»

Manusforfatter Larry Cohen uttaler i oktober 2002 at: «En film er meningsløs sammenlignet med virkelighetens hendelser».

Hans psykologiske thriller «Phone Booth» om en mann som blir holdt gissel i en telefonkiosk av en snikskytter, er i utgangspunktet klar for kinolerretet i november samme år.

Men høsten 2002 blir Washington D.C. rammet av en rekke tilfeldige drap av to snikskyttere som terroriserer området i flere uker.

En film om en snikskytter er plutselig ikke like smakfullt å lansere, og blir derfor utsatt i et halvt år. Filmen får sin premiere i april 2003.

Den virkelige historien om snikskytterne i Washington D.C. blir også senere filmatisert i en amerikansk dokumentarserie fra 2019.

«Collateral Damage»

I oktober 2001 er ikke verden ennå ikke klar for spenningsfilmer om terrorbomber i USA, heller ikke Arnold Schwarzeneggers «Collateral Damage».

Filmen tar for seg historien om brannmannen Gordy som utsettes for en tragedie når hans kone og sønn blir drept av en terroristbombe og hans påfølgende jakt på terroristene.

Plakater for filmen er å se fram til 10. september 2001, med påskriften «Hva ville du gjort om du mistet alt?»

11. september skjer det som få vil glemme, terrorangrepene på tvillingtårnene i World Trade Center står igjen som en historisk hendelse.

19 flykaprere deltar i terroren som tar livet av nær tre tusen mennesker under angrepene i New York, på Pentagon-bygningen i Washington D.C. og i Shanksville i Pennsylvania.

Naturlig nok utsetter Arnold Schwarzenegger og resten av teamet premieredatoen.

Men selv med utsettelser blir filmen mottatt med mye avsky fire måneder etter, spesielt blant dem som har opplevd 11. september-angrepene på nært hold. Noen mener blant annet at det er «dårlig smak» å bruke likheten fra terroren som en del av promoteringen av filmen.

Flere filmer blir i denne tiden endret eller utsatt på grunn av terroren.

«View from the top» handler om flyvertinnen Donna som jobber seg oppover i en rekke flyselskaper, og om livet i lufta. Ifølge distributøren Miramax er ikke publikum klar for en komedie om luftfart. Filmen blir utsatt og kommer på kino et og et halvt år etter.

«Big trouble» blir promotert stort foran premieredatoen 21. september 2001, men må imidlertid utsettes på bakgrunn av komiske scener som tar for seg smuglingen av en kjernefysisk bombe om bord på et fly. Filmen kommer ut sju måneder senere.

Actionkomedien «Bad company» blir også utsatt flere måneder, fordi historien blant annet dreier seg rundt en kriminell som planlegger å bombe stasjonen Grand Central i New York.

«American Psycho»

Sex- og voldshandlinger i den satiriske grøsseren «American Psycho» gir brått nye assosiasjoner etter at to små jenter blir voldtatt og drept i bymarka Baneheia i Kristiansand på kvelden 19. mai 2000.

Filmen skal etter planen ha Norgespremiere i Kristiansand uka etter drapene, men kinosjef Petter Benestad avlyser visningen.

Filmanmelder Knut Holt skriver i Fædrelandsvennen at «den umiddelbart gav meg vonde assosiasjoner».

Psykolog: – Redde for å fremstå lite empatiske

– Når kunstneren gir oss sin bit av virkeligheten, kan vi kjenne oss igjen samtidig som vi har nok distanse til å ikke bli emosjonelt overveldet, skriver psykolog Benneche.

Hun kaller det «kunstens psykologiske funksjon: den omformer virkeligheten slik at vi kan tåle den.»

Men ganske riktig så er det slik at spenningen kan gå over til redsel når ting begynner å ligne for mye på virkeligheten.

– Når det er krig i våre nærområder, er ikke slike filmer spennende på «den riktige måten». For mange kjennes det feil og kanskje til og med umoralsk å la seg underholde av dem.

Hun tror filmskapere er redde for å fremstå lite empatiske om de turer fram med fiksjon som ligner for mye på virkeligheten i ei tid med terror, krig eller andre store nyhetshendelser.

– Samtidig tror jeg at interessen for slike filmer vil være liten, og at filmskaperne må beregne markedet.