Et vakuumpakket menneske, en slags tivolivogn som lar deg kjenner hvordan det er å henge opp ned, og en kunstner som tilbyr et glimt av din egen fremtid gjennom tarotstokken.
Dette er noen av de eksentriske og ukonvensjonelle opplevelsene i utstillingen «The Future is _____.» på Trondheim Kunstmuseum. Utstillingen, som på forskjellige måter fokuserer på kjønnsmangfold, markerer at Skeivt kulturår går mot sin slutt.
Det første som møter oss, er en veldig skjerm der ordene «The Future is _____.» står skrevet. Som besøkende kan jeg, på et lite tastatur, skrive inn min egen visjon om hva fremtiden vil bringe.
Ordet jeg skriver kommer opp på skjermen, samtidig som det blir lagret sammen med alle andre forslag. Når utstillingen er over, vil museet ha et omfattende kartotek over publikums ulike fremtidsscenarioer.
Nye, svimlende perspektiver
I annen etasje stiger man opp i en installasjon utformet av kunstnergruppen Ride 1.
Installasjonen består av to jernbaneskinner på 12 meter og en liten metallvogn som likner på en mellomting mellom en tivoliattraksjon og en anleggsmaskin.
På hver side av vognen blinker rød- og blålys. Her kan du spenne deg fast og foreta en reise som varer i akkurat seksti sekunder. Vognen dreier langsomt rundt sin egen akse, slik at du flere ganger blir hengende med hodet ned.
Kanskje er det et bilde på hvordan vi sitter fanget i vår egen lille forestillingsboks, låst i et forutbestemt spor? Eller kanskje handler det om å være tvunget til å se virkeligheten fra andre og uvante perspektiver.
Trykk for brystet
I rommet innenfor får vi oppleve Lawrence Malstafs verk «Shrink» fra 1995. En performance der en ung person henger inne i en gjennomsiktig pose av plast med en slange som suger luften ut, slik at plasten slutter tett om kroppen.
Mens jeg besøker museet, er det en kvinne som skaper dette dypt urovekkende bildet. Hun beveger seg langsomt og med store anstrengelser. En tynn slange pumper inn det hun trenger av oksygen.
Det er noe embryoaktig ved dette bildet. Den tilsynelatende frittsvevende kroppen inne i en pose, puster i takt med noe større, og som er fullstendig prisgitt denne livsnerven som bringer surstoff.
Selv om jeg får forsikringer om at hun ikke lider noen nød, er det nesten uutholdelig å stå og se på. Jeg får et ubehagelig trykk for brystet, og får lyst til å springe frem og redde henne ut av den kvelende plasten.
Kanskje handler også dette verket om å kjenne seg fanget i en altfor trang rolle, eller fastlåst til et bilde noen andre har definert.
Et glimt av fremtiden
Det er vanskelig å skulle si noe om fremtiden. Vi har sett filmskapere forsøke seg mange ganger med ville science fiction-forestillinger.
I filmen «Back to The Future» fra 1985 reiser karakteren Marty McFly, i Michael J. Fox' skikkelse, frem til 2015. Der er det flyvende biler i gatene og mye som er svært høyteknologisk, men beskjeder sendes fortsatt per faks.
Ingen vet hva fremtiden bringer, men gjennom alle tider har det vært mennesker som hevder at de kan se ting før de skjer. Det være seg i en krystallkule, en håndflate, i kaffegruten eller i tarotstokken.
Den svenske kunstneren Stig Sjölund spiller videre på denne forestillingen i sitt prosjekt «New Age Express».
Dette er en performance han har gjennomført i mange kunstinstitusjoner i verden siden 1990-tallet, hvor han leser besøkendes fremtid ved hjelp av tarotstokkens keltiske kors.
Det er imidlertid litt uklart for meg om dette fra kunstnerens side er et ektefølt forsøk på å utføre spådomskunst – eller om det er ment som en harselas med tarot som et new age-fenomen.
Sansning og overgivelse
Noe av det fineste i utstillingen er den sveitsiske kunstneren Pippilotti Rists mektige videoinstallasjon. Her kan man legge seg ned på gulvet og hengi seg til det fargerike og flytende filmverket «Stir Heart, Rinse Heart» (2004).
Det er et verk som forsøker å hensette betrakteren i en tilstand av ren sansning og overgivelse. De duvende bildene, som ikke alltid er like lette å tyde, skaper en sanselig og meditativ atmosfære. Den ene videoinstallasjonen består av vakre skyggespill på veggen.
Disse er skapt ved hjelp av enkle plastgjenstander, som emballasje, en eggeholder fra et kjøleskap, en sliten engangshanske og en syntetisk kniplingsduk, lagt oppå en projektor.
Jeg kunne sittet der inne i det magiske, ulmende mørket i en evighet.
«The Future is _____.» er opplevelsesrik og leken. En veldig fin utstilling for barn og unge som i svært stor grad inviterer til aktiv deltakelse.
«Dette er en utstilling vi aldri kommer til å glemme», konkluderte mine 13 år gamle døtre etter opplevelsen. Og det må jeg virkelig si meg enig i.
Hei!
Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Nasjonalmuseet, eller 22. juli-minnestedet på Utøykaia. Les gjerne også anmeldelsene av «Floker av tråd og tau» av Magdalena Abakanowicz, «Meditasjoner over Dantes Inferno» av Håkon Bleken og «LOL – Humor i norsk kunsthistorie» ved Haugar i Tønsberg. Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2023.