Hopp til innhold
Anmeldelse

Sanselige fremtidsfortellinger

En frodig og spektakulær utstilling med et sterkt innslag av lek og opplevelse.

Fra utstillingen «The Future is _____.» ved Trondheim kunstmuseum
Foto: Lili Zaneta / Trondheim kunstmuseum
Kunst

«The Future is _____.»

Trondheim kunstmuseum

24. september 2022 – 5. mars 2023

Et vakuumpakket menneske, en slags tivolivogn som lar deg kjenner hvordan det er å henge opp ned, og en kunstner som tilbyr et glimt av din egen fremtid gjennom tarotstokken.

Dette er noen av de eksentriske og ukonvensjonelle opplevelsene i utstillingen «The Future is _____.» på Trondheim Kunstmuseum. Utstillingen, som på forskjellige måter fokuserer på kjønnsmangfold, markerer at Skeivt kulturår går mot sin slutt.

Det første som møter oss, er en veldig skjerm der ordene «The Future is _____.» står skrevet. Som besøkende kan jeg, på et lite tastatur, skrive inn min egen visjon om hva fremtiden vil bringe.

Ordet jeg skriver kommer opp på skjermen, samtidig som det blir lagret sammen med alle andre forslag. Når utstillingen er over, vil museet ha et omfattende kartotek over publikums ulike fremtidsscenarioer.

Nye, svimlende perspektiver

I annen etasje stiger man opp i en installasjon utformet av kunstnergruppen Ride 1.

Installasjonen består av to jernbaneskinner på 12 meter og en liten metallvogn som likner på en mellomting mellom en tivoliattraksjon og en anleggsmaskin.

Fra utstillingen «The Future is _____. » ved Trondheim kunstmuseum

AKTIV DELTAKELSE: I noe som ligner en tivoliattraksjon, kan publikum spenne seg fast og foreta en reise som varer i akkurat 60 sekunder.

Foto: Lili Zaneta / Trondheim kunstmuseum

På hver side av vognen blinker rød- og blålys. Her kan du spenne deg fast og foreta en reise som varer i akkurat seksti sekunder. Vognen dreier langsomt rundt sin egen akse, slik at du flere ganger blir hengende med hodet ned.

Kanskje er det et bilde på hvordan vi sitter fanget i vår egen lille forestillingsboks, låst i et forutbestemt spor? Eller kanskje handler det om å være tvunget til å se virkeligheten fra andre og uvante perspektiver.

Trykk for brystet

I rommet innenfor får vi oppleve Lawrence Malstafs verk «Shrink» fra 1995. En performance der en ung person henger inne i en gjennomsiktig pose av plast med en slange som suger luften ut, slik at plasten slutter tett om kroppen.

Mens jeg besøker museet, er det en kvinne som skaper dette dypt urovekkende bildet. Hun beveger seg langsomt og med store anstrengelser. En tynn slange pumper inn det hun trenger av oksygen.

Det er noe embryoaktig ved dette bildet. Den tilsynelatende frittsvevende kroppen inne i en pose, puster i takt med noe større, og som er fullstendig prisgitt denne livsnerven som bringer surstoff.

Fra utstillingen «The Future is _____.» ved Trondheim kunstmuseum

KLAUSTROFOBISK: Det er en vakker og klaustrofobisk opplevelse å se på performancen «Shrink». Jeg får lyst til å berge personen ut av den kvelende plasten. Performancen kan oppleves i museet femten ganger i løpet av utstillingsperioden, med både kvinnelige og mannlige utøvere.

Foto: Lili Zaneta / Trondheim kunstmuseum

Selv om jeg får forsikringer om at hun ikke lider noen nød, er det nesten uutholdelig å stå og se på. Jeg får et ubehagelig trykk for brystet, og får lyst til å springe frem og redde henne ut av den kvelende plasten.

Kanskje handler også dette verket om å kjenne seg fanget i en altfor trang rolle, eller fastlåst til et bilde noen andre har definert.

Et glimt av fremtiden

Det er vanskelig å skulle si noe om fremtiden. Vi har sett filmskapere forsøke seg mange ganger med ville science fiction-forestillinger.

I filmen «Back to The Future» fra 1985 reiser karakteren Marty McFly, i Michael J. Fox' skikkelse, frem til 2015. Der er det flyvende biler i gatene og mye som er svært høyteknologisk, men beskjeder sendes fortsatt per faks.

Ingen vet hva fremtiden bringer, men gjennom alle tider har det vært mennesker som hevder at de kan se ting før de skjer. Det være seg i en krystallkule, en håndflate, i kaffegruten eller i tarotstokken.

Stig Sjölund, Tarot 2 (2022)

SPÅR FREMTIDEN: «Tarot 2» (2022) er et av tarotkortene Stig Sjölund bruker i sitt kunstprosjekt.

Foto: Christina Undrum Andersen / Trondheim kunstmuseum

Den svenske kunstneren Stig Sjölund spiller videre på denne forestillingen i sitt prosjekt «New Age Express».

Dette er en performance han har gjennomført i mange kunstinstitusjoner i verden siden 1990-tallet, hvor han leser besøkendes fremtid ved hjelp av tarotstokkens keltiske kors.

Det er imidlertid litt uklart for meg om dette fra kunstnerens side er et ektefølt forsøk på å utføre spådomskunst eller om det er ment som en harselas med tarot som et new age-fenomen.

Sansning og overgivelse

Noe av det fineste i utstillingen er den sveitsiske kunstneren Pippilotti Rists mektige videoinstallasjon. Her kan man legge seg ned på gulvet og hengi seg til det fargerike og flytende filmverket «Stir Heart, Rinse Heart» (2004).

Fra utstillingen «The Future is _____.» ved Trondheim kunstmuseum

FARGERIKT: I Pipilotti Rists verk «Stir Heart, Rinse Heart» fra 2004 kan man legge seg ned på gulvet og hengi seg til det vakre skyggespillet på veggen.

Foto: Lili Zaneta / TRONDHEIM KUNSTMUSEUM

Det er et verk som forsøker å hensette betrakteren i en tilstand av ren sansning og overgivelse. De duvende bildene, som ikke alltid er like lette å tyde, skaper en sanselig og meditativ atmosfære. Den ene videoinstallasjonen består av vakre skyggespill på veggen.

Disse er skapt ved hjelp av enkle plastgjenstander, som emballasje, en eggeholder fra et kjøleskap, en sliten engangshanske og en syntetisk kniplingsduk, lagt oppå en projektor.

Jeg kunne sittet der inne i det magiske, ulmende mørket i en evighet.

«The Future is _____.» er opplevelsesrik og leken. En veldig fin utstilling for barn og unge som i svært stor grad inviterer til aktiv deltakelse.

«Dette er en utstilling vi aldri kommer til å glemme», konkluderte mine 13 år gamle døtre etter opplevelsen. Og det må jeg virkelig si meg enig i.

Fra utstillingen «The Future is _____.» ved Trondheim kunstmuseum

OPP NED: I opp ned-rommet er alt snudd på hodet, også kunsten. Fra venstre «Monte San Giuliamo, Sicilien» (1908) av Harald Krohg Stabell, «Mellom dag og natt. Lofoten» (1894) av Otto Sinding, «Måneskinnslandskap med sjø og bjerketrær» av Lars Hansen, «Aprilsne, Lillehammer» (1918) av Harald Krohg Stabell.

Foto: LILI ZANETA / Tronheim kunstmuseum

Hei!

Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz«Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.

Kulturstrøm

  • Britney Spears inngår forlik med faren sin

    Popstjerna har inngått eit forlik med faren sin Jamie Spears, meir enn to år etter at ei rettsavgjerd avslutta verjeordninga som har gitt han kontroll over livet hennar. Det melder CNN.

    Sidan verjeordninga vart avslutta, har Britney Spears og faren vore i retten fleire gonger i samanheng med advokathonorar og skuldingar om upassande oppførsel under verjeordninga. Far hennar har heile tida motsett seg skuldingane.

    Vilkåra for forliket er ikkje offentleggjort, men advokatane til Spears stadfestar forliket til CNN.

    (FILES) US singer Britney Spears arrives for the premiere of Sony Pictures' "Once Upon a Time... ...
    Foto: AFP
  • Girl in Red med historisk milepæl

    Ho er den første norske kvinnelege artisten som har fått éin milliard strøymingar på ein song på strøymetenesta Spotify.

    Det er låten «we fell in love in october» som har bikka éin milliard, ifølgje VG. Låten blei gjeve ut i 2018.

    Marie Ulven Ringheim, som ho eigentleg heiter, seier til avisa at ho synest det er veldig gøy at ei låt som ho har skrive, produsert, miksa og mastra har resonnert så mykje.

    Girl in Red
    Foto: ANNA KURTH / AFP
  • «Victoria må dø» vant publikumspris

    Den norske filmen «Victoria må dø» vant publikumsprisen under årets Barnefilmfestival i Kristiansand.

    «Mounted Games» av Karen Houge vant årets pitchekonkurranse og «Smerteterskel» stakk av med prisen for beste kortfilm.

    Festivalsjef Cathrine Sordal forteller i en pressemelding at det har blitt vist 83 filmer fra 42 land under årets festival.

    Barnefilmfestivalen har i år delt ut 10 ulike filmpriser. Her kan du lese om alle vinnerne.